Ingen forestilling uten dyktige kulturarbeidere
Mari Røsjø
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak hver skuespiller, danser, musiker eller sanger som utøver sin kunst på en større scene står det et omfattende apparat kulturarbeidere som tar seg av tekniske, administrative og kunstneriske oppgaver.
– Yrkesgruppene våre er helt avgjørende. Uten dem blir det ingen forestilling, uansett hvor flinke aktørene som står på scenen er, sier Mari Røsjø, leder i Fagforbundet Teater og Scene, som teller cirka 1450 medlemmer og 40 yrkestitler innen scenekunstfeltet.
Alt fra renholdere og dem som tar seg av publikum i resepsjonen, i salen, og ved salg av billetter og varer, til alle yrkesgrupper som bidrar til å lage og avvikle forestillinger enten det dreier seg om lyd og lys, snekring og maling, kostymer, masker og parykker, rekvisitter eller kulisser.
– Hele uttrykket må skapes. Det er et stort og variert lag som står bak og jobber sammen for et felles mål. Fagene er avhengige av hverandre og må samarbeide på tvers for å realisere en kunstnerisk idé.
Etter premieren jobber dessuten alle for at forestillingen skal være like bra hver eneste gang. Røsjø mener det er blitt større bevissthet om at alle yrkesgrupper er viktige for at resultatet skal bli bra, både blant ledere og sceneaktører.
– Historisk sett var flere av scenekunstvirksomhetene mer hierarkiske tidligere. Noe henger i veggene ennå, men arbeidsprosessene har endret seg. Mange av våre medlemmer er i dag tettere på utformingen av det kunstneriske uttrykket.
I det siste har både streik og pandemien påvirket kulturarbeiderne på godt og vondt. Fagforbundet Teater og Scene måtte streike i sju høstuker før Spekter gikk med på å innføre livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser i kultursektoren fra 1. april 2022.
– Det var en lang streik der engasjementet vokste og samholdet var sterkt. Det kostet å gjøre dette, men medlemmene mente saken var så viktig at vi måtte ta denne likestillingskampen, sier fagforeningslederen, som oppsummerer at streiken ble et løft for organisasjonen.
– Jeg er stolt av hva vi fikk til. Vi lærte mye av konflikten, fikk mange nye medlemmer og er blitt en mer sammensveiset gjeng etterpå.
Samtidig har pandemien satt negative spor. At mesteparten av kulturlivet lå nede over så lang tid har som fryktet ført til en merkbar kompetanseflukt, forteller Røsjø.
– Mange har dessverre sluttet og gått over i andre bransjer.
De ser det blant annet på svakere rekruttering av nye unge medlemmer og ved at utlyste stillinger får færre kvalifiserte søkere. Bransjen er også bekymret for at publikum ikke vil strømme til på samme nivå som før.
– Tallene etter gjenåpningen i fjor høst viser at det tar tid før publikum kommer tilbake. Noen scener opplevde betydelig nedgang sammenlignet med normalår, sier Røsjø, som mener dobbeltkommunikasjon fra myndighetenes side har en del av skylda for det.
– Hvor lang tid det vil gå for å reparere skaden veit vi ikke, men vi håper folk blir sultne på møter og opplevelser igjen.
