Undersøkelse:
Kvinner gjør mest hjemme

Skjevheten i arbeidsdelingen er størst for usynlige oppgaver i hjemmet som planlegging og skolekontakt, viser en undersøkelse fra YS Arbeidslivsbarometer.

PLANLEGGER: Åtte av ti norske kvinner oppgir at de gjør mest av planleggingen i hjemmet. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen Meek / NTB
Publisert

Saken oppsummert

  • En undersøkelse fra AFI ved OsloMet for YS viser at kvinner fortsatt gjør mest hjemme. Særlig gjelder det usynlige oppgaver som planlegging, koordinering og kontakt med skole og barnehage.
  • Undersøkelsen viser også at kvinner og menn oppfatter arbeidsdelingen ulikt. Mange menn mener oppgavene deles likt, mens langt færre kvinner sier det samme.
  • Et relevant tema er hvordan det «tredje skiftet» påvirker kvinners arbeidsliv. YS mener den mentale belastningen kan svekke kapasitet, arbeidsevne og karrieremuligheter, også når begge jobber.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

Undersøkelsen er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Totalt har 4475 arbeidstakere deltatt, hvorav 1135 med partner og barn har svart på spørsmålene om hjemmeoppgaver.

Åtte av ti norske kvinner oppgir at de gjør mest av planleggingen i hjemmet. Andelen kvinner som svarer at de gjør mest, ligger på mellom 34 og 80 prosent, avhengig av oppgave, mot 6 til 16 prosent for menn.

«Det tredje skiftet»

«Det tredje skiftet» kan kort defineres som koordinering av familiearbeid.

Det tredje skiftet kommer i tillegg til «det første skiftet» som er lønnsarbeidet, og «det andre skiftet» som er det konkrete hus- og omsorgsarbeidet, som å vaske gulvet eller å hente og levere barn i barnehagen.

Her er noen eksempler på hva som kan defineres som det tredje skiftet:

* Holde oversikt over planleggingsdager og behov for barnevakt.

* Planlegge barnebursdager og delegere oppgaver i forbindelse med barnebursdager.

* Holde oversikt over klesskift på skolen og i barnehagen.

* Holde oversikt over at barna har det de trenger av klær i riktige størrelser og til riktig årstid.

* Skrive lister over ting som må handles inn, for eksempel strømpebukser i riktig størrelse eller gaver til andres barnebursdager.

* Initiere at ting som trengs, handles inn.

* Følge med på dager som Lucia, karneval osv., og sørge for at barna har det som trengs til det.

* Kontakt med andre foreldre om å være med hjem og lignende.

Kilde: «Mellom hjem og barnehage: Likestilling i det tredje skiftet», Kristine Warhuus Smeby og Berit Brandth.

Menn og kvinner – ulike virkeligheter

Undersøkelsen avdekker også et tydelig sprik i hvordan kvinner og menn oppfatter fordelingen.

Når det gjelder planlegging av familiens avtaler, svarer 49 prosent av mennene at de deler likt, mens 18 prosent av kvinnene mener det samme. For kommunikasjon med skole og barnehage svarer 47 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene at de deler likt.

Dette omtales som «det tredje skiftet» – det usynlige arbeidet med planlegging, koordinering og mental belastning som kommer i tillegg til lønnsarbeid og synlig husarbeid.

– Som mann kan jeg innrømme at vi mannfolk bør bli bedre til å ta vår del av det tredje skiftet. Men det vil kanskje også kreve at kvinner slipper litt opp og overlater til partneren å ta dette i større grad, sier leder Hans-Erik Skjæggerud i YS.

Deltid og hjemmekontor endrer lite

Kvinner som jobber deltid, svarer i enda større grad enn kvinner i fulltid at de tar mest ansvar for kommunikasjonen med skole og barnehage (83,5 mot 69,6 prosent). Blant deltidsarbeidende kvinner faller andelen som svarer at de deler likt med partneren, fra 26,7 til 14,2 prosent.

Undersøkelsen viser også at krevende jobbdager ikke endrer kvinners innsats hjemme. Menn reduserer derimot sitt bidrag hjemme når kravene på jobb er høye, og øker kun innsatsen når familielivet griper direkte inn i jobbkapasiteten.

– Å ta største delen av de skjulte arbeidsoppgavene i familien gir også konsekvenser for kvinners situasjon i arbeidslivet, sier Skjæggerud.

Ifølge YS-lederen vil det påvirke kapasiteten, karriereambisjonene og arbeidsevnen når kvinnene bærer mesteparten av den mentale belastningen – også i husholdninger der begge jobber.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS