Smalls –⁠ for stor for Amazon

– Kan du gjenta spørsmålet? Beklager, jeg er fra New York, jeg har røyka mye weed, jeg husker ikke så godt!

AUF-erne i Bakken på Utøya humrer og fniser i ettermiddagssola. Publikum er for lengst overbevist om at mannen på scenen er usedvanlig klar i hodet, og ikke helt som andre fagforeningsledere – verken i Norge eller hjemme i USA.

Ikke bare er stilen til Chris Smalls mer «laidback». Smalls er mannen som tok opp kampen mot verdens rikeste mann for å gi kollegene sine på et Amazon-lager i New York levelige arbeidsforhold. Og vant.

– Lært «the hard way»

Amazon Labour Union (ALU) oppsto i 2020/21, under pandemien. Etter å ha opplevd at flere kolleger ble syke og noen også døde av covid, fikk Smalls med seg kollegene på Amazon-lageret JFK8 i New York på en «walk out» i protest mot manglende smittevern.

Samme ettermiddag fikk han sparken. I stedet for å legge ut på jobbjakt, startet han og en liten gjeng med ekskolleger USAs første uavhengige fagforening.

Han tok turen til Norge for å fortelle AUF-erne om hvordan han klarte det, som et levende eksempel på hvor viktig det er at arbeidsfolk står sammen. Og til tross for at norsk arbeidsliv er langt bedre rustet til å møte metodene og kulturen i de multinasjonale selskapene, mener han vi må være på vakt.

Det er 2781 dollarmilliardærer i verden. Enten de heter Bezos eller Musk, så har de ifølge Smalls én ting felles:

– De er ikke vant til å få «nei». Når de har lyst til noe, enten det er å etablere selskapene sine i et nytt land eller å sette seg i en penisformet rakett og reise ut i verdensrommet, gir de seg ikke før de får det som de vil. Selv om det går på bekostning av andre mennesker.

– Selskapene deres kommer hit også, og den eneste måten å beskytte seg på, er å samles i fagforeninger. Jeg har lært dette «the hard way», så for meg er dette en «no-brainer»: Fagforeninger gir oss arbeidere bedre livskvalitet.

– Unite, unite, unite

Smalls er lett å få øye på når han kommer vandrende opp bakken fra brygga på Utøya. Solbrillene er av merket Versace. Antrekket er rødt og svart – fra basketskoene til bandanaen. «Certified» står det på forsida av T-skjorta. For å minne om at ALU er offisielt godkjent som fagforening av amerikanske myndigheter, noe som betyr at Amazon er forpliktet til å møte dem ved forhandlingsbordet. Skriften på ryggen på den røde T-skjorta ser ved første øyekast ut til å være ei turnéliste.

Det er det ikke.

Overskriften er «Time to bargain» – på tide å forhandle – og lista inneholder de elleve sakene Smalls kjemper for: Høyere lønn, helse og sikkerhet, lengre pauser, bedre sykelønnsordninger, bedre pensjonsordninger osv. Måten å oppnå disse godene på?

– Vi må stå sammen, forene oss, organisere oss – unite, unite, unite, sier Smalls – gang på gang.

Fra rapper til fagforeningsleder

Christopher Smalls fra New Jersey har ikke alltid vært en fagforeningsperson eller politisk engasjert. Lenge forsøkte han å etablere seg som rapper, men for å få hjulene til å gå rundt måtte han også bruke tida på andre ting. Som å jobbe.

– Jeg har alltid vært en arbeider. Jeg begynte å jobbe på Target (am. supermarkedkjede) da jeg var 15 og siden har jeg hatt utallige jobber, det gikk i ett, også mens jeg gikk på college, forteller han til Fagbladet.

Som 20 eller 21-åring meldte han seg for første gang inn i en fagforening. Han husker godt hvorfor: Arbeidskontrakten var elendig. Selv etter å ha vært gjennom megling med arbeidsgiver, endte han med å slutte. I 2015 fikk han jobb på et av Amazons lagre. Der var det ingen fagforeninger, inntil han startet en selv.

Blir motarbeidet for millioner av dollar

I USA er bare 6 prosent av de som jobber i privat sektor organisert.

I Norge er tilsvarende tall ca. 36 prosent. I Norge må minst to ansatte på en arbeidsplass være medlemmer av samme organisasjon for å velge en tillitsvalgt. Ifølge hovedavtalen må ti prosent av de ansatte på en arbeidsplass være organisert for å få tariffavtale.

For å kunne danne fagforening på en arbeidsplass i USA, er det et krav at 30 prosent av de ansatte er enige om å gjøre det. Amazon er kjent for å tidligere ha motarbeidet organisering blant de ansatte siden lenge før Smalls begynte å jobbe der.

