MENINGER | Fritt brukervalg
Fritt brukervalg er en forutsetning for funksjonshemmedes frihet
Funksjonsvarierte vil ha frihet til å velge hvem som skal jobbe, hvor og når de skal møte opp, hva de skal gjøre, og hvordan oppgavene skal løses. Da er det helt avgjørende at de selv kan velge hvilken leverandør som passer best.
Da jeg leste kronikken til tillitsvalgt og ansatt Pernille Torp forrige uke fikk jeg hakeslepp. Hun påstår nemlig at privatisering av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fører til større kostnader, «uten at brukerne har fått et bedre tilbud».
Dette er en hard påstand som krever grundig underbygging. Men Torp gir ingen kilder eller henvisninger. Når vi snakker om forvaltningen av grunnleggende tjenester, er det viktig at vi bidrar til en opplyst debatt som er kunnskapsbasert og transparent.
Når det gjelder hvorvidt privatisering gir et bedre tilbud eller ei, mener jeg det er nødvendig at vi det angår er med å legge premissene. Det er dessverre ikke sjelden at kommunene forsøker å avvikle fritt brukervalg for BPA-kunder blir det møtt med motstand fra de av oss bruker tjenesten. Et nylig eksempel på dette er Ullensaker. Hvorfor kommer motstanden?
Grunnlaget for BPA handler om at funksjonsvarierte krever de samme valgmulighetene og den samme selvbestemmelsen i hverdagen som ikke-funksjonshemmede. Det innebærer frihet til å velge hvem som skal jobbe, hvor og når de skal møte opp, hva de skal gjøre, og hvordan oppgavene skal løses.
For å realisere denne muligheten er det helt avgjørende at funksjonsvarierte selv kan velge hvilken leverandør som passer best for egne behov. Det er forskjell på de ulike leverandørene – og ofte stor forskjell mellom de private og kommunale.
For eksempel har mange kommunale BPA-ordninger minimale driftsbudsjett, som gjør at funksjonsvarierte må dekke store utlegg for assistentene sine i forbindelse med reise. Er det viktigere å ha kommunale ordninger heller enn at funksjonsvarierte får delta i begravelser langt unna, eller for den saks skyld, hyttetur med venner? Jeg mener nei.
Til sist vil jeg peke på at konkurranse er sunt. Den gir oss funksjonsvarierte mulighet til å skifte leverandør hvis vi ikke er fornøyde. Det betyr at alle leverandører må yte sitt ytterste for å levere best mulig. Vi trenger ulike leverandører med ulike styrker. Det handler om frihet, selvstendighet og likestilling.