Øyafestivalen velger hardplast foran planteglass
Forsøket med plantebaserte engangsbeger viste seg å bli for lite miljøvennlig. I år skal Øyafestivalen få festivalgåere til å ta vare på plastglasset.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne uka rusler tusenvis av musikkglade mennesker inn portene til Øyafestivalen på Tøyen i Oslo. I fjor sommer skrev Fagbladet om hvordan renovasjonsselskapet SIMAS reddet Øyafestivalen ved å kunne ta imot de nye ølglassene laget av plantematerialer. Festivalen rangeres som en av Europas grønneste og de trengte et materiale som passet inn i miljøprofilen.
De kom i fjor fram til at ølglass laget av planter var greia. Men det skulle raskt vise seg at plantematerialet PLA krever en helt spesiell behandling for å kunne komposteres og bli til jord.
• Rapport: Jordas ressurser er brukt opp
Droppet planteglass
Nå har Øyafestivalen snudd og gått over til glass laget av hardplast. De kan ikke komposteres, men den store fordelen er at glassene kan brukes over 100 ganger før de kastes. Det fører til mindre søppel, konstaterer miljøkoordinator for Øyafestivalen, Christina Wong.
– Gjenbruksglassene våre har 94 prosent lavere karbonavtrykk gjennom sitt livsløp enn et engangsglass. Det meste av klimaavtrykket ligger i produksjonen, og ikke så mye i gjenvinningen. Gjenbruk av glassene gir en mye større klimagevinst enn engangsglass laget av PLA, sier hun.
Wong regner med at året tiltak vil redusere avfallsmengden med 75 prosent. Så fremt glade musikklysttere husker å levere tilbake glassene før de forlater festivalområdet.
– Vi må regne med litt svinn, men vi ønsker å bruke de så mange ganger som mulig for å størst mulig miljøgevinst.
• Slik gjorde gartner Magnus gravplassen mer miljøvennlig
Havner i restavfallet
For PLA-plast er en kronglete vei til en grønnere hverdag. Det ser kanskje kult og miljøvennlig ut når det står «komposterbart» på noe som ser ut som vanlig plast.
Men vent litt med å grav ølglasset ned i hagen. For i naturen oppfører planteplasten seg nesten som vanlig plast.
Såkalt komposterbar plast har blitt vanligere å bruke som matemballasje. Problemet er at plasten ofte havner i restavfallet og brennes. Den kan ikke kastes sammen med vanlig matavfall, og heller ikke sorteres som plastavfall.
• Oljeselskaper brukte 8,5 milliarder kroner på hindre miljøtiltak
Mistet Øya som kunde
Øyafestivalen fikk merke dette. Etter lang tids leting fant de til slutt det kommunale selskapet SIMAS i Sogn på Vestlandet. De kunne kompostere PLA-glassene i et reaktoranlegg.
Administrerende direktør Hallvard Thomassen forteller på epost at han har full forståelse for at Øyafestivalen nå har valgt en annen løsning.
– Øya vil prøve ut alternative løysingar og me ligg jo litt langt vekke. De reduserer no avfallsmengda i tråd med avfallspyramiden, kor minimering av avfall har høgare prioritet enn materialgjenvinning, sier han.
Det var altså ikke at metoden for å kompostere glassene ikke fungerte som førte til Øya-ledelsens beslutning om å vrake samarbeidet. De fant ut at det finnes en enda mer miljøvennlig måte å gjøre det på.
– Vi hadde stor suksess med å kompostere PLA-glassene våre, men engangsprodukter er noe vi vil unngå, sier Wong hos Øyafestivalen.
• Dette er ungdomspolitikernes klimakrav
Har sluttet å bruke reaktor
SIMAS fortsetter å bryte ned PLA-glass, men for mindre festivaler som Vinjerock. Thomassen forteller til Fagbladet at de siden i fjor har funnet ut at kuttet ut å bruke reaktor for å bryte ned planteplasten.
– Teknologien fungerte i fjor, men me har endra produksjonsprosessen i år då me i vinter valde å kutte ut reaktorkomposteringa. Me fortsett med kompostering av denne typen bio-produkt i tradisjonell rankekompostering og dette fungerer fint, skriver han på epost.
Rankekompostering er rett og slett å legge det kompostbare materialet i store hauger og la naturens små kryp gjøre om avfallet til næringsrik jord.
