Trøbbel i ferieparadis

Rådmenn og kommunedirektører sitter utsatt til etter kommunevalget. Dag Willien Eriksen måtte flytte over fjorden da Hvaler kommune skifta fra blått til rødgrønt styre i 2019.

– Jeg skulle selvsagt ønske at det var annerledes, sier han om sortien fra rådmannsstillingen i Hvaler.

Nå er Eriksen kommunedirektør i rødgrønne Kragerø på andre siden av Oslofjorden.

Under overflaten er det mye liv

Det foregår mye under overflaten i kystkommunen Hvaler. 96 prosent av nasjonalparken ligger under vann. Tepper av tareskog i dypet og ålegressenger som holder seg fast i sandbunnen. Nå skyver vinden fjorden opp på land der naturhensyn har skapt hodebry for kommuneansatte når hyttegjestene velter inn over øyene i sommermånedene, med stadig høyere krav til komfort og plass og argumenter fra skarpskodde advokater om hvorfor familiens arvegods skal trumfe eksistensen til en marginalisert art.

Og mens hyttefolket kjemper sin kamp på utsiden, har det foregått en annen kamp om habitatet påinnsidenav rådhuset.

– Etter tolv år med samme ordfører og samme kurs er det klart at vi ønska å gjøre noe annet, sier Mona Vauger (Ap).

Hun overtok som ordfører etter forrige valg. På fire år har hun jobba med tre ulike rådmenn. Det har vært tidkrevende, arbeidsomt og dyrt.

– Å bytte ut rådmann er en forferdelig tung prosess, noe av det tyngste man gjør som ordfører, mener Vauger.

Hun er ikke alene. Ifølge en kartlegging gjort av Kommunal Rapport i 2021 inngikk 17 kommunedirektører og rådmenn sluttavtale i 2020, året etter forrige kommunevalg. I Hvaler holdt tidligere rådmann Dag Willien Eriksen ut til nyåret 2021 før han ble tilbudt en sluttpakke til en verdi av rundt 1,5 millioner kroner, ifølge Vauger.

Uenighetene handla blant annet om økonomistyring, forklarer hun om forholdet som til slutt endte i skilsmisse.

– Skulle vi klare å snu skuta, måtte det «nye kluter til», mener ordføreren.

Rådmenn går etter politisk skifte

Vauger har bodd seg inn på kontoret nå. Hun sitter med hendene rundt en tekopp og ryggen til en slyngplante som okkuperer vindusutsikten. Den tidligere agronomen overtok etter Eivind Borge fra Frp som hadde styrt siden 2007. Forholdet mellom Borge og daværende rådmann Eriksen karakteriserer hun som godt. Dag Willien Eriksen opplevde det nye styret som utålmodige. Men kommunens maskineri har sine omdreininger.

– Det er et maskineri for å levere i henhold til alle de vedtak som er gjort tidligere, sier han.

– Utfordringen jeg opplevde at vi fikk på Hvaler, var en veldig dissens mellom vedtatt politikk og ønsket om å få til ny politikk, fortsetter han fra kontoret sitt i Kragerø.

Politikere uten parti

Eriksen har en forklaring på hvorfor ordfører og rådmann ofte havner i konflikt: Selv om det politiske styret skifter, kan vedtak fra det forrige styret ligge fast. Disse må gjennomføres og avsluttes av ledelse og administrasjon før grunnen for ny politikk kan bli lagt.

– Derfor skjer gjerne skifter av kommunedirektører eller rådmenn ved politiske endringer, sier han.

Kommunedirektøren tror også det kan herske en viss skepsis til rådmannen når det politiske styret i kommunen bytter farge. Han har jo jobba for å gjennomføre motpartens politikk, hvor lojal er han til det nye styret?

– Alle kommunedirektører og rådmenn er på en måte politikere uten parti. Det er ikke tilfeldig at man sier «administrasjonspartiet» eller «rådmannspartiet». I tillegg til politikk inneholder det å drive en kommune veldig mange driftsoppgaver og annet som ikke nødvendigvis er politikk. Noen ganger oppleves det som at det er å drive politikk, men egentlig er det bare å drive en kommune, mener Eriksen som bedyrer at han ikke har noen politiske preferanser.

