Thomas etterlyser åpne valg i fagbevegelsen

Det ligger mye makt i toppvervene til LOs forbund. Tillitsvalgt Thomas Hansen vil gjøre valgene av dem mer demokratiske.

TROR PÅ MER ÅPENHET: Thomas Hansen har tro på at en mer åpen praksis rundt valgene i forbundet vil være fornuftig.
Publisert Sist oppdatert

LOs forbund forvalter medlemmenes verdier, verdt milliarder.

Tillitsvalgt i Forbundet Styrke, Thomas Hansen, vil at man tidligere skal vite hvem kandidatene til posisjonene med mest makt er enn hva som er dagens praksis.

– Når man skal gjøre et valg på vegne av 80.000 medlemmer, er det viktig at det er de rette personene som blir valgt.

Under Styrkes første ordinære landsmøte i høst var det sendt inn en rekke forslag om nettopp å skape mer åpenhet rundt valget av forbundsledelse.

Forbundsstyret gikk i utgangspunktet mot forslagene, men landsmøtet ville det annerledes. Nå må de vurdere hva som kan endres til neste valg.

På tide med noe nytt

Vi treffer Hansen hos Jobbklar, en arbeidsinkluderingsbedrift på Nedenes utenfor Arendal.

Han er leder av Forbundet Styrkes avdeling 9 Arendal og var selv delegat på landsmøtet.

Hansen støtter forslaget om å endre forbundets valgordning.

– Det er landsmøtet som avgjør, men på veien videre vil forbundet ha et viktig ansvar for å sørge for at praksisen rundt valgene belyser kandidatene godt, mener Hansen.

Som mange andre mener han at jo mer informasjon du sitter med, dess bedre er det. Han vil ikke si at det som har vært gjort før, nødvendigvis er feil.

Høstens landsmøte var også Styrkes første, etter sammenslåingen av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Industri Energi (IE).

– Når to kulturer møtes, slik IE og FLT har gjort, har de gjort noe likt og noe ulikt. Nå må vi skape en ny kultur som beskriver hvordan vi vil ha det. Samlet sett tror jeg det er en fordel med god informasjon rundt kandidatene og prosessene.

Forbundet Styrke er nå LOs fjerde største forbund med sine over 80.000 medlemmer.

Åpenhet og demokrati

Hansen peker på at det er mange som snakker med mange i forbundet, og som kjenner organisasjonen godt.

Slik velges det andre steder

Fellesforbundet

Valgkomiteen velges på landsmøtets første dag, etter innstilling fra representantskapet. Dette er i henhold til vedtektene hvor det er fastsatt at landsmøtet under konstituering, skal velge en valgkomité.

Valgkomiteens innstilling legges fram for landsmøtet, tradisjonelt gjøres dette på landsmøtets nest siste dag. Det har ikke kommet innspill om å endre dette.

Fagforbundet

Valgkomiteen velges av landsstyrets møte i juni i samme år som landsmøtet gjennomføres på høsten.

Innstillingen fra valgkomiteen offentliggjøres til lunsj samme dag som valget gjennomføres. 

Handel og Kontor

Valgkomiteen velges av representantskapet samme år som landsmøtet avholdes.

Praksis ved de to siste landsmøtene er at valgkomiteens innstilling har blitt gjort kjent i HK-Nytt, forbundets fagblad. Ved det seneste landsmøtet i 2024 kom innstillingen tre dager før møtestart. I 2020 ble den offentliggjort allerede halvannen måned før landsmøtet.

Norsk Tjenestemannslag

Valgkomité velges på og av landsmøtet når landsmøtet konstitueres, altså av representantene på landsmøtet.

Valgkomiteens innstilling legges fram på landsmøtet, sedvanlig på dag tre og/eller fire av totalt fem dager. Det skilles gjerne mellom valg på forbundets ledelse og andre som velges av landsmøtet (forbundsstyre, landsstyre, forbundssekretærer og kontrollkomité).

Fellesorganisasjonen

Valgkomiteen velges på FOs landsmøte. Innstillingen legges fram når valgkomiteen er ferdig med sitt arbeid, og det er helt og holdent opp til komiteen når innstillingen legges fram. De seneste årene har valgkomiteens innstilling vært kjent før landsmøtet åpner. Innstillingen blir også omtalt i FOs fagblad Fontene.

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Fram til landsmøtet i 2025 innstilte landsstyret på sammensetning av valgkomiteen som en del av konstitueringen på landsmøtet. Landsmøtet valgte valgkomité på dag én av møtet.

Landsmøtet i 2025 vedtok at vedtektene skal endres, slik at landsstyret før neste landsmøte skal velge valgkomité senest tre måneder før møtestart.

Fram til 2025 jobbet valgkomiteen gjennom landsmøteuka, og la frem sin innstilling på ettermiddagen nest siste dag av landsmøtet. Etter hva som beskrives som en god pause, ble det gjennomført debatt og deretter valg.

Norsk Arbeidsmandsforbund

Valgkomiteen nedsettes minst to måneder før landsmøtet. Dette gir komiteen tilstrekkelig tid til å innhente forslag, vurdere kandidater og utarbeide en innstilling.

Komiteens innstilling legges normalt fram under selve landsmøtet. Etter presentasjonen av innstillingen settes det av tid til en pause før valgene gjennomføres. 

– Samtidig er det folk som kommer fra sin klubb eller avdeling til landsmøtet, og som ikke nødvendigvis har det samme nettverket i forbundet ennå, minner han om.

Det handler altså om at viktig informasjon kommer ut til alle, på en åpen og demokratisk måte.

– Landsmøtet har valgt den nye ledelsen, og den har jeg full tillit til. Samtidig mener jeg at vi framover bør sikre at delegatene og medlemmene får god innsikt i kandidatene før valg gjennomføres. Det styrker prosessen og gjør det lettere å sette sammen et lag som kan løse oppgavene på vegne av medlemmene, sier han.

Viktig å ta vare på medlemmene

Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, Vibeke Wøien Hansen, påpeker at det er viktig å ta vare på medlemmene. Spesielt i en tid der engasjement kan være ferskvare.

– Nettopp valg kan skape engasjement også lenger ned i organisasjonen, sier Hansen, og legger til:

– Det er derfor viktig med et godt interndemokrati for å sikre at medlemmenes synspunkter når de som sitter på toppen.

Forskeren sammenligner valgprosessene i fagbevegelsen med de politiske partienes nominasjonsprosesser, som også kan fremstå som lukkede.

– Når det gjelder fagbevegelsen, skal jo delegatene representere lokale medlemmer og avdelingers interesser på landsmøtet. I så måte vil jo beslutningene være demokratisk forankret selv om informasjonsgrunnlaget ikke når medlemmene på forhånd, påpeker Wøien Hansen.

Samtidig kan mer åpenhet og kjente alternativ i forkant styrke medlemsdemokratiet i fagbevegelsen og gi ytterligere legitimitet til beslutningene som fattes på landsmøtet, ifølge forskeren.

Powered by Labrador CMS