45.000 flere nordmenn tjener dårlig

Antall lavtlønte med en heltidsjobb har økt de siste to årene.

I 2023 var det 338.000 lavtlønte i Norge. I 2025 hadde dette tallet økt til 383.000.

Nå er én av fem heltidsansatte under lavlønnsgrensa, ifølge de siste tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

LO varsler grep

Det betyr at 45.000 nye arbeidstakere har havnet i kategorien for hva som er en lav lønn. Det tilsvarer 19 prosent av alle som jobber heltid i Norge.

– Det viktigste er at dette er folk, ikke prosent og tall, sier forhandlingssjef Tone Faugli i LO til FriFagbevegelse.

– Vi skal prioritere og løfte bunnen av norsk arbeidsliv. Hvis ikke vil forskjellene fortsette å øke. Da kan vi fort få arbeidende fattige, påpeker Faugli.

Lavlønn er arbeidstakere som tjener mindre enn 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeidslønn i LO-NHO-området.

I 2025 var dette heltidsansatte som hadde en inntekt under 542.045 kroner i året.

Flere menn enn kvinner

Det er særlig arbeidstakere med lite utdanning og kort erfaring som er utsatt for å ha lav lønn. Blant de lavtlønte finner man også mange innvandrere.

Andelen lavtlønte er blitt høyere blant menn enn kvinner de to siste årene.

Se her:

Heltidsansatte kvinner:

• 144.000 i 2023

• 155.000 i 2024

• 163.000 i 2025

= Økning på 19.000

Heltidsansatte menn:

• 190.000 i 2023

• 202.000 i 2024

• 215.000 i 2025

= Økning på 25.000

Yrker med lav lønn

Her er lavlønn et problem, ifølge LO:

• I deler av privat sektor der få er fagorganiserte og det mangler tariffavtaler.

• Det gjelder særlig enkelte bransjer med mye deltid og midlertidige jobber framfor faste og hele stillinger.

Dette ble også bekreftet i lavlønnsutvalgets rapport.

Deler av privat sektor kan være ansatte med lav lønn i hoteller, restauranter, uteliv, butikker, kantiner, catering, frisørsalonger, hudpleie, bakere, renhold og barnehager.

– Vi må i enda større grad prioritere jobben med å organisere ansatte og kreve tariffavtaler for flere, slår Tone Faugli fast.

Helt konkret betyr det at forbundene i LO må gjøre en jobb for å verve og få på plass en tariffavtale for disse medlemmene.

– Vi vet at tariffavtaler virker, men de kommer ikke av seg selv. Tariffavtaler setter også en standard for de uorganiserte og bidrar til å løfte de laveste lønte, påpeker hun.

Stabil andel lavtlønte

Øystein Dørum, NHOs sjeføkonom sier at andelen lavtlønte i en periode på ti år –  fra 2015 til 2025 – har ligget på et relativt stabilt nivå.

– Dette viser hvordan lønnsoppgjørene våre fungerer. Fordi mye av lønnsforhandlingene skjer samlet, og fordi de med lavest lønn får egne tillegg, har lønnsveksten deres blitt ganske godt ivaretatt, sier Dørum til FriFagbevegelse.

Det er en generell holdning i NHO om at de sentrale tilleggene ikke må utgjøre en for stor del av rammen i lønnsoppgjørene.

Dørum mener at lønnsoppgjørene må gi rom for at det skal tas hensyn til forholdene på den enkelte arbeidsplass når de lokale lønningene skal fastsettes.

– Når en tilstrekkelig del av den økonomiske ramma i lønnsoppgjøret settes av lokalt, er det for å ta hensyn til lokale variasjoner i lønnsevnen mellom bransjer. Vi må ha noen ventiler for å håndtere ulikheter i bedriftenes lønnsomheter når lønnsutviklingen for brede grupper er lik over tid, mener han.

Konkurranseevne viktigst

Sjeføkonomen i NHO mener at utviklingen i 2022, 2023 og 2024 gikk i LOs favør.

– Vanligvis pleier rundt 20 prosent av lønnstilleggene i industrien å bli gitt sentralt, og resten lokalt. I de tre årene forskjøv det seg slik at rundt 40 prosent av tilleggene ble gitt sentralt, sier Dørum.

De lokale forhandlingene på bedriftene skal basere seg på fire kriterier – bedriftens lønnsomhet, framtidsutsikter, konkurransesituasjon og produktivitet.

Det mest vesentlige for NHO er at lønnsoppgjørene gir en inntektsvekst som sikrer bedriftenes konkurranseevne.

– Det må være samsvar mellom bedriftenes lønnsevne og lønnsvekst. Den norske modellen bygger på at lønnsforskjellene ikke skal bli for store over tid, sier han.

Bruker lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør er forbundsvist. Det betyr at det enkelte forbundet i LO forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale hver for seg.

LO ønsker å bruke oppgjøret til å prioritere lavlønnsbransjer og dermed bidra til reduserte lønnsforskjeller.

Det betyr høye generelle tillegg, ekstra økning av minstelønnssatsene og egne lavlønnstillegg.

– Forbundene kan bruke mange mekanismer på sine overenskomster. Den ene er å heve minstelønnssatsene mer enn det generelle tillegget. Vi vet også at garantiordninger hjelper. Det sikrer at de lavest lønte henger med i lønnsutviklingen, sier Tone Faugli.