Trygt samarbeid med frivillige gir bedre eldreomsorg

I mai kom Helsedirektoratet med et nytt rundskriv som mange har ventet på. Det handler om hvordan helse- og omsorgstjenestene kan samarbeide med frivillige, og hvilke anbefalinger som gjelder. Målet er at frivillige skal kunne bidra til fellesskap, aktivitet og sosial støtte, uten at det går på bekostning av faglighet eller sikkerhet for brukerne.

Frivillige kan gjøre en stor forskjell for eldre som bor hjemme eller på institusjon. De kan bidra med tid, varme og medmenneskelighet. Men dette krever at kommunen har på plass rutiner, rolleavklaringer og et system som gjør at folk vet hva de skal gjøre og hvordan.

Rundskrivet gjør det tydelig at det er kommunens ansvar å få dette til å fungere. Det betyr blant annet at:

• Frivillige ikke skal utføre helsehjelp.
• Taushetsplikt og samtykke må håndteres riktig. 
• Samarbeid må være planlagt og forankret i tjenesten.

Alt dette gir mening, men det forutsetter at ansatte vet hvordan det skal gjøres i praksis. Hvis ingen har satt av tid til opplæring og struktur, blir rundskrivet fort lagt i en skuff.

Med press på bemanning og flere eldre som trenger støtte, kan ikke alle behov dekkes gjennom offentlige tjenester alene. Frivillighet er ikke gratis – det koster tid og innsats å få det til å fungere godt. Derfor trengs kunnskap i kommunene.

Når samarbeid med frivillige fungerer, gir det bedre livskvalitet for innbyggerne i kommunen og større rom for ansatte til å bruke sin fagkompetanse der det trengs mest.

Det er tre utfordringer som må tas på alvor:

1. Klare roller: Frivillige skal ikke overta faglige oppgaver, heller ikke når de selv har helsefaglig bakgrunn. Rundskrivet slår fast at grensene må være tydelige. 

2. Taushetsplikt: Hva kan man dele med frivillige – og hva kan man ikke dele? Uten felles forståelse kan tillit og personvern bli satt på spill. 

3. Informasjonsflyt: Frivillige må inkluderes i planleggingen. Det må være klart hvem som gjør hva, og når.

Her er fire enkle grep som gjør samarbeidet bedre:

1. Lag tydelige rutiner og sørg for at alle kjenner dem. 

2. Få på plass en frivillighetskoordinator som har ansvar for å følge opp og holde trådene samlet. 

3. Avklar roller og forventninger – vær partner, ikke bestiller. 

4. Snakk om Frivillighet på morgenmøter, i faggrupper og i ledermøter. Det må bli en del av informasjonsdelingen og samarbeidskulturen.

Kompetanse gir trygghet. Mange ansatte forteller at de har fått bedre struktur og mer trygghet i møte med frivillige når de har kunnskap om hvordan de best kan samarbeide. Når alle vet hva som er deres ansvar og hvordan samspillet skal fungere, blir det lettere å gi god omsorg både sosialt og faglig.

Rundskrivet gir et viktig rammeverk. Nå er det opp til kommunene å gjøre det levende. Det starter med kunnskap – og vilje til å få det til.