Fagbrev
Satser på utdanning for vaskeriansatte: Nå tar ti av dem fagbrev mens de jobber
Et moderne vaskeri krever langt mer enn å kunne skru på en vaskemaskin. Ti ansatte på fellesvaskeriet i Fredrikstad kommune tar nå fagbrev for å sikre trygg håndtering av tonnevis med tøy fra helsesektoren.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Da de ansatte for fire år siden flytta hit til det nyåpnede fellesvaskeriet i Fredrikstad kommune, ble arbeidshverdagen en ganske annen: Fra alenegang i små enkeltvaskerier på sykehjem til en moderne og mer automatisert arbeidsplass med mange kolleger. Det er ikke vanskelig å se at det har vært en positiv opplevelse. Her sitter latteren løst når berg av tekstiler sorteres og sengetøy brettes sirlig for hånd. Ja, for det er fortsatt noen prosesser som må håndteres manuelt.
Ronny Kløvfjell, virksomhetsleder for mat, vaskeri og praktisk bistand i Fredrikstad kommune, mener det er en vinn-vinn-situasjon for arbeidstaker og arbeidsgiver at så mange ansatte nå tar fagbrev:
– De får grundig opplæring i vaskerifaget, i maskiner og kjemi, og hva som skal til for å drive et trygt og godt vaskeri. Og så kan vi ta inn lærlinger, sier han.
Det er Fagforbundet i samarbeid med Fredrikstad kommune som har lagt til rette for at så mange som mulig kan utdanne seg.
LES OGSÅ: Arbeidsgiver betaler utdannelsen: Her skal 60 renholdere få fagbrev – og et solid lønnstillegg
Et av få kommunale vaskerier med vaskerør
Men utdanning hadde ikke vært like aktuelt hvis ikke Fredrikstad kommune hadde bestemt seg for å bygge et nytt fellesvaskeri, i stedet for å kjøpe tjenesten eksternt. Bygget åpna i 2018, er konstruert som et vanlig industrivaskeri og er et av få kommunale vaskerier med såkalt vaskerør. Det er et rør som kan frakte klær inn i flere maskiner, 50 kilo tøy hvert femte minutt. Skal man ta fagbrev i vaskerifaget, må man jobbe på en arbeidsplass med et slikt rør.
Marion Nøklestad er en av dem som har satt seg på skolebenken. Hun har vært ansatt på vaskeri i 42 år og går under navnet «mora våres».
– Jeg tar fagbrev fordi det ble anbefalt av fagforeningen og for å få mer kompetanse, forteller hun.
Kollega Ciise Guure, «sola vår» blant kolleger, nøler ikke når han får spørsmål om hva som er det beste ved jobben: det gode arbeidsmiljøet. Guure forteller at han har jobba på vaskeri i 15 år, men fagbrev har aldri vært tema før nå.
– Jeg ønsker å ta mer ansvar og vil lære mer om hvordan maskinene fungerer, sier han.
– Det kan være ubehagelig her inne
Tre tonn tøy finner veien gjennom det kommunale vaskeriet i Fredrikstad hver eneste dag. Her inne dominerer rytmisk knatring fra kleshengere på lange bånd, dur fra vaskemaskiner og tørketromler med kjente navn som Miele og Electrolux, men i en skala så stor at det føles som om vi er kommet inn i et slags «Alice i eventyrland». Arbeidsleder Madelyn Rosenkilde viser tøyets gang gjennom vaskeriet.
– Det kan være ubehagelig her inne. Du kan ikke være sart, sier hun og sikter til den stramme lukta i skitten sone.
Her tas tøy fra sykehjem, helsehus og legevakt imot fra morgenen før det sorteres etter vasketemperatur, fraktes gjennom alle leddene av vaskeprosessen og til slutt når manuell bretting.
– Alt beboertøy blir behandla som smitte. Her har vi kjemikalier som brukes for at det skal bli vaska riktig, forteller Rosenkilde.
Det er kun noen få ansatte som har ansvar for kjemikaliene, resten av arbeidsoppgavene går på rundgang. Også arbeidslederen skal ta fagbrev.
– Vi har lyst til å få mer kunnskap, bli mer profesjonelle. Etter hvert har vi lyst til å ta inn lærlinger, og så får vi jo mer i lønn, påpeker hun.
Klokka tre er skiftet slutt og de ansatte samles på spiserommet for en matbit fra sentralkjøkkenet rett over gata. Snart starter ukas undervisning, også den handler om laginnsats:
– Vi pleier å sitte her og gå gjennom pensum, så alle får det med seg, forteller Rosenkilde.