– For meg spilte det ingen rolle hvem som styrte på Hvaler. Nøytraliteten til kommunedirektører er veldig viktig, sier han.

Den problematiske tilliten

Det er gått over to år siden Eriksen gikk på dagen fra stillingen som rådmann i Hvaler. I etterpåklokskapens klarsyn kunne mye vært gjort annerledes, mener både han og ordfører Mona Vauger.

– Vi politikere må nok sette oss bedre inn i rådmannens byråkratiske verden, se hvordan de tenker og hvordan systemet fungerer for å klare å være tydelige på våre bestillinger, sier hun.

Eriksen mener politikernes bruk av begrepet «tillit» er problematisk.

– En oppfatning mange politikere har, er at fordi en kommunedirektør er ansatt av politikerne, så kan man håndtere stillingen som en politisk posisjon. I politikken er tillitsbegrepet viktig, men i forholdet mellom ansatt og arbeidsgiver er ikke dette et relevant begrep, mener Eriksen.

Han tror flere lokalpolitikere kunne tjent på å være mer bevisst sin rolle som arbeidsgiver. Erfaringene Vauger har gjort seg de siste åra har blant annet ført til en tydeligere arbeidsavtale for den nye rådmannen:

– Jeg bestemte meg for at vi skal ha en avtale hvor vi har oppskriften på hvordan vi skal komme oss ut av det, hvis det blir aktuelt, forteller hun.

Den nye rådmannen ble ansatt i november 2021, etter at kommunen hadde hatt en annen konstituert rådmann i nesten ett år.

Kan trenere villet politikk

Når Fagbladet besøker Hvaler i juni, står sommeridyllen foran høysesong og storinnrykk. Men i år er det ikke bare feriegjestene som sørger for aktivitet på Skjærhalden. Valgkampen er i gang og Vauger håper på fire nye år med mer ro for å gjennomføre politikk.

– I hvilken grad kan rådmannen trenere villet politikk?

– En rådmann kan selvfølgelig trenere med faglige argumenter, ved å forklare hvorfor det ikke er gjennomførbart. «Det er det ikke penger til. Loven sier at det må du å gjøre på en annen måte». Eller «vi har ikke tid, vi har ikke folk eller kapasitet.» I en del tilfeller er det jo slik at ting ikke er like enkelt som vi politikere skal ha det til. Vi må lytte og lære. Men ofte er det også slik at man kan finne fram til en løsning som kan gi et godt resultat, sier Vauger.

I en annen kjent norsk ferieidyll er Eriksen klar over makta han har som kommunedirektør. Han trekker fram utsettelse av saker som en måte å sette kjepper i hjulene for politikerne på. Men de aller fleste i hans posisjon har respekt for det politiske styret, mener han.

– Hvem er det egentlig som sitter på makta i norske kommuner, rådmann eller ordfører?

– Jeg mener at makta ligger i det politiske systemet, hvis det politiske systemet følger spillereglene. Men det er noen ganger at det prøver å ta snarveier og da funker det ikke. Da tar administrasjonen over. Prosesser må følge et mønster, og da kan det oppleves som at administrasjonen har makta, mener Eriksen.

Vauger tror at maktbalansen mellom administrasjon og politisk styre varierer fra kommune til kommune. Men hva om du bor på et sted der makta har tippa i favør av den administrative ledelsen? Har det da noe å si hvem vi velger inn i kommunestyret?

– Det har nok å si, mener Vauger.

– Hvis rådmannen har mer makt enn det han skal ha ved å unngå at saker kommer til politisk behandling og bevisst legger fram innstillinger som er helt i strid med vedtatt politikk, er det viktig at innbyggerne er klar over problemstillingen. En ordfører skal jo gjennomføre politikk som innbyggerne har stemt på. Hvis samarbeidet med rådmannen ikke fungerer, må ordfører være den som tar initiativ sammen med arbeidsgiverutvalget i kommunen, mener hun.