Ja til mer sosialfaglig kompetanse i skolen
«Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring», står det i opplæringsloven. Det er ikke alle foreldre som opplever at dette gjelder deres barn.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«Jeg er mor til en gutt på 4. trinn. Etter skolestart i høst kom det frem at han har blitt mobbet siden 1. trinn. Han har ingen venner på skolen og vil bare slutte. Jeg har tatt dette opp med skolen, men føler at jeg ikke blir hørt. Hva kan jeg g jøre?»
FUG fikk 50-60 slike henvendelser i fjor. Mange foreldre opplever at de ikke når fram med sin bekymring. Skolen svarer gjerne at eleven er sensitiv og at det fra skolens ståsted ser ut som eleven har det bra.
Andre foreldre opplever å bli hørt, men at tiltakene skolen setter inn for å bedre situasjonen for eleven ikke hjelper. Nesten halvparten av lærerne svarer i en undersøkelse at de ikke har kompetanse til å håndtere slike saker, og en tredel sier de mangler tid og ressurser.
Andre foreldre opplever å bli hørt, men at tiltakene skolen setter inn for å bedre situasjonen for eleven ikke hjelper
På skoler hvor de har yrkesgrupper med mer sosialfaglig bakgrunn, er det bedre trivsel. Dette kan være barne- og ungdomsarbeidere, vernepleiere, terapeuter, barnevernspedagoger eller rådgivere/sosiallærere. Disse er sentrale i arbeidet med å forebygge, avdekke, håndtere og følge opp saker som dreier seg om sosiale spørsmål, slik at lærerne kan konsentrere seg om å legge godt til rette for læring av fag. Dette betinger et godt samarbeid.
Trivsel og læring henger sammen. Og det er mange oppgaver andre enn læreren kan ivareta:
• Organisere trivselsskapende aktiviteter sammen med elevene.
• Være ute sammen med elevene i friminuttene og knytte relasjoner og regulere atferd.
• I samarbeid med læreren gjennomføre tiltak i klassen som fremmer samhold.
• Organisere vennegrupper/faddergrupper på skolen.
• Ha veiledningssamtaler med dem som føler seg utenfor
Skolene har i dag stort handlingsrom når det gjelder organisering av skolehverdagen. De økonomiske rammene er for mange skoler imidlertid svært begrenset og bidrar til at de lovpålagte oppgavene prioriteres foran grunnleggende helsefremmende tiltak.
Tall fra Ungdata viser at rundt en tredel av ungdommene våre sliter med dårlig selvbilde og har depressive symptomer. Da blir det forebyggende arbeidet rundt trivsel og helse svært viktig, og behovet for et sterkt lag rundt eleven blir tydelig.
Forskere mener det er mye å hente på å styrke fellesskapsfølelsen i klassen (NOVA Rapport 14/15). Om samholdet i klassen blir sterkere, behandler elevene hverandre bedre. Elevene skal bli sett og anerkjent for det de er. Skolen og foreldrene må sammen jobbe for at elevene skal lære å respektere hverandre.
Når elevene opplever at noe er vanskelig, skal det være lett å kunne snakke med en voksen. Alle skoler er pålagt å gi elevene sosialpedagogisk veiledning, men mange foreldre som henvender seg til oss, kjenner ikke til hvordan skolen ivaretar denne vei ledningen. Ressursene kan være små, og tilbudet kan bli lite tilgjengelig. Ved å tilføre mer og annen kompetanse i laget rundt eleven, kan vi få til bedre oppfølging av elevene sosialt.
Med flere aktører på skolen blir koordineringen viktig. Ansvaret må konkretiseres og det må etableres sikkerhetsrutiner som ivaretar kunnskap om og relasjon til eleven, slik at det ikke glipper om en av de voksne blir syk. Det blir også viktig å se på hvordan disse ulike gruppene samspiller med foreldrene. Skolen må ha gode rutiner for å forebygge, avdekke og løse vanskelige situasjoner og dårlig læringsmiljø. Rutinene må være kjent for både ansatte, elever og foreldre. For foreldre er barnas trivsel og trygghet viktig. Vi må kunne stole på at barna våre møter noen som bryr seg om dem på skolen, som ser dem, og som reagerer om de ikke har det bra.
