Statsbudsjettet 2025
Vil fribeløpet for uføre øke? Dette vet vi så langt
Straffen du får om du tjener for mye, gjør at mange uføre vegrer seg for å jobbe mer.
Jobber du i Norge, må du også betale skatt. Er du én av de bortimot 400.000 uføretrygdede, må du betale dobbelt opp.
Ikke bare må du som uføretrygdet skatte av inntekten din, men dersom du tjener over 52.064 kroner, får du avkortet trygd i tillegg.
Det er fordi det går en grense for hvor mye uføretrygdede kan tjene før trygdeutbetalingen blir mindre.
Det såkalte fribeløpet for uføre er i dag 0,4 G eller 52.064 kroner.
Fribeløpet skal øke
G-en er folketrygdens grunnbeløp og er per 1. mai 2025 på 130.160 kroner.
Dette beløpet benyttes blant annet til å beregne uføretrygd og pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år.
Etter at det før 2013 var lov for uføre å tjene hele folketrygdens grunnbeløp, er det nå politisk stemning for å øke fribeløpet igjen.
Samtlige partier i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, bortsett fra Høyre, har nemlig gått inn for å be regjeringen om å øke fribeløpet fra dagens nivå. Det ble bestemt i mars i år.
Første sjanse regjeringen hadde til å gjøre noe med denne grensa, var i årets reviderte statsbudsjett. Men da budsjettforslaget kom 15. mai, sto det ingenting om fribeløpet for uføre.
I og med at Ap regjerer alene, må partiet ha med seg både SV og Sp for å få flertall.
Forhandlingene pågår nå, og da kan fribeløpet være en del av potten. Siste frist for å vedta budsjettet er 20. juni.
En økning av fribeløpet til 1 G er anslått til å koste 742 millioner kroner årlig.
Ivrer for 130.160 kroner
Hvor mye fribeløpet for uføre vil øke, om det er til 0,6 G eller hele folketrygdens grunnbeløp, er ikke bestemt. Flertallet i komiteen har kun gått inn for å øke beløpet.
Mest konkret har regjeringens budsjettpartnere, samt Rødt, vært. De tre partiene vil at uføre skal tjene hele folketrygdens grunnbeløp uten å bli trukket ekstra i skatt.
På borgerlig side har Frp vært på glid.
Det betyr i så fall at uføretrygdede kan tjene 130.160 kroner, og ikke 52.064 kroner som i dag, før utbetalingen av uføretrygda blir mindre.
Høyre foreslår å beholde dagens fribeløp for uføre og halvere avkortingen opptil 1,2 G. Det kan bety at uføre får beholde halvparten av det de tjener mellom 52.064 kroner og 130.160 kroner.
FriFagbevegelse har tidligere skrevet om uføretrygdede Randi Revheim-Rolland. Hun får 10 kroner i timen hvis hun jobber over dagens fribeløp for uføre.
– Jeg sitter nesten ikke igjen med noen ting. Det er skremmende, sier Randi etter å ha regnet på alle detaljene om skatt og trekk i trygd.
Framfor alt er det frykten for å tjene for mye som gjør at hun og andre uføre vegrer seg for å jobbe mer. Feilrapportering til Nav kan gi både tilbakebetalingskrav og høye strafferenter.
Aktuelt i revidert
Sammen med flere organisasjoner, deriblant Ofur (Organisasjonen for uføres rettigheter) og FnN (Fattignettverket i Norge), har AAP-aksjonen engasjert seg veldig i mobiliseringa for å få regjeringen til å handle raskt.
Revidert var altså første mulighet, men da fulgte regjeringa altså ikke opp. Det kan også skyldes den korte tida som gikk fra arbeidskomiteen på Stortinget avga sin innstilling til revidert ble lagt fram.
Om fribeløpet blir en del av revidert budsjett etter forhandlingene med SV og Sp, gjenstår å se, men faktum er at førstnevnte parti reagerte med skuffelse over at fribeløpet ikke ble nevnt i regjeringens forslag til det oppdaterte budsjettet.
Det bekrefter også Freddy André Øvstegård, arbeidspolitisk talsperson for SV, overfor FriFagbevegelse.
– Dagens grense er et unødvendig og usosialt grep som står igjen fra Solberg-regjeringenes tid. Det er ingen grunn til å legge hånd over denne grensa og forsvare den, mener han.
Øvstegård synes ikke det finnes noen grunn for regjeringen å la være å levere på Stortingets vedtak om å heve grensa.
– Når vedtak fattes på denne måten, må de også settes ut i livet så fort som mulig. Det er viktig å ha respekt for stortingsflertallet, sier han.
Dette har Ap sagt
Torbjørn Vereide, en av Aps representanter i arbeids- og sosialkomiteen, har tidligere sagt at partiet i lang tid har prøvd å finne ut hvordan det kan bli enklere for personer å kombinere uføretrygd og arbeid.
Vereide sier at en økning av grensa til 1 G høres ut som den enkleste løsningen, men det er ikke sikkert at det er det riktige nivået, understreker han.
I partiprogrammet for 2025 til 2029 går Ap inn for «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda».
Forskere hos Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderte i en rapport i fjor at fribeløpet bør ligge omtrent på dagens nivå. Regjeringa fulgte forskernes anbefaling i statsbudsjettet for 2025.
Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i arbeids- og inkluderingsdepartement har tidligere sagt at dagens regler i all hovedsak fungerer godt.
Hun nevnte også SSB-rapporten som konkluderte med at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i fribeløpet nå.
