Utviklingshemmede på jobb
Slik fikk Caroline jobb på sykehjemmet
Caroline Holth gikk fra vernet bedrift til jobben på Manglerudhjemmet. Byrådet i Oslo ønsker at dette blir standarden i arbeidslivet.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Synet gjør oss varme om hjertet: Høysommer i sykehjemmets frodige hage, en pleier og en beboer rusler hånd i hånd, smilende og småpratende mellom bringebærbusker og grønne hekker.
I sommerværet på Sankthansaften er det Emmy som nyter godt av den ekstra ressursen sykehjemmet har hatt i et drøyt år.
Ingen kvikk fiks
Avdelingsassistent Caroline Holth kunne stolt feste navneskiltet på den hvite uniformen i mai i fjor da hun fikk fast jobb på Manglerudhjemmet. Caroline fikk muligheten gjennom Helt Med, en stiftelse som jobber for å få flere med utviklingshemming inn i ordinært arbeid.
Å få jobb på sykehjem er imidlertid ingen kvikk fiks. Alle som sluses inn gjennom Helt Med til jobb i offentlige eller private virksomheter må gjennom en ordinær søknadsprosess.
Vekk fra verna bedrift
33-årige Caroline Holth jobbet i mange år i en vekstbedrift (bedriftstypen som tidligere ble omtalt verna bedrift, red.anm.). Hun trivdes for så vidt godt. Men:
– Jeg hadde ikke så lyst å jobbe i en verna bedrift hele livet. Jeg ville jo helst ha en vanlig jobb, sier Caroline.
Hun hadde lyst å prøve seg i helsevesenet.
Denne typen jobb hadde hun så vidt smakt på for flere år siden da hun hadde praksis på et sykehjem. I tillegg hadde hun snakket mye med tanten sin som også jobber i helsesektoren. En dag dukket jobben på Manglerudhjemmet opp på finn.no, og Caroline var ikke i tvil: Denne jobben ville hun ha!
– Først måtte jeg på jobbintervju, og det gikk helt strålende!
Etter fem ukers praksis lå kontrakten på bordet: Det var bare å skrive under, så var Caroline Holth i fast jobb.
– Den dagen feira jeg skikkelig da jeg kom hjem. Jeg åpna en champagneflaske, ler Caroline og det glitrer i det brune blikket.
Kommunal satsing
Personer med utviklingshemming og andre med lignende behov for tilrettelegging i hovedstaden kan forhåpentligvis se fram til flere jobbmuligheter.
Satsingen «Flere i tilrettelagt arbeid» i Oslo kommune har de siste to årene ansatt drøyt 70 personer i tilrettelagte stillinger, og målet er å få mange flere inn gjennom ulike tiltak, opplyser Siri Koch-Larsen, spesialrådgiver i Oslos byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid.
Satsingen innebærer blant annet et samarbeid med stiftelsen Helt Med som følger opp den ansatte gjennom hele yrkeskarrieren.
Caroline er foreløpig en av fem fast ansatte på denne ordningen i sykehjemsetaten, og mange flere er på trappene. For å kickstarte satsingen er det bevilget ekstra midler til å dekke en andel av lønnsutgiftene de tre første årene.
De som ansettes beholder uføretrygden og får i tillegg en lønnsutbetaling tilsvarende 20 prosent av lønna på gjeldende tariffområde.
Misunnelse på andre avdelinger
På Manglerudhjemmet har Caroline Holth tredagers arbeidsuke.
– Det går kjempefint, og jeg regner med å jobbe her lenge, sier hun. Det håper enhetsleder Eili Indrebø Refvik også at hun gjør. Hun framhever Caroline som en stor ressurs både for beboere og kolleger.
– Vi merker stor forskjell på avdelingen de dagene Caroline ikke er her.
De gode erfaringene kan bidra til at sykehjemmet vil ansette flere fra Helt Med.
– Caroline er knyttet til vår etasje, og de andre avdelingene er misunnelige på oss som har henne. I tillegg til at hun er flink med det praktiske, sprer hun mye glede og bidrar til et godt arbeidsmiljø.
Se ressursene
Å se ressursene er selve knekkpunktet for å få flere med utviklingshemming i jobb, sier Marianne Kreutz, rådgiver i Oslo kommune, bindeledd mellom Helt med og kommunen og nøkkelperson for å skaffe kommunale arbeidsplasser til målgruppa.
– Vi må bli kvitt myten om at utviklingshemmede ikke kan, en myte som i stor grad skyldes mangel på kunnskap. For jo – de kan. Som Caroline. Hun gjør helt ordinære oppgaver med tilrettelegging.
– Vi håper at flere kan se nytten av å være inkluderende og åpne for at alle kan bidra.
Caroline Holth har flere i vennekretsen som ikke er like heldige som henne selv, som sitter hjemme i boligene sine uten meningsfulle aktiviteter eller jobb.
– Hvordan hadde du hatt det hvis du ikke hadde jobb?
– Det hadde vært kjedelig, og jeg hadde sikkert også fått dårligere helse. Hvis jeg ikke hadde noe å gjøre, hadde jeg blitt deprimert.
