Travle dager i en stille uke

Kritthvite snøtunge trær mot knallblå himmel. To biler merka med Ringsakers kommunevåpen – en rød/hvit elg – står parkert utenfor boligen i fjellbygda Mesnali. Inne i stua manøvrerer helsefagarbeiderne Tone Forsbakk og Bente Behrns rutinert heis og stropper rundt Kirsten Lunde. I bakgrunnen følger mannen Trond Lunde med.

Heisen trengs for å flytte henne til og fra rullestolen.

– Det er både for tryggheten og hennes komfort at vi er to, forklarer Forsbakk. 

Ruteendring

Hjemmetjenesten er innom Lunde to ganger daglig. Av faste brukere er hun den som bor lengst unna. Fra basen i Moelv er det rundt 30 minutter på bratte, og tidvis glatte veier. Turen gir dotter i øra både opp og ned.

– Jeg er ikke redd for dårlig føre, men elgen som plutselig dukker opp i mørket, er jeg redd for. Det er guffent, sier Behrns, mens hun prøver å utligne trykket.

Fram til lunsj har de to fem-seks pasienter hver som bor utenfor sentrumsnære områder. Etter lunsj jobber de i Moelv.

I påsken og andre ferietider kan rutene bli lengre og brukerne flere.

Hyttekommune nummer en

I sesongtopper bor flere tusen mennesker i hyttebyen Sjusjøen, noen kilometer videre opp på fjellet.

Hjemmetjenesten er pålagt etter oppholdsprinsippet å ta seg av hytteturister med vedtak om hjelp, når de gjester kommunen. 

Ringsaker er blitt landets største hyttekommune med til sammen over 7300 fritidsboliger. Utbyggere planlegger enda flere.

Mens motstanderne fortviler over tap av natur og utfordringer for beitenæringen, framhever tilhengerne positive ringvirkninger for arbeidsplasser, vare- og tjenestetilbud.

Flest folk

For kommunale tjenester betyr de krappe svingningene i folketallet først og fremst at etterspørselen etter dem varierer betydelig gjennom året.

Behovet og befolkningen er størst i påsken og om sommeren. Samtidig skal jo også ansatte i store hyttekommuner avvikle ferie.

Så hvordan har helsevesenet og andre tjenester rigget seg for å håndtere alt som følger med stadig flere deltidsinnbyggere og ferieturister?

Hvor og når er trøkket størst? Og hvor stor rolle spiller egentlig frivillige aktører for beredskapen i ferietider?

Lange avstander

Femten minutters kjøretur fra Mesnali, og ti minutters gange opp bakkene fra gågata på Lillehammer, ligger den interkommunale legevakta.

Her sitter Kari Anne Andersen Løkken bak skjermer, gitter og glass, med utsikt til venteværelset.

Hun er sjukepleier og telefonoperatør – en viktig og veldig ettertraktet yrkesgruppe her.

Sammen med kollegaene sine siler hun telefoner som kommer inn og folk som kommer på døra. Haster det, eller kan de vente?

Dobler seg

Legevakta dekker nordre del av Ringsaker, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og de to fronskommunene. Avstandene er opptil elleve mil. Antallet fastboende i området er rundt 70.000, et tall som dobler seg i ferier. Det er også mye hyttefolk året rundt.

– Jeg blir huggæren etter mange timer på telefonen. Det er tider hvor det skjer for mye, og det er ingen god opplevelse. 

En av de verste nettene er nyttårsaften, med mye folk og mange uforutsette skader.

– Det er vanskelig å få oversikt over pasientene og særlig når pårørende er med inn også. De er utålmodige og kan bli sinte. Det er en grunn til at vi sitter bak gitter. 

Sikkerhetsbrikker

Det kjøres jevnlig kurs i konflikthåndtering og alle de ansatte bærer sikkerhetsbrikker. Politiet er også en god samarbeidspartner. 

– Når det er travelt, har jeg ikke samvittighet til å gå fra for å ta en pause for å gå på do eller få i meg noe næring. 

Telefonoperatørene har en ettertraktet kompetanse som kreves for denne jobben og de skal ikke sitte lenger enn åtte timer. 

– Det er høye krav til stillingen og lang opplæringstid. Det er de som skiller mellom liv og død, forklarer avdelingsleder Bergljot Nyfløt. 

I dag har de tre plasser til telefonoperatørene og vurderer å sette inn en til – fordi ventetida blir lang med strømmen av telefoner i høytider. 

Det er samtidig en utfordring å få tak i nok sjukepleiere.

