MENINGER | Fra Grasrota
Kan jeg ikke bare brekke beinet?
Alle må få den hjelpen de trenger – når de trenger den. Og det gjelder alle sår og skader, ikke bare de som kan dekkes over og leges med plaster og gips.
Et knekt bein er konkret og enkelt. En knekk i den psykiske helsa er verre.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at flere enn hvert fjerde menneske på verdensbasis en gang i livet vil få en psykisk lidelse. Samtidig har nesten en tredjedel av verdens land ikke egne budsjettposter for psykisk helse, og en femtedel av dem som har det, bruker mindre enn én prosent av budsjettet på mental helse, ifølge WHO. Så hva gjør du hvis du blir syk, men ventetiden for hjelp er svært lang, eller enda verre: Det finnes ikke hjelp å få.
Med en brukket arm er det lett å oppsøke hjelp og å få den, men har du depresjon eller angst, er det vanskeligere å be om hjelp og å få det. Når én av fire vil få en psykisk lidelse, er arbeidet med mental helse viktig, fordi det angår så mange. Men ikke bare det, arbeidet er viktig – ikke bare for den enkelte – men også fordi det har betydning for den økonomiske utviklingen i samfunnet.
Med en brukket arm er det lett å oppsøke hjelp og å få den, men har du depresjon eller angst, er det vanskeligere å be om hjelp og å få det.
Dessverre er psykisk helse fortsatt tabu for mange, og det er lettere med utfordringer som er synlige. Men man skal ikke skamme seg over sin psykiske lidelse. For å unngå dette må vi snakke mer åpent om det, finne riktig hjelp og ikke minst må ventelistene ned!
God informasjon om hva psykiske lidelser innebærer, og betydningen av å behandle dem, er viktig både for samfunnsutviklingen og den enkeltes liv. I 2024 var den gjennomsnittlige ventetiden for å få hjelp på 55,1 dager på nasjonalt nivå i Norge.
I min egen kommune er det ventetid på over tre måneder for å få rask psykisk helsehjelp, og dette er langt fra raskt i mine øyne. Med nesten 22.000 innbyggere står ca. 500 av dem på ventelister for å få hjelp. Det burde ikke hete «rask hjelp» når det er så lange lister og ventetider.
Et langsiktig mål må våre at gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for voksne skal være kortere enn 40 dager. Ingen av helseregionene oppnådde dette målet i 2024.
Alle må få den hjelpen de trenger – når de trenger den. Og det gjelder alle sår og skader, ikke bare de som kan dekkes over og leges med plaster og gips.
