Vi må satse på dem som står nærmest elevene

I forbindelse med Leseløftet snakker vi mye om hva barn og unge trenger for å lese mer. Vi diskuterer metoder, tiltak og strategier. Men midt i alt dette glemmer vi ofte en ressurs som allerede står klar i skolene: barne- og ungdomsarbeiderne.

Jeg har selv sett hvordan barn og unge blomstrer når de møter voksne som kjenner dem, som ser dem, og som vet hvordan man bygger trygghet rundt lesing. Mange barne- og ungdomsarbeidere er allerede til stede i skolebibliotekene. De hjelper elever med å finne bøker, skaper ro, gir støtte, og er ofte den personen som får en elev til å tørre å prøve en bok de ellers ville gått forbi.

Det er nettopp denne relasjonskompetansen som gjør dem så viktige. De møter elevene der de er – ikke der vi skulle ønske de var.

Samtidig har fagskolene de siste årene utviklet mange gode tilbud for barne- og ungdomsarbeidere. Flere tar videreutdanning, flere ønsker å styrke kompetansen sin. Derfor er det på tide å ta et nytt steg:

Vi trenger et eget fagskoletilbud som retter seg mot lesing, leseopplæring og oppfølging i skolebibliotekene.

Lesing er ikke bare en ferdighet. Det er en nøkkel til mestring, selvtillit og framtid. Og skolebiblioteket er et av de mest undervurderte rommene i hele skolen. Her kan barn og unge finne ro, inspirasjon og veiledning – hvis vi sørger for at de møter fagfolk som har tid, kompetanse og relasjon til dem.

Barne- og ungdomsarbeiderne er allerede en del av dette arbeidet. Nå må vi gi dem muligheten til å bygge videre på det. Et fagskoletilbud med fokus på lesing og bibliotekoppfølging vil styrke Leseløftet, styrke skolene og – viktigst av alt – styrke barna.

Det er på tide at vi satser på dem som står nærmest elevene.