Anne (47) er Norges første kommunalt ansatte helseinfluenser

– Har noen hørt om helseinfluenseren?

Friskis & Svettis-instruktøren lar spørsmålet henge noen sekunder over 35 morgenfriske trimmere i Håkons hall på Lillehammer.

Damen i rosa t-skjorte og matchende joggesko til høyre for instruktøren har allerede salens oppmerksomhet:

– Hei, jeg heter Anne og kommer fra Ringebu. Jeg jobber som kommunal helseinfluenser i seks kommuner og formidler blant annet lavterskeltilbud som kan få folk til å ta bedre vare på seg sjøl, begynner Anne Dalbak Evensen.

Så avbryter hun seg selv:

– Ja, og så tror sikkert alle her at jeg er godt gjennomtrent siden jeg er helseinfluenser, men det er faktisk ikke sikkert jeg er like sprek som dere, sier Anne og avslører at hun har lånt treningsbukse av ungene sine i anledning oppdraget: Å teste tilbudet til den ideelle idrettsforeningen Friskis & Svettis og spre budskapet om hva gruppetrening kan bety for helsa. 

Influenser-løsningen

Det begynte med en felles fagdag for kommunene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal om økende helseutfordringer i regionen. Hvordan skulle kommunen nå ut med helseinfo og ikke minst få innbyggerne interessert?

– Vi sendte ut masse god informasjon, men det var åpenbart ikke alltid det traff, sier Berit Aarnes, som er avdelingsleder for helse og mestring i Ringebu kommune.

Møtedeltakerne var enige om at de trengte en person som var flink til å formidle, ikke nødvendigvis en med tung helsefaglig kompetanse.

Noen turte til og med å si at mye kompetanse av og til kan være et hinder for formidling. Og noen lanserte tittelen «helseinfluenser».

– Det var ment som en spøk, men en influenser er jo egentlig en formidler. Og da vi fant ut at domenet «helseinfluenseren» var ledig, ble det plutselig mer enn en spøk, sier Aarnes.

En kurv med epler

En kurv med epler og et skilt med teksten «Vil du ha et eple, så bare ta!».

Anne Dalbak Evensen husker fortsatt bildet som dukket opp i facebook-feeden rett før jul i 2024.

– Det signaliserte snillhet, jeg liker snillhet.

Under bildet lå en stillingsutlysning. Overskriften var «Brenner du for å hjelpe andre?»

Anne er utdannet innen reiseliv, og har hatt flere stillinger i kommunen de siste 20 åra. Nå jobbet hun på bibliotek og var ikke på jakt etter ny jobb.

– Men jeg brenner veldig for å hjelpe andre. Jeg har både vært gjennom langvarig sjukdom og har erfaring som pårørende. Da jeg så at man ikke trengte helseutdanning, kunne jeg ikke la være å søke. Å ha vært langt nede fysisk og psykisk og vite at det går an å komme seg opp igjen, er kompetanse som du ikke kan lese deg til.

Da kommunen kunngjorde hvem som hadde fått jobben, var det ikke alle som var enig i at hun, som ikke hadde helsefaglig bakgrunn, skulle være kommunenes helseinfluenser.

– Ulike meninger er helt forståelig, men det er formidling om et tema som gjelder oss alle som er kjernen i jobben her, og alt innhold på @helseinfluenseren blir kvalitetssikret av helsepersonell før publisering.

Influenser med plassproblemer

Ut i utfall, ned i knebøy, opp på kassa, ned på rygg og opp igjen til høye kneløft.

Her trenes løfteteknikker, balanse, bevegelighet og kondis. Med og uten vekter.

Friskis-instruktør Randi Hoff har invitert helseinfluenser Anne fordi de har samme budskap: Folk må ta større ansvar for egen helse. 

– Vi må få de som ikke er her, til å skjønne at trening er medisin uten bivirkninger. Før hadde vi folkehelsekoordinatorer, men vi er blitt mer digitale. Jeg tror helseinfluenseren når ut til flere, sier Hoff.

Anne ligger ikke på latsida med mobilkameraet. Når økta er over og ansiktene har fått friskisfarge, som de kaller det her (rød, journ.anm.), samler hun hele gjengen foran kamera, med seg selv i forgrunnen.

– Har dere hatt det bra på timen i dag?

– Ja!

– Må man være godt trent for å være med her?

– Nei!

– Kan man rett og slett være totalt utrent?

– Jaaaa!

Dødsangst

Anne var et barn som hadde mye vondt i magen. Som regel bet hun tenna sammen. Den som er oppvokst på gård, lærer tidlig å holde det gående.

Da hun var 21, fikk faren slag. Det var naturlig for Anne å ta rollen som den sterke hjemme på gården.

Styrken skulle bli satt på prøve. Rett etter at hun fikk sitt første barn, ble hun foruroligende tynn. Etter to år med tester viste det seg at hun hadde cøliaki.

Under svineinfluensaen i 2009 var hun gravid igjen og dermed definert som risikoutsatt. Det skulle vise seg at kroppen hennes ikke tålte vaksinen.

De neste åra hanglet hun seg gjennom. Flere ganger oppsøkte hun lege for å få svar på hva smertene og utmattelsen kunne skyldes. Og om noe kunne gjøres.

Utover smertestillende tabletter opplevde hun å få lite hjelp,

– I 2018 kollapset kroppen min, og jeg ble liggende i fosterstilling i månedsvis. Mannen min måtte ta fri fra jobb enkelte ganger, og mor og svigermor måtte steppe inn for å hjelpe til med ungene.

Annes største frykt var ikke døden i seg selv, men at døtrene skulle vokse opp uten en mamma.

– Jeg ville heller ikke at de skulle vokse opp med en mamma som bare lå på sofaen. Derfor pusta jeg meg gjennom dødsangsten og mobiliserte alle krefter for å stå noen minutter på beina når de kom hjem fra skolen.

Ungene var også hennes største motivasjon i den møysommelige prosessen med å komme seg på beina igjen.

– Jeg er ikke religiøs, men da jeg endelig fikk svar på hvorfor jeg hadde blitt syk, var det som å se lyset, sier hun.

– Hva skjedde?

– Jeg gikk blant annet til en klinikk som driver med både skolemedisin og alternativ medisin. Der fant behandleren ut at kroppen og hjernen min var full av tungmetaller og gifter. De kommende åra gikk med til å pleie seg selv og bygge kropp og hode sakte opp igjen. 

Mange metoder ble tatt i bruk, forteller Anne. Kosthold, hvile og healing, var tre av de viktigste. 

– Det finnes så mange måter å hjelpe seg selv på, den viktigste og vanskeligste lærdommen min underveis var tålmodighet, å være tålmodig med seg selv, og ikke minst å være modig.

Noen å snakke med

Anne er ikke som andre influensere: Hun får verken betalt pr. klikk, følgere eller visninger, men lønnes som andre kommunalt ansatte i 50 prosent prosjektstilling.

Men selv om hun ikke jager måltall for pengenes skyld, er hun opptatt av å nå ut. Derfor er hun for eksempel veldig stolt av some-serien Bønder & kompiser, som så langt har over 225.000 visninger og er plukket opp av både lokale og nasjonale medier.

Produksjonen følger fem bønder i Gudbrandsdalen og handler om forebygging av ensomhet i en tøff arbeidshverdag.

– Om hvor viktig det er å ha noen å snakke med når det er tunge tak på jobb, oppsummerer Anne.

Med hjerte for sofaslitere

På vei ned trappene i idrettshallens indre gemakker konstaterer hun at lårene har fått mer juling enn på lenge. Og at hun trenger en matbit. Fra bagasjerommet i bilen henter hun frem sitteunderlag, matpakke og en diger termos med te.

– Å være snill mot seg selv er like viktig for helsa som fysisk aktivitet, sier hun.

Hun nevner eksempler: Søvn, mat, koselige stunder med barna, en jobb du liker, en sjokoladebit til kaffen, noe å glede seg til.

– Vi har ofte store forventninger til livet, men små endringer kan gjøre store utslag. Da jeg lå i fosterstilling hjemme, var det drømmen om noen små hverdagsgleder som holdt meg oppe: Å kunne gå, om så bare en liten tur, i skogen, å sitte på hesten min igjen og å kose meg med morgenkaffe i hagen.

Oppdraget er å spre informasjon om trening, kosthold og psykisk helse.

Anne har merket seg at innlegg om mental helse genererer flest positive tilbakemeldinger.

– Hva tar du med deg til følgerne dine fra dagens oppdrag?

– For meg personlig så var det kjempegøy å trene sammen med andre og kjenne at musklene «lever». Jobbmessig så tenker jeg for et bra tilbud og for et omfang! Her er det virkelig noe for alle, men det er klart, jeg brenner jo litt ekstra for dem som sitter mye alene hjemme.