TRENGER PENGER: Diktator Kim Jong-un trenger penger for å betale statsgjeld.
Flicr
helge@lomedia.no
Mjøberg tar opp nord-koreansk tvangsarbeid i Polen, mens Jonsrud tar opp organisasjonsfriheten i Kasakhstan.
– Når tvangsarbeid avsløres, til tross for at det er forbudt, må man gjøre noe med lovverket. Det kan forebygge og beskytte utenlandske arbeidere fra tvangsarbeid, sier Nina Mjøberg til LO-Aktuelt.
• Så høy var snittlønna i Norge i 2016
Skaver og gisler
Det er ikke lenge siden fotballmagasinet Josimar avslørte at minst 110 nordkoreanske gjestearbeidere arbeidet på arenaen til Zenit St Petersburg, en av mange som skal benyttes under fotball-VM i Russland neste år. Internasjonale eksperter karakteriserer arbeiderne som både slaver og gisler.
En av arbeiderne skal være funnet død i en kontainer på utsiden av stadion.
Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, var ikke overrasket over avsløringene.
Nå er det altså rapportert om tilsvarende virksomhet i Polen.
LANGE DAGER I GENEVE: (Fra venstre) Nina Møberg fra LO, Alice Gondwe Siame som er LOs regionlae kontakt i Afrika og Dag Bjørnar Jonsrud fra YS.
Helge Rønning Birkelund
• Derfor heter det kaksetorsdag: Bruker 23 dager på å tjene en gjennomsnitts årslønn
10.000 arbeidere
Det er Solidarnocs som melder om tvangsarbeidet, som er bekreftet av ulike FN og EU-byråer.
Lønnen til nordkoreanerne hevdes å gå til arbeidsledere og direkte tilbake til Nord-Korea for å nedbetale landets statsgjeld. I følge FN er det snakk om 1,6 milliarder britiske pund som er sendt fra Europa til Nord-Korea.
Menneskerettsorganisasjoner hevder at 10.000 nord-koreanske arbeidere er sendt til 40 land til det som kalles stats-sponset slaveri.
De som jobber i Polen har 12-timers dager seks dager i uka og mottar kun livsnødvendig økonomiske bidrag.
Det er flere tusen polske arbeidere i Norge, mange i bygningsbransjen.
– Polske myndigheter er bekymret for om disse arbeiderne er beskyttet gjennom lov i Norge. Jeg håper de polske myndighetene har samme bekymring for migranter som jobber i Polen, sier Nina Mjøberg.
Egen komite
FNs arbeidslivskongress går over to uker i regi av ILO i Geneve. Her møtes flere tusen representanter for både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetspersoner. En stor del av arbeidet foregår i komiteer. Nina Mjøberg sitter i den såkalte applikasjonskomiteen, som hvert år behandler brudd på de såkalte ILO-konvensjonene.
Dag Bjørnar Jonsrud fra YS, sitter også i denne komiteen. Han er talsperson for en sak om betingelser for en fri fagbevegelse i Kasakhstan.
– Regjeringen ønsker å ha full kontroll over fagbevegelsen. Det er ikke ulovlig å opprette frie og uavhengige fagorganisasjoner i Kasakhstan, men myndighetene gjør det i realiteten nesten umulig å gjøre det ved å sette knallharde krav og betingelser for dette, sier Jonsrud.
Den såkalte CAS-komiteen overvåker etterlevelsen av ILO-konvensjonene. 24 prioriterte oppgaver tas opp hvert år.
• Følg oss på Facebook
Brudd på konvensjoner
Det starter med opp mot 600 til 700 saker for brudd på konvensjoner. En prosess hvor ILOs ekspertgruppe, arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, behandler disse og munner ut i disse 24 sakene.
I år er det spesielt konvensjon 87, som omhandler organisasjonsrett og streikerett, som er en gjenganger. Her er arbeidsgiverne uenige med både ekspertgruppen til ILO og arbeidstakerne.
Å få en sak mot seg i denne komiteen, får imidlertid ingen konsekvenser.
– Det får ingen annen effekt enn at du havner i skammen. Mange nasjoner liker absolutt ikke å komme hit og bli nevnt spesielt. Å bli hengt ut som verstingland er ikke noe å hige etter akkurat, mener Dag Bjørnar Jonsrud.
• Fagbevegelsen går hardt ut mot Yrkes-VM i Abu Dhabi
• Peggy Hessen Følsvik får tariffansvaret i LO
Nina Mjøberg og Dag Bjørnar Jonsrud er erfarne vaktbikkjer i ILO-sammenheng.
Helge Rønning Birkelund
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø