Ruth (51) ligger an til å bli pensjonstaper. Nå håper hun LO går for endringer
Kan man leve godt med 300.000 kroner i pensjon? Når arbeidsgiver bare sparer et minimum til pensjon, er frisøren avhengig av en raus avtalefestet pensjon (AFP).
SISTE: LO-kongressen ligger an til å vedta en ordning der Ruth (51) beholder dagens løsning. Det betyr at hun må «holde ut» i yrket fram til pensjonsalder, hvis ikke mister hun hele AFP-en. På plussiden: Hun får en større sum utbetalt. Les mer om det her.
– Om jeg har satt meg inn i pensjonen min? Nei, jeg har jo ikke det.
Frisør Ruth Petersen logga seg inn på pensjonskalkulatoren en gang under koronaen. Nå logger hun på igjen, for å vise Fagbladet hvilken alderdom hun går i møte, sånn rent økonomisk.
– For å være ærlig: Det er såpass deprimerende at jeg ikke er motivert til å sjekke så mye, sier Petersen.
• Pensjonsstriden: Foreslår opptjeningsordning for AFP
• Pensjonsstriden: Fagforbundet vil gi uføre rett til AFP
• AFP-striden regnes som Fagforbundets viktigste sak på LO-kongressen.
– Ikke mye!
Opp på skjermen kommer tall som viser hva hun kan ende opp med. På ett vis kan man si at Petersen er heldig: Når vi kommer til rubrikken «AFP i privat sektor», kan hun hake av: Ja! Det har hun!
Arbeidsgiveren hennes har en tariffavtale med denne kjærkomne ekstrapensjonen.
Så hvis Petersen holder ut i drøye ti år til i det fysisk belastende yrket, til hun blir 62 år, får hun:
• 213.000 i folketrygd
• 63.000 i AFP
• 24.000 i tjenestepensjon
Til sammen 300.000 kroner i årlig pensjon.
– Det er ikke mye! Og jeg tjener jo godt, over snittet for frisører. Tenk på hva de andre får, da! sier Petersen.
Hun har en årslønn på rundt 511.000 kroner. Snittlønna for yrket ligger på 479.000, ifølge de nyeste SSB-tallene.
• Les mer: Betent strid om pensjonen til én million nordmenn
Må stå i ti år til
Petersen er overrasket over én ting i oversikten som lyser på pc-skjermen foran henne:
AFP utgjør såpass mye, ja! Hva hvis jeg ikke klarer å stå i jobben så lenge? Jeg har flere kollegaer som har slutta, en som fikk «frozen shoulder» og en med frisør-astma …
Hvis Petersen slutter i bedriften og får seg jobb et sted uten tariffavtale, for eksempel i en butikk, så ryker hele AFP-en.
Det er fordi dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning: Enten kvalifiserer du, eller så gjør du det ikke. Og for å ha rett på AFP må du være ansatt i en bedrift med AFP i tariffavtalen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.
Derfor risikerer Petersen å miste hele potten på 63.000 kroner. Hun kan snuble på målstreken.
Det er nettopp derfor deler av LO – inkludert Fagforbundet – ønsker å gjøre ordningen om til en opptjeningsordning.
Slik vil man tette det hullet som Petersen står i fare for å falle i.
– Jeg har tenkt mange ganger at jeg må begynne å spare selv, men jeg har ikke kommet i gang.
Frykter mindre pott
Men det er knyttet en stor bekymring rundt en slik endring: Kritikerne mener AFP-en vil bli mye lavere fordi flere vil kvalifisere til AFP. Det blir altså flere som må dele på «potten».
Vivian Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening, er åpen for å endre AFP til en form for opptjeningsordning, men sier:
– Vi kan ikke akseptere at summen går ned eller at opptjeningstiden blir hele 40 år. Vi i lavtlønna yrker er ekstra avhengige av å beholde en stor AFP, sier Jacobsen.
Størrelsen på den samlede pensjonen henger også tett sammen med hvor mye man får i obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Hos Petersen er dette en liten pott, bare 24.000 kroner.
Arbeidsgiveren til Petersen har nemlig bare satt av lovens minstekrav til OTP: 2 prosent. Hvis hun hadde fått mer her, ville det hjulpet mye.
Tema på kongress
Både OTP og AFP blir tema på LO-kongressen. Spørsmålene som tas opp, berører nettopp arbeidstakere som Ruth Petersen:
1. Hvordan skal AFP i privat sektor skal se ut – og vil en ny modell gjøre utbetalingen mindre?
2. Hvor mye må arbeidsgiver minimum sette av i obligatorisk tjenestepensjon?
La oss ta det siste først:
LO vil at minimumssatsen for OTP øker fra dagens 2 prosent til 4 prosent. Dette vedtok de også i 2022, uten at de har blitt hørt så langt. På LO-kongressen i år gjentas dette kravet.
Det kan hjelpe de rundt 560.000 arbeidstakere i Norge som bare har 2 prosent – blant dem Ruth Petersen. Men foreløpig sliter de med å få Arbeiderpartiet med på laget ...
Rundt 70 prosent av bedriftene i frisør- og velværebransjen har bare 2 prosent, ifølge Fafo-tall.
– For oss er det helt avgjørende at denne satsen øker for å gi frisører en pensjon å leve av, sier Jacobsen.
Hva LO-kongressen vedtar rundt AFP, er fortsatt uklart. LOs sekretariat har lagt fram et forslag der de beskriver en opptjeningsordning. Dette vil Fagforbundet kjempe for.
Spare selv?
Ruth Petersen synes det er lite oppløftende å se framover mot pensjonsalder.
– Det er vel typisk kvinner, det, legger hun til.
Petersen tror hun kan klare å leve på 300.000 kroner som pensjonist, men bare hvis hun er gjeldfri innen den tid.
– Og det nærmer seg, så jeg er usikker på hvordan det blir med boliglånet. Hva er egentlig minstepensjon i Norge i dag? spør hun.
Vi googler: Minstepensjon er 264.134 kroner i året for enslige. For gifte eller samboere: 192.984 kroner.
Det er rom for litt galgenhumor: Petersen har alltid vært lunken til å tilby «pensjonistpriser» hos frisøren. Nå tenker hun annerledes:
– Nå skal jeg jobbe for rabatt til pensjonister, sier hun.
Som tillitsvalgt i salongen der hun jobber i Bergen, og nylig innvalgt styremedlem i fagforeninga nasjonalt, brenner hun for dette:
– Jeg vil kjempe for at frisører og andre lavtlønte skal få det bedre, sier hun.
NHO: – Blodig urettferdig
Adm.dir. Anne Mari Halsan i Norske frisør- og velværebedrifter, en del av NHO Service og Handel, sier frisørbransjen i dag betaler inn mye til AFP som aldri kommer deres ansatte til gode.
Det er fordi mange slutter som frisør før de blir pensjonister.
– Vi vil skrote ordningen. Den er et pengesluk som er blodig urettferdig, sier Halsan.
Men hvis det skal være en AFP-ordning, bør det være en opptjeningsordning, mener hun, i likhet med Fagforbundet.
– I tillegg til at de fleste av våre ansatte faktisk ikke tar ut AFP, er kostnadsbelastningen for bedriftene svært store, i og med at man betaler samme prosentvise påslag på lønn i arbeidsintensive bransjer som for eksempel i industrien. Det er fullstendig horribelt, sier Halsan.
Få med tariffavtale
Bare ca. 25 prosent av bedriftene i Norske frisør- og velværebedrifter (NHO) er tariffbundet.
– Min påstand er at de fleste av våre bedrifter hadde ønsket tariffavtaler hjertelig velkommen dersom AFP ikke var en så enorm belastning for økonomien, sier Halsan.
Halsan mener også det ville vært langt bedre å styrke OTP for alle, ikke helt ulikt det også LO-kongressen skal vedta:
– Men vi kan ikke snakke om å gå rett opp på 4 prosent, det er for mye, sier NHOs kvinne.
