Torbjørn og Jan Egil reddet bygda fra ekstremværet «Hans» –⁠ fikk skryt fra høyt hold

Energiminister Terje Aasland (Ap) skrøt av «regulatorene» i Hallingdal som sørget for at flommen Hans ikke ble en 1000-årsflom.

REDNINGSMENN: Da energiministeren og kommunal- og distriktsministeren la fram stortingsmeldingen om flom- og skredsikring, skrøt de av reguleringsarbeidet Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue gjorde i Hallingdal i forkant av flommen i august.
REDNINGSMENN: Da energiministeren og kommunal- og distriktsministeren la fram stortingsmeldingen om flom- og skredsikring, skrøt de av reguleringsarbeidet Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue gjorde i Hallingdal i forkant av flommen i august.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Åpne lukene og slipp ut så mye vann som mulig!

Det var en uvanlig melding vedlikeholdsleder Torbjørn Haugo i Hol i Hallingdal sendte ut til kollegene om morgenen, søndag 6. august 2023.

Sammen med vedlikeholdsarbeider Jan Egil Grue slapp han i løpet av de neste to døgnene ut kubikk på kubikk med vann fra magasinene i fjellene ovenfor Strandevatnet.

Vann som normalt skulle gått til kraftproduksjon, fylte raskt tørre elveleier. Den kontrollerte flommen de satt i gang reddet trolig både mennesker, dyr og hjem i bygda deres. Hvis Haugo og Grue ikke hadde tatt varslene om hva som var på vei på alvor, kunne vannstanden i Nesbyen to dager senere vært en meter høyere.

«Det var komplett kaos».

– Kan aldri sikre oss helt

Da regjeringen fredag la fram sin stortingsmelding om flom- og skredsikring, handlet mye om kostnader i form av liv og kroner.

450 menneskeliv har gått tapt til skred siden 1990. Flommen Hans, sommeren 2023, kostet sju milliarder kroner – i direkte kostnader. De indirekte kostnadene var ikke med i regnestykket.

Regjeringen vil at forebyggingsarbeidet framover skal være mer systematisk, og Aasland ramset opp satsingsområdene kartlegging, overvåking, varsling, beredskap og kunnskapsformidling.

KUNNEVÆRT VERRE: Ødeleggelsene i Hallingdal var store. De kunne vært atskillig større. Foto: Werner Juvik
KUNNEVÆRT VERRE: Ødeleggelsene i Hallingdal var store. De kunne vært atskillig større. Foto: Werner Juvik

– Vi kan aldri sikre oss helt. Skred og flom er naturlig, men mye kan gjøres med forebygging. Det vil spare samfunnet for store skadekostnader, sa energiminister Terje Aasland.

Forebygget 1000-årsflom

Regulering av vassdrag og vannmagasin, slik Torbjørn Haugo og Jan Erik Grue gjorde i Hallingdal i august i fjor, ble trukket fram som et virkemiddel med betydelig flomdempende effekt. Dette kan bidra til å redusere skadene i flomsituasjoner.

– De som regulerer vassdragene har et viktig samfunnsansvar og bidrar til å redusere skadene ved flom, sa energiminister Terje Aasland (Ap).

Han trakk fram den viktige jobben «regulatorene» gjorde da Hallingdal ble utsatt for flommen Hans.

RASERT: Extra i Nesbyen fullstendig rasert av Hans. Profesjonelle ryddere måtte brukes for å tømme sjappa.
RASERT: Extra i Nesbyen fullstendig rasert av Hans. Profesjonelle ryddere måtte brukes for å tømme sjappa.

– I Hallingdal ville det vært 1000-års flom i stedet for 100-års flom hvis ikke vassdragene hadde vært regulert i forkant, sa Aasland.

Powered by Labrador CMS