Kommuneøkonomi
Her kan det komme et nytt datasenter: – Vi er nødt
Inntekter og arbeidsplasser lokker flertallet av politikerne i Balsfjord til å etablere et datasenter. – Det kan ikke berge kommunen, mener kritiker og tidligere Ap-ordfører Gunda Johansen.
Publisert
Balsfjord i Troms er langt fra alene i kommune-Norge.
Et voksende antall kommunestyrer sier ja til å utrede eller få bygget datasentre der utenlandske selskaper er involvert.
Håpet kan både være flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter.
På et jorde på Stormoen utenfor kommunesenteret Storsteinnes i Balsfjord, sørger fortsatt gresset for silofôr i rundeballeplast.
Øyet ser bare natur fra jordekanten. Majestetiske fjell med nysnø i bakgrunnen sørger for innrammingen.
Her kan det komme et nytt datasenter.
Tre representanter i kommunestyret stemte nei til videre utredning. En av dem er Gunda Johansen (Ap).
– Jeg tror ikke det kan berge kommunen økonomisk. Vi må tilpasse drifta til den pengesekken vi har, sier Johansen, som i 16 år var kommunens ordfører.
Et datasenter er et bygg med kraftige servere og nettverksutstyr som lagrer og behandler store mengder data.
På bare én dag kan en vanlig smartelefon med e-post, strømmetjenester og banktjenester være innom flere datasentre.
Ser jobber og skatt
Tilhengerne i kommunen ser for seg opp mot 200 arbeidsplasser og mer i skatteinntekter.
– Det har vært utredet for vindkraft, men de folkevalgte ville ikke gå i den retningen, sier kommunedirektør Sten Tore Svennes.
Det tar cirka 15 minutter med bil fra kontoret hans på rådhuset til jordet med tomta som i framtida kan få et gigantisk datasenter.
– Vi ser på inntektsmuligheter, det er vi nødt til. Vi må lete etter inntekter når vi ser utgiftene øker, sier kommunedirektøren til Fagbladet.
Det er særlig inntekter av eiendomsskatt han tenker på rundt et datasenter.
– Det har vært vist til et mulig nivå på rundt 18 millioner kroner, men dette er et foreløpig anslag. Omfang, utbyggingstakt og skattegrunnlag må avklares, sier Svennes.
I slutten av september ble det klart flertall i kommunestyret i Balsfjord for å gå videre med utredning av datasenteret.
Arbeiderpartiet-veteranen Gunda Johansen er skeptisk:
– Er det riktig at det blir 200 arbeidsplasser i Balsfjord? spør Johansen, som også sitter i kommunestyret.
Hun stiller spørsmålstegn ved om folk da blir bofaste eller om det blir innpendling.
– Vi trenger folk i helse og omsorg, skole og barnehage. Det vet vi. Hva et datasenter faktisk gir, vet vi langt mindre om, sier Johansen til Fagbladet.
Klondyke-stemning
Da representanter fra Balsfjord besøkte Narvik i begynnelsen av september, ga det mersmak, forteller kommunedirektør Svennes.
Der pågår byggingen av datasenteret Stargate Norway i Kvandalen utenfor byen.
Kommunedirektør Svennes forteller om beskrivelser av fulle hoteller, travle butikker og høy aktivitet i anleggsperioden.
– De kalte det Klondyke-stemning. Narvik har rundt 23.000 innbyggere. Vi er bare en firedel så store. Når de opplever en slik aktivitet, hvordan vil det bli for oss, sier han.
Innsparinger og gjeld
Balsfjord er ikke på Robek-lista, men her som i flere av landets kommuner er det økonomiske handlingsrommet trangt.
Svennes beskriver en kommune med lave frie inntekter, høye utgifter og høy gjeld.
Pleie og omsorg og oppvekst står for rundt 80 prosent av utgiftene.
Lånegjelda ligger over anbefalt nivå, disposisjonsfondet er lite og driftsresultatene har vært for svake til å bygge buffere.
– Vi må spare mellom 30 og 38 millioner kroner for å komme ned på et nivå som er noenlunde bærekraftig på kort sikt, sier Svennes.
I dette regnestykket lokker datasenteret.
Samtidig presiserer kommunedirektøren at det er opp til kommunestyret å vedta videre vei i saken.
En eventuell etablering kan gi kommunen nye inntekter, men størrelsen er fortsatt usikker.
– Datasenteret er derfor ikke en inntekt kommunen legger til grunn for å løse dagens økonomiske utfordringer.
Utenlandske eiere, liten oversikt
Det er det britiske selskapet Nscale, hvor Aker er inne på eiersiden, som ser på mulighetene for å etablere KI-senter i Balsfjord.
Det er det samme selskapet som er involvert i Narvik.
Ifølge en ny rapport fra Teknologirådet er 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er eid av utenlandske selskaper.
Norge har allerede 113 datasenter, viser tall fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Digi.no viser til at dette ikke viser nøyaktig antall datasentre, siden noen har flere datasentre og noen har registrert seg under flere navn.
Det finnes ikke en helhetlig offisiell oversikt, og omtrent halvparten av datasentrene er unntatt offentlighet.
I tillegg driver åtte av 57 datasentre med krypto-utvinning i varierende grad. Slik utvinning i norske datasentre er uønsket fordi det krever enorme mengder elektrisitet.
I Narvik pågår altså byggingen av et senter i regi av datasenterselskapet Nscale. Norske Aker med Kjell Inge Røkke, OpenAI, selskapet bak ChatGPT, er tilknyttet prosjektet.
På Gromstul i Skien er Google i full gang med byggingen av sitt nye datasenter etter kjøp av en 2000 mål stor tomt i 2019.
I dag lagres store deler av brukerdataen til rundt 200 millioner europeiske Tiktok-brukere på TikTok-datasenteret på Hamar/Løten. Det driftes av Green Mountain som sto bak Norges første datasenter på Rennesøy utenfor Stavanger som sto klart i 2013.
Den største sysselsettingen ved datasentre kommer gjerne mens anleggene bygges, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå.
Vil ha kunnskap
I Balsfjord mener ordfører Laila Monica Johannessen (Sp) at alternativet er å ta stilling uten et godt nok kunnskapsgrunnlag.
– Sier man nei til kunnskap? Det er mange som mener mye, men jeg vet ikke hvor godt alt er forankret i fakta. Derfor er det viktig å vite mer, sier hun.
Hun peker på arbeidsplasser, oppdrag til lokale bedrifter og nye inntekter som mulige gevinster.
– Naturen skal vi verne om, men vi kan ikke bare ha natur i nord. Vi er nødt til å ofre litt for å få utvikling. Da må det gi arbeidsplasser og lokal verdiskaping, sier hun til Fagbladet.
Nordkraft Industrinett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat om konsesjon til en ny transformatorstasjon på Stormoen. Søknaden er til behandling.
Våtmarksområde og rein
Arbeiderpartiets Johansen mener kommunen begynner i feil ende.
Stormoen er satt av til næringsformål, men området rommer flere interesser som må avklares før det kan bygges.
Her er det dyrket mark, myr, et vassdrag som renner mot et internasjonalt vernet våtmarksområde og en flyttlei for rein.
– Selv om et areal er satt av, kan man ikke gjøre som man vil. Først burde vi ha avklart hvor mye som faktisk kan brukes, mener Ap-veteranen.
Johansen tviler på at prosjektet kan bli redningsplanken noen håper på.
Også kjernekraft?
Svennes mener utbyggingen av et datasenter kan gå raskt når nødvendige beslutninger og avklaringer er på plass.
– Erfaringen fra Narvik viser at store bygg kan reise seg på ett til to år etter et endelig ja, sier kommunedirektøren.
Svennes påpeker at det ikke nødvendigvis betyr at det er en tidsplan for Stormoen.
Det er viktige avklaringer når det gjelder krafttilgang, areal, natur, reindrift, beredskap og kommunale forpliktelser som må på plass.
Krafttilgang er en utfordring. Derfor utreder kommunen også muligheten for å etablere kjernekraftanlegg. Perspektivet er på tolv til 15 år.
Balsfjord er medlem av Norske kjernekraftkommuner (NKK). 61 kommuner og fem fylkeskommuner vil se nærmere på kjernekraft for å øke tilgangen på kraft.
– Vi ser etter tomter og prøver å etablere noe som heter Balsfjord kjernekraft AS, sier kommunedirektør Svennes.
Regjeringa jobber i høst med en stortingsmelding der mer kontroll over digitale verdikjeder og utviklingen av datasentre blir blant temaene.
Også økte krav om lokal verdiskaping for kommunene skal vurderes, ifølge NRK.
– Norge skal være attraktivt for datasentre som skaper verdier og gir ringvirkninger, uttalte digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) i en pressemelding i september.
– Men vi ønsker ikke alle typer etableringer. Vi må ha bedre kontroll med veksten og se på hva datasentrene gir tilbake til samfunnet.