Ferietrøkk

Jonas Vikran Hagen er leder på legevakta sammen med avdelingsleder Bergljot Nyfløt. De forteller at jul og påske er feriene med mest trøkk.

Mange turister gir litt flere beinbrudd og overtråkk enn vanlig. De yngre er gjerne litt mer utålmodige og vil ha fikset problemet fort. 

Hagen og Nyfløt skulle ønske alle tok et større ansvar for å ta med helt vanlige førstehjelpsutstyr som bandasjer, plaster og smertestillende i tillegg til å huske medisinene sine. 

Dette deler ikke legevakta ut, og Lillehammer har ikke apotek med avvikende åpningstider. 

De som ønsker å fornye eller forlenge en sjukemelding i høytider blir bedt om å kontakte fastlegen sin. Det er ikke kapasitet til å håndtere disse henvendelsene i påske og jul.

Stiller opp

I påsken i fjor var det 846 folk innom legevakta, i tillegg til alle telefonkonsultasjonene. Rundt 80 pasienter er vanlig på en lørdag, en rød dag i jula bikket de 140. I ferier kan det komme over 100 fysiske konsultasjoner hver dag. I jula i fjor var det 120 konsultasjoner mer enn i jula året før. 

– Vi er ikke nok folk, konstaterer de.

Nå prøver legevakta å bruke årsplan i turnusen for å bruke ressursene der det er behov. Fordelene er bedre forutsigbarhet når belastningen på de røde dagene kan fordeles. Det har også bidratt til at flere har fått hele faste stillinger.

– I sum blir alle fornøyd, håper Hagen. 

Han er stolt og fornøyd med pågangsmotet de ansatte viser i periodene hvor det koker. 

– Det er en holdning og kultur for å stille opp. 

De er klare for innrykk av påsketurister i år også.

Godt samarbeid

Heldigvis kan de regne med god hjelp av frivillige hjelpekorps. 

Norsk Folkehjelp Moelv og omegn er som vanlig forberedt på innsats fra egen fjellhytte, ved Gammelskolla på Ringsakerfjellet. En time på snødekte, glatte vinterveier opp fra Brumunddal.

– Vi prøver å bemanne hytta mest mulig mellom nyttår og påske. Vi må være minst to på vakt – aldri alene, forteller Anne Marie Engelstad, som har vært aktiv i tolv år.

Nå rett for påske, arbeider de mye med å lage en god logistikk, slik at alle vet hvem som er på hytta og har vakt til enhver tid. 

Samtidig som de er i beredskap, skal løyper kjøres til det årlige påskeskirennet, en 50 år gammel tradisjon.

For legevakta er den frivillige redningstjenesten med sin førstehjelpsberedskap viktig. 

Har noen brukket et bein et sted uten vei, henter de frivillige med snøscooter og bringer den skadde dit en ventende ambulanse kan plukke opp pasienten. 

Logistikk

De har også en egen ambulanse i beredskap på hytta i de travleste periodene. Den kan kjøre til legevakta, eller frakte uheldige turister til Gardermoen, som skal fly hjem med sine brudd.

Det er nok å gjøre for de frivillige selv om vinterferien i år gikk rolig for seg. Bare i 2025 har de vært med på 25 leteaksjoner. Det er mest av dem med demens som har gått seg bort eller folk som ikke vil bli funnet. 

Folkehjelpa gjør også andre oppgaver, som å kjøre varer inn til hyttene. Tidligere tok de på seg takmåking for å spe på inntektene til lokallaget, men det ble for tungt i lengden.

Flere skorsteiner 

Snøtunge hyttetak er den naturlige årsaken til at feiervesenet i Ringsaker legger feiing av fritidsboliger til sommerhalvåret.

– Vi varsler tilsyn og feiing av rundt 6-700 hytteskorsteiner i året, opplyser leder Tommy Simensen.

Det har de gjort siden det kom en ny forskrift om brannforebygging, som satte krav til tilsyn av fyringsanlegg og feiing i fritidsboliger, i 2016.

Fra før hadde de årlig tilsyn og feiing av pipene i mellom 5000 og 6000 helårsboliger.

– Før det var lovpålagt, hengte vi ut lister i butikken på Sjusjøen, så kunne folk som ønsket tilsyn og feiing melde seg frivillig. Da var vi innom 20-50 hytter årlig.

Tryggere i fjellet

Hyttefolket blir varslet om tidspunkt i god tid. Feiervesenet ser helst at hytteeierne sjøl er til stede når jobben skal gjøres, men av og til må de nøye seg med tilgang via en nøkkel, en nabo eller en vaktmester.

De sender alltid ut tre team med to brannforebyggere til hyttene. En som feier og en som fører tilsyn.

– Det er en trygghet i å være to på fjellet.

I tillegg til fjellhyttene har Ringsaker en god del fritidsboliger langs Mjøsa. Disse blir feid når de feier bolighus i nærheten.

– I påsken har vi stand utenfor butikken på Sjusjøen for å gi hyttefolket råd og veiledning når det gjelder brannforebygging og sikkerhet.

Kan planlegge

I enhet for hjemmetjenester i Brumunddal har det akkurat vært ledermøte. På agendaen sto ønske om innføring av telefontid og mer orden. 

I dag er det slik at de må svare på telefoner hele dagen.

Ferietopper og påsketurister derimot, har de god kontroll på. 

Enhetsleder Kari Vik påpeker at kommunene brukerne kommer fra, tar kontakt på forhånd. Derfor kan de planlegge godt for hyttegjester som trenger tjenesten.

– Det er ikke sånn at vi har hatt store utfordringer med å håndtere disse. Det løser seg, sier Vik.

Merker endringer

Fjellområdene ligger under sone 4 i Ringsakers hjemmetjeneste. 

Soneleder Marthe Brevik, slår samtidig fast at hyttefolk absolutt påvirker hverdagen til dem som skal ut til brukerne.

– Det blir jo en helt annen kjørerute. De kan ha en bruker på Sjusjøen, som tar opp en bil og en person, fordi det ikke klaffer med ruta ellers. Så det trenger ikke være mer enn en ekstra bruker, før det er ressurskrevende, sier hun.

Mest i påsken

De kan ha tilreisende brukere på Sjusjøen, Helgøya, på campingplassen Mjøsa ferie- og fritidssenter, og i Moelv. Men antallet er vanligvis moderat. Om sommeren har de kanskje fire hyttegjester på fjellet. I påsken ofte noen flere. Anslagsvis mellom fem og åtte.

– Men det er flere brukere i perioder hvor ansatte skal avvikle ferie. Hender det at dere må si nei?

– Nei, vi kan ikke si nei. Vi må få det til, og vi får det til. Alle er innstilt på det, sier Brevik.

Sommerpress

Det er om sommeren når ansatte har krav på ferieavvikling, at de merker mest til økt press og arbeidsmengde. I påsken kan de sjonglere mer for å få tilstrekkelig folk på jobb.

Men personellet er veldig løsningsorientert, sjekker arbeidslistene og hjelper hverandre når de har ledig tid, påpeker Vik.

– Dessuten er vi kommet ganske langt med oppgaveglidning her på bygda. Det redder nok sone 4 på mange måter. Mange har fått opplæring i oppgaver som helsefagarbeidere tradisjonelt ikke har gjort. Det bidrar til å frigjøre personell.

Greie behov

Det hører med til bildet at det vanligvis ikke er brukere med de tyngste pleiebehovene som ferierer i kommunen. Det kan være litt medisinering, eller folk som trenge hjelp til medisinske prosedyrer som ikke kan vente.

– Men det er kjempefint at også brukere av hjemmetjeneste kan komme på ferie. De blir kjempefornøyde og glade de som har muligheten til det, sier Brevik.

Vik minner om at det skal være likeverdige tjenester for alle.

– Det er ingen forskjell om du er sjuk eller frisk. Du skal kunne dra på hytta.

Møttes på hytta

Kirsten og Trond Lunde traff hverandre på hytta da de var unge. Foreldrene hadde hytter på Ringsakerfjellet ikke langt fra hverandre. 

Nå som de er fastboende i Mesnali, går ferien gjerne til Stavern.

Lunde forteller at hun har hatt hjemmetjeneste under besøk der. Med vedtak på plass, var ikke det et problem. 

Det er det heller ikke for helsefagarbeiderne i Ringsaker. De er vant til å besøke hyttefolk både på Sjusjøen og Ljøsheim, en halvtime unna. 

Hjelper hverandre

Det er mest på sommeren at de fleste hytteboerne er der lengst.

– Vi er vant til å møte folk vi ikke kjenner. Det er en til to ekstra, og jeg opplever det ikke som mer travelt enn andre perioder. Vi får liksom to færre av våre «egne» i ferieperioder, sier Forsbakk. 

De lar seg ikke stresse av lange avstander. Er det behov for å bruke ekstra tid hos en bruker gjør de det.

񞏷– Da kan jeg ringe en kollega og si at jeg er forsinket og spørre om hun kan ta over. Vi kjører heller ikke inn til lunsj før vi vet at alle er i mål. 

Kirsten Lunde kaller dem for engler. 

– Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem.