LO-kongressen 8. til 12. mai:
Stolte og ydmyke over å få være med på viktige politiske beslutninger
– LO har preget norsk politikk i over hundre år, og bidratt til å forme dagens Norge. Vi er både ydmyke og stolte over å få mulighet til å være med på dette, sier to av Fagforbundets representanter til LO-kongressen, som starter 8. mai.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Line Tollefsen (39) og Per Jarle Valvatne (50) er klare for sin tredje LO-kongress som to av Fagforbundets 89 representanter. De venter seg tøffe debatter, og samtidig gode og nyttige erfaringsutvekslinger med tillitsvalgte fra andre LO-forbund.
Kort sagt: De gleder seg!
• Krangel om oljeboring i Lofoten kan sprenge LO
Oljekompromiss
Line Tollefsen er nestleder i Fagforbundet Nordland. Hun representerer fylket som sannsynligvis vil bli det geografiske midtpunktet for en av de tøffeste debattene under kongressen; nemlig oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Jeg har mine helt klare meninger om dette, men samtidig er jeg mest opptatt av at kongressen klarer å finne et kompromiss som flest mulig kan samle seg om. Klarer vi det, kan LOs politikk også bli norsk politikk, sier hun.
– Håper du på et kompromiss med mest mulig vern?
– Det gjør jeg. Men det må, som sagt, stå et samlet LO bak, ellers vil det miste mesteparten av den politiske kraften, legger hun til.
• Fagforbundet: – Vi gir ikke opp vern av Lofoten
Spennende EØS-debatt
Per Jarle Valvatne er hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Stord/Fitjar, og i tillegg sentralt styremedlem i Seksjon samferdsel og teknisk. Også han er opptatt av at LO-kongressen skal klare å samle seg om et oljevedtak som balanserer vern og en kombinasjon av økonomisk utvikling og arbeidsplasser på de berørte stedene.
– Så lenge det grønne skiftet ikke er i gang, og alternativene ennå ikke finnes, har jeg forståelse for dem som er bekymret over en bråstopp nå, sier han.
– Samtidig viser dette også hvor viktig det er å komme i gang med å finne alternativer til oljen, legger han til.
Han tror EØS-debatten blir en av de viktigste på kongressen, og også mer spennende enn på tidligere LO-kongresser.
– Jeg er selv en EØS-skeptiker, og jeg ser nå en trend der stadig flere også i de store industriforbundene er blitt skeptiske til EØS. Tidligere har disse vært EØS-vennlige på grunn av konkurransesituasjonen og tilgang til det europeiske markedet. I det siste har vi imidlertid sett hvilke uheldige utslag det kan gi, blant annet med tanke på sosial dumping, spesielt i privat sektor. Derfor skal det bli spennende å høre hva representantene fra privat sektor kommer med av forslag og argumenter på kongressen, og hva LO til slutt kommer til å kreve av nasjonalt handlingsrom for at vi skal fortsette vårt EØS-medlemskap.
– Når vi snakker realpolitikk og framtida i Norge, tror jeg dette kan bli en aller viktigste debattene på kongressen, sier Valvatne.
Medlemsdebatten
Han er også opptatt av medlemsdemokratiet i LO og den kraften som ligger i de lokale avdelingene.
– Kongressen skal behandle et forslag som går ut på å styrke fylkesnivået, men jeg tror hele LO på sikt vil tape hvis de lokale avdelingene svekkes. De er en viktig del av organisasjonen, og må få anledning til å gjøre noe mer enn å lage 1. mai-arrangementer.
– Derfor kommer jeg til å følge medlemsdebatten nøye, sier Valvatne.
• – 80 prosent av LO-kongressen har grått hår
Offentlige tjenester i egenregi
Forholdet mellom private og offentlige når det gjelder offentlige tjenester opptar dem begge sterkt. Og her mener de det er viktig at LO er tydelig.
– De offentlige tjenestene er selve grunnmuren i velferdssamfunnet vårt, og det er ingen grunn til at private skal kunne putte våre skattepenger i lomma fordi de leverer tjenester som det offentlige selv kunne levert like bra, sier Tollefsen.
Hun er også opptatt av debatten om kortere arbeidstid og om retten til heltid:
– 6-timersdagen er et symbol på kortere arbeidstid, som både vil gi folk mer fritid, og samtidig bidra til at flere kan komme i jobb. Jeg er selvsagt klar over at dette vil koste. Og da snakker jeg både om arbeidsgivere og arbeidstakere, fordi den ekstra fritiden vil over tid måtte veksles inn i lavere lønnsøkninger, selv om den i utgangspunktet blir gitt med full kompensasjon.
– Jeg mener likevel det er et skritt i riktig retning. Og jeg tror også at det kan bidra til å redusere deltidsproblematikken, siden flere vil orke å stå i full jobb i for eksempel pleiesektoren, sier hun.