Kan roboten Eve være løsningen på bemanningskrisa i helsevesenet?

{O}

Er du klar for å få en robot som kollega?

Ja, lyder svaret fra helsefagarbeider Fredrik Warhuus.

Han har jobba med roboten «Eve».

Eve ruver 185 centimeter over bakken og veier cirka 80 kilo.

Ifølge produsenten er hen verdens tryggeste humanoide, eller menneskelignende robot.

{/o}

Helsefagarbeider Fredrik Warhuus tror roboter som Eve blir uunnværlig i framtida, når antallet pleietrengende øker i takt med mangelen på helsepersonell.

– Da må vi tenke nytt. Teknologi og roboter er perfekte verktøy, sier han.

Warhuus er ansatt på Sunnaas sykehus og frykter ikke at Eve skal ta jobben hans:

– Det går faktisk ikke an å erstatte menneskelig kontakt, mener han.

{f2}

Fikk frigjort tid, brukte den på pasienten

Warhuus har vært med på å teste hvordan Eve fungerer i en fiktiv arbeidssituasjon på Sunnaas, som er Norges største spesialsykehus for rehabilitering og fysikalsk medisin. Mens en kollega ble satt til å spille pasient, skulle han utføre vanlige arbeidsoppgaver ilagt noen hindringer, for eksempel et blodtrykksapparat som måtte hentes i et annet rom. Slike bringe-og-hente-oppgaver ble utført av Eve, ved at Warhuus bestilte assistanse via en iPad.

Linda Sørensen observerte testingen sammen med forskere fra Institutt for Energiteknikk. Sørensen er ergoterapispesialist, prosjektleder for Eve-prosjektet og leder for teknologisk intervensjonssenter på Sunnaas (se faktaboks).

{f1}

– Det vi ville kartlegge var hva sykepleierne, helsefagarbeiderne, ergoterapeutene og fysioterapeutene brukte tiden på da Eve hjalp dem. Det interessante var at de brukte tiden veldig aktivt. De samtalte med pasienten eller fortsatte treningsaktiviteten de holdt på med, de fikk verdi ut av minuttene som ellers ville blitt brukt til å hente utstyr, forteller Sørensen.

Positiviteten til Fredrik Warhuus har ikke vært like utbredt blant alle ansatte på Sunnaas sykehus.

– Den eldre garde er ikke så for, mens de yngre er for. Men så er det jo vi unge som skal jobbe i mange år, så vi må bare kjøre på, mener Warhuus.

Sørensen forteller at innstillingen til Eve har endra seg etter at personalet er blitt bedre kjent med roboten.

– Første gang vi hadde bilder av Eve på Sunnaas var det noen som kom til meg og sa at de ikke ønsket en robot til kollega. Nå får vi mest positive tilbakemeldinger. I en travel hverdag ønsker mange avlastning for oppgavene som ikke er direkte pasientnære, forteller hun.

Norsk utvikler med internasjonale ambisjoner

I et industriområde utafor Moss sentrum ligger Eves fødested.

{o}

Utsiden av det anonyme lagerlokalet skjuler et miljø av teknologer med internasjonale ambisjoner.

Noen av dem allerede nådd:

Halodi Robotics har nylig sendt en ladning roboter til Florida, der de skal inn i vekter- og sikkerhetsbransjen.

{/o}

Men det er helsesektoren gründer og administrerende direktør Bernt Øivind Børnich virkelig brenner for:

– Det er det som får meg opp om morran – å hjelpe mennesker til å kunne leve lenger, bedre, og mer uavhengige liv med høyere livskvalitet. Dette er ikke science fiction, dette skjer nå, minner han om fra et møterom i Halodis lokaler.

På andre siden av glassveggen står den nye versjonen av Eve bak en skjerm. Nettere, smidigere og enda mer likt et menneske. Men versjon 2 er foreløpig en forretningshemmelighet.

{f3}

Vil gjøre robotene trygge for mennesker

Målet til Halodi og Børnich er å lage roboter som er trygge, økonomiske og i stand til å utføre oppgaver vi trenger hjelp til. Robotene skal på sikt kunne brukes i alle deler av helsevesenet, fra hjemmesykepleien til sykehusene.

– Det har skjedd enormt mye automasjon i samfunnet vårt, men nesten alt har skjedd i den digitale sfæren og lite i det fysiske rommet. Det har jeg hatt lyst til å gjøre noe med hele livet, å ta robotene ut av fabrikkene, sier Børnich.

Det høres kanskje enkelt ut, men er det ikke. Klassiske roboter kan være farlige for mennesker, fordi de er tunge og krever mye energi for å bevege seg. Hvis roboten møter en hindring, for eksempel et bord, må den klare å bremse tidsnok, ellers vil den ødelegge bordet på grunn av all kraften som er i omløp. Eve er lettere og bruker mindre energi enn andre, tilsvarende roboter, og er i stand til å bremse bevegelser i tide. Overflaten er myk og gir etter hvis man dulter borti den. Men Halodi er ennå ikke helt i mål, versjon 1 er fortsatt litt for stor og tung til at hen er helt trygg i menneskelige miljøer.

Må tørre å investere i noe som ikke er ferdig

Helseforetak og kommuner må være villige til å kjøpe noe som er på utviklingsstadiet, hvis roboter som Eve skal inn i helsevesenet, mener Linda Sørensen. Hun ser mange fordeler for de som tør:

– Vi kan få en mer fleksibel tilgang på assistanse. Hvis en pasient blir skikkelig tørst midt i et vaktskifte, kan vedkommende få hjelp av roboten og trenger ikke å vente i 20 minutter på et glass vann, illustrerer hun.

For en del av pasientene med funksjonsnedsettelser kan Eve innebære et mer selvstendig liv. De trenger ikke vente på pårørende eller helsepersonell for hjelp.

Men selv om Sørensen er teknologioptimist, er hun også klar over de mange utfordringene en assistent som Eve drar med seg inn på Sunnaas sykehus.

– Den assistansen vi mennesker gir brukerne våre er kompleks, noen liker det på den måten, andre på en annen. Slikt nytter det ikke å programmere. Og når vi ser denne humanoide, menneskelignende roboten forventer vi nok veldig mye. I begynnelsen vil den ikke kunne så mye, og det kan føre til frustrasjon, påpeker hun.

Roboten reiser også problemstillinger om personvern. Øynene er et kamera. Hva slags informasjon lagrer den og hvordan? Disse spørsmålene rykker nærmere når Eve skal testes ut på reelle brukere og pasienter neste år.

– Og så er det ikke sånn at man bare plusser teknologi oppå det man allerede gjør. Målet er at prosessene blir annerledes. Vi må bli mer ressurseffektive for å takle framtidas utfordringer, sier Sørensen.

{f4}

Lagde idélab og ga Twist til ansattes ideer

Sunnaas har i mange år stasa strategisk på å utvikle og ta i bruk ny teknologi. De har en egen «idélab», og det er ikke bare et begrep, men også et fysisk areal for å samarbeide om utvikling av nye ideer. Sykehuset har oppretta en digital portal for ideer, og initiativ fra ansatte er blitt premiert med en pose Twist. Etter hvert tok mange sjokoladeposer turen ut av innovasjonsavdelingens kontor og flere av ideene ble prosjekter. Dette langsiktige og bevisste arbeidet har gjort motstanden mot å prøve ny teknologi mindre, ifølge Sørensen.

Idéportalen har med tiden blitt åpnet for eksterne bidrag, og det var gjennom denne «testbed»-virksomheten Halodis Eve kom inn i gangene på Sunnaas. Når sykehuset bestemmer seg for å prøve ut ny teknologi, inngår de et tett samarbeid med bedriften som står bak.

– Vi gir tilbakemeldinger basert på vår kunnskap. Mange teknologibedrifter har ikke tilgang på folk med helsebakgrunn, så de blir ofte overrasket over hva som fungerer og ikke. Slike møter mellom helsepersonell og teknologigründere er helt nødvendige, mener Sørensen, som ser på utvikling av ny teknologi som en del av samfunnsansvaret.

– Det er vårt samfunnsøkonomiske bidrag, det å se på hvordan helsetjenesten kan forbedre kvalitet, men også være ressurseffektiv og bærekraftig med nye løsninger, sier hun.

– Mye lavthengende frukt, må bare finne den

Bak døra til Halodis «Secret lab» henger robotskjelettene livløse fra store kroker. Gule og blå ledninger kveiler ut fra vitale organer og en 3D-printer summer utrøttelig i et hjørne. Her blir framtida til. Det er ennå et stykke igjen før den optimale roboten kan rulles ut i norsk helsevesen. Timer med tålmodig prøving og feiling gjenstår.

{o}

Å bøye seg ned for å ta opp en sekk fra gulvet, kan være utfordrende for mennesker.

Og for roboter.

Eve har svært bevegelige ledd og kan bøye seg helt ned til gulvet.

{/o}

Kanskje i løpet av de neste ti åra kan Eve ha vesentlig effekt ute i felt, tror Bernt Øivind Børnich. Samarbeidet med institusjoner som Sunnaas er avgjørende for å få det til, mener han.

– De tingene vi tror de trenger å løse, de trenger de ikke hjelp med. Og de oppgavene de tenker at vi skal løse enkelt, er i realiteten ganske komplekse for en robot, forklarer han, som har latt seg overraske over tidstyvene i helsevesenet:

– Hvor mange prosent av tiden som går med til å ta på støttestrømper for eksempel, noe jeg ikke visste fantes engang. Ofte er det mye lavthengende frukt. Vi må bare finne den, sier han.

I likhet med helsefagarbeider Fredrik Warhuus er han ikke bekymra for at Eve skal ta jobbene fra helsearbeiderne.

– Jeg tror ikke dette er det reelle problemet. Det er så lite pleiere kontra pasienter at utfordringen er at du ikke får gitt forsvarlig hjelp, og det er et voksende problem. Det er ikke tilfeldig at vi omtaler roboten som et godt verktøy. Den er som en vaskemaskin, den skal effektivisere prosesser som før tok mye lengre tid, sier Børnich.

{o}

Ha det!

{/o}