Etter at Smalls fikk sparken satte han og kollegene opp et telt utenfor lagerbygget på Staten Island. I et helt år sto de der, ofte i ti timer av gangen, og samlet underskrifter for fagforeningen de hadde bestemt seg for å danne. De fremste kampsakene var minimumslønn på 30 dollar i timen og betalte lunsjpauser.

Initiativet ble ikke godt mottatt av arbeidsgiveren. Amazon har brukt – og bruker fortsatt – millioner av dollar på å hindre Smalls og gruppa hans i å lykkes. 1. april 2022 var likevel den første seieren klar: Smalls & co. hadde samlet inn underskrifter fra 55 prosent av kollegene. Ei uke seinere var Smalls ALUs første leder.

Arbeidere tisset på flaske

Ikke overraskende anser Smalls etableringen av fagforeningen som sin største seier. Han er stolt av å ha inspirert andre til å forsøke seg på samme prosjekt på sine arbeidsplasser. Selv om det ikke alltid lykkes. Fortsatt er JFK8 det eneste Amazon-lageret med fagforening.

– Vi har langt på vei utryddet produktivitetsmålingene som Amazon ofte har brukt som grunnlag når de vil kvitte seg med folk. Vi har fått større innsyn i ledernes beslutningsprosesser, sånn at de ikke kan gi noen sparken uten grunn eller drive med hevnaksjoner mot folk de ikke liker. Og jeg er fornøyd med at de ansatte får gå oftere på do.

Det har vært godt kjent at både sjåfører og lagerarbeidere i Amazon har så hardt arbeidspress og så få dopauser, at de har måttet tisse på flaske i arbeidstiden.

– Amazon-lagrene er også kjent for å ha mye større forekomst av yrkesskader enn andre tilsvarende arbeidsplasser. Vi har innført et yrkesskadeprogram som gir rett til sykepenger, legehjelp og advokat, hvis folk trenger det.

Smalls og foreningen har også bidratt til et lovforslag som skal gi bedre vilkår for alle som jobber på nettlager i staten New York, ikke bare Amazon-ansatte.

TikTok mot Trump

Mot slutten av programposten «Don’t fuck with the Union», får Smalls gjentatt spørsmålene fra publikum, slik han ba om: Hva er hans største seier? Hvor ser han seg om 10–20 år – vil han gå løs på arbeidsforholdene blant MMA-utøvere og Uber? Og ikke minst: Hva tenker han om at så mange arbeidsfolk stemmer på Trump, og hvordan vil det påvirke fagforeningsarbeidet hvis Trump vinner valget?

Small lover å stille opp for sektorene som trenger ham, enten det er drosjesjåfører eller de som tilbringer arbeidsdagen med å slåss i et bur. Han minner om at da han begynte med fagforeningsarbeid i 2020, så var Trump president, uten at det hindret ALU i å se dagens lys. Han innrømmer likevel at han er bekymret for Trumps popularitet, og han er rimelig sikker på at Trump vinner valget.

– Men hvem som blir president vil neppe ha noe å si for oss i fagbevegelsen. Uansett har vi verken makten i Det hvite hus eller pengene. Men vi har TikTok og «people-power». Vi må fortsette å organisere oss og stå sammen uavhengig av hvem som er president hvis vi skal komme noen vei. Antakelig må det en generalstreik til for å endre arbeidsforholdene i USA.

Etter å ha besvart spørsmålene viser det seg at Smalls har et spørsmål til publikum:

– Hvem vet, kanskje jeg må flytte hit. Hva skal egentlig til for å bli norsk?

Utøya til USA

Smalls hadde aldri vært i Norge, han visste svært lite om norsk arbeidsliv og ingenting om Utøya da han landet på Gardermoen. Smalls innrømmer at han takket ja til invitasjonen hit av flere grunner enn muligheten til å dele egne erfaringer:

For å bli inspirert og lære.

Etter å ha minglet med AUF-erne på Utøya, spist vafler med helseministeren, lederne for Norges største fagorganisasjoner og lederen i IF Metall som organiserte storstreiken mot Tesla i Sverige denne våren, er han ikke i tvil om at utbyttet har vært enda bedre enn forventet:

– Dette er unikt – og genialt: En leir hvor ungdommer kan treffe politiske ledere, lære om politikk, klasse- og arbeidslivsspørsmål og krigen mellom Palestina og Israel … lære å bli aktivister, samtidig som de kan speed-date og høre bra musikk. Noe sånt har vi ikke i USA. Det er så sterkt at jeg må ta det med meg hjem og finne ut hvordan jeg kan skape noe lignende der.