Svar til Cecilie Wille Søvik, juridisk direktør i NHO Geneo

Hei, Cecilie. Takk for ditt svar på mitt innlegg. Setter stor pris på at du har tatt deg tid til det.

Jeg mener fortsatt at ansatte i medleverturnus på 453-avtalen lønnes som et B-lag, og jeg har et konkret eksempel.

Fagforbundet har forhandlet fram en særavtale om medleverordning med KS. I denne særavtalen er det beskrevet en arbeidstidsordning som tilsvarer 91 døgn. Ansatte bor på jobb to og tre døgn i slengen, og til sammen tre måneder i året.

Vanlig praksis hos de kommersielle selskapene, for eksempel Humana som jeg jobber for, er en arbeidstid som overstiger 121 døgn. Ansatte bor på jobb tre og fire døgn i slengen, og til sammen fire måneder i året.

Vi bor én måned mer på jobb enn de gjør i kommunen. Likevel får ansatte i kommunen høyere årslønn og ubekvemtillegg som beskrevet i KS-tariffavtalen.

• Garantilønn i KS-tariffavtalen: 418.600 kroner, 91 døgn. Timelønn: 192 kr.

• Garantilønn i Overenskomst 453 for arbeid med sosiale tjenester: 388.600 kroner, 121 døgn. Timelønn: 133 kr.

Det er en forskjell på 30.000 kroner i året. Hvis du tar med tillegg for ubekvem arbeidstid, så blir forskjellen på cirka 45.000 - 70.000 kroner til. (Jeg kan sende deg regnestykket).

Tjenestene som leveres er de samme.

Tilleggene for ubekvem arbeidstid i vår sektor er titalls tusen kroner lavere enn i KS, enda arbeidstiden vår altså er én måned lengre.

Timesatsen vår er lavere enn minstelønna til en servitør under 17 år.

Hvorfor skal jeg ikke være kritisk til dette?

Det er disse forholdene jeg mener når jeg sier at vi ikke ønsker å være et B-lag. De ansatte jeg er tillitsvalgt for, tilhører absolutt ikke et B-lag. De er noen av de tøffeste arbeiderne som finnes i dette landet.

Men, selve tiden de bruker på å utføre tjenester for sine arbeidsgivere under NHO Geneo, godtgjøres betydelig mindre enn på andre tariffområder. Det er ikke en overdrivelse. De fortjener en rettferdig kompensasjon for all den tiden de bruker på å jobbe for de arbeidsgiverne du representerer, Cecilie.

I dag kommer det an på hvilket selskap du jobber i når det kommer til hvordan arbeidstid kompenseres, for hvert enkelt selskap må inngå lokale særavtaler med sine tillitsvalgte for å kunne levere medleverturnus.

Ingen avtaler er like.

Men, alle særavtalene beskriver at ansatte får et medlevertillegg som tilsvarer mellom halvparten og opp til 2/3 av ubekvemtilleggene beskrevet i 453-avtalen. Vi ansatte i medleverturnus får altså mindre enn det vi har krav på.

Hvorfor skal jeg ikke være kritisk til dette?

Arbeidsgiverne i denne sektoren har i alle år diktert hva innholdet i særavtalene har beskrevet av kompensasjon for arbeid i medleverturnus, og hvordan denne ordningen skal forstås. Tillitsvalgte har hatt lite eller ingenting vi skulle ha sagt i disse forhandlingene. En kunne ikke engang si opp en særavtale når en var uenig om innholdet, fordi arbeidsgiverne mente at de ikke trengte særavtale for å levere medleverordninger. Helt fram til oktober 2023. Da fastslo en dom i Arbeidsretten at arbeidsgivere må ha en lokal særavtale med sine tillitsvalgte for å kunne levere tjenesten.

Min arbeidsgiver, Humana, er i dag ledende på området i og med at vi har det høyeste medlevertillegget. Selv om vi har protokollført at vi skal øke vårt tillegg til tilsvarende tariffavtalte tillegg for ubekvem arbeidstid, får vi ikke gjort det, for da vil min arbeidsgiver prise seg ut av markedet.

Jeg kunne selvfølgelig sagt opp særavtalens bestemmelser om medlevertillegg og bedt om ubekvemtilleggene i stedet, men personalkostnadene vil bli høye for min arbeidsgiver, noe som kan føre til tap i anbudskonkurranser, tap av kontrakter med oppdragsgivere, og det kan lede til en eventuell konkurs. Skal jeg som tillitsvalgt klandres for slike konsekvenser? Skal NHO klandres? Eller skal en klandre markedet?

For at min arbeidsgiver skal kunne gi oss det vi har krav på av ubekvemtillegg beskrevet i en tariffavtale mellom Fagforbundet og NHO Geneo som vi og min arbeidsgiver er del av, så må de andre aktørene øke sine personalkostnader først. Og det er ingen aktører som så langt står i kø for å øke  disse kostnadene. For hvorfor skal de det, når de tjener på å holde dem nede?

Og i hvert lokale lønnsoppgjør får vi tillitsvalgte høre at de ikke kan gi mer enn det konkurrentene gir, nettopp på grunn av konkurranseevnen.

Slik fungerer det i denne sektoren. Det er ingen hemmelighet, og dette er noe mange snakker om.

Så, jeg mener fortsatt at aktørene på 453-avtalen konkurrerer om å betale sine ansatte minst mulig. Dette gjør de for å være relevante på markedet, for å vinne anbudskonkurranser, og for å blidgjøre sine eiere og aksjonærer slik at de kan ta ut mest mulig i utbytte av penger som kunne gått til en anstendig lønnsvekst for en gruppe miljøpersonell som gjør en helt utrolig viktig og kritisk jobb i samfunnet vårt.

Hvorfor skal jeg ikke være kritisk til dette?

Jeg er ikke imot at arbeidsgivere tjener penger på å drive sin butikk, men jeg er kritisk til at de tjener penger ved å holde personalkostnadene lavest mulig ved å betale satser som er lavere enn det som er avtalt i tariffavtale. For det gjør de.

Vi kan godt diskutere regulering av pris- og lønnsvekst i de offentlige anbudene, for hvis det er slik at medlemsbedriftene i NHO Geneo ikke får nok inntekt til at vi ansatte kan få en rettferdig lønn for all den tiden vi er på jobb, så er jo det noe vi sammen må kjempe for å endre. Jeg blir gjerne med på det.

Jeg sliter likevel med å forstå hvordan inntektene er for lave, når eiere og aksjonærer kan ta ut millioner i utbytte.

Jeg sliter med å forstå hvordan de lave personalkostnadene ikke bidrar til at en bedrift kan vokse, bli del av et konsern, og eventuelt kjøpe andre selskaper og konserner.

Bli større.

Bli størst.

Få et større utbytte.

Det må du gjerne forklare meg.