Privat velferd

Rødt vil forby lange kontrakter til kommersielle velferdsaktører

Høyre har varslet privatisering av velferden i flere kommuner. Det vil Rødt sette en stopper for med nye lovforslag.

Helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, vil gjøre livet vanskeligere for kommersielle aktører i velferden.
Helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, vil gjøre livet vanskeligere for kommersielle aktører i velferden.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det virker som om Høyre ikke har skjønt hvordan arbeidslivet fungerer, sier helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar til Fagbladet.

I flere av de store byene har Høyre lovet å åpne opp for private aktører i velferden, særlig i eldreomsorgen.

Det vil Rødt nå sette en stopper for.

Onsdag la de fram to nye lovforslag på Stortinget for å hindre at kommunene rundt om i landet inngår avtaler med private velferdsaktører.

Kort forklart vil Rødt at regjeringen skal finne ut:

• Om lange kontrakter bare kan gis til ideelle aktører.

• Om det kan innføres en maksgrense for kontrakter med kommersielle aktører på fire år.

• Om kommunene ikke kan sette ut offentlig finansiert velferd på anbud med mindre nivå og utvikling av lønns-/arbeids-/pensjonsvilkår forblir på nivå med det offentlige.

Kort forklart vil Rødt at regjeringen skal finne ut:

• Om lange kontrakter bare kan gis til ideelle aktører.

• Om det kan innføres en maksgrense for kontrakter med kommersielle aktører på fire år.

• Om kommunene ikke kan sette ut offentlig finansiert velferd på anbud med mindre nivå og utvikling av lønns-/arbeids-/pensjonsvilkår forblir på nivå med det offentlige.

Advarer

Venstresiden og fagbevegelsen har under valgkampen advart om at de ansatte vil sitte igjen som lønns- og pensjonstapere hvis de får kommersielle aktører som arbeidsgivere.

Det har Høyre gang på gang avvist. De mener de skal sikre at de ansatte ikke får dårligere lønns- og pensjonsvilkår.

Også Høyre-leder Erna Solberg har sagt at de vil stille strenge krav. Da hun talte til sentralstyret i Høyres Hus i Oslo 4. juni, sa hun at samarbeid mellom det offentlige, private og ideelle aktører i velferden noen ganger kan gi mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

– Fordi aktørene kan levere bedre eller samme kvalitet til en lavere samlet kostnad enn det offentlige. Men det skal selvsagt ikke skje ved å undergrave de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Høyre vil derfor at det skal stilles strenge krav for å sikre dette, sa Solberg i talen.

Les også: Hvem bestemmer over mammas sexliv når hun er dement og sykehjemspasient?

– Bløff

Det er Seher Aydar sterkt uenig i.

– Høyre påstår at de kan garantere at ansatte ikke vil få dårligere lønn og pensjonsvilkår, uten å bevise hvordan. Nå ber vi regjeringen avklare om det faktisk er mulig. Hvis det ikke er mulig, vil ikke Høyre kunne innføre privatisering uten å bryte valgløftet sitt, sier Aydar.

Yahya fikk lønnshopp på 100.000 kroner da kommunen overtok sykehjemmet

Høyre ble landets største parti i årets lokalvalg, og sitter nå med makten i flere av de store byene. Det mener Rødt kan få store konsekvenser for tusenvis av ansatte i kommunens velferdstjenester.

Seher Aydar er helsepolitisk talsperson i Rødt.
Seher Aydar er helsepolitisk talsperson i Rødt.

Vil bremse Høyre

Aydar håper Rødts lovforslag kan «begrense effekten av den blå bølgen etter kommunevalget.»

Hun mener Høyre bør støtte Rødts forslag.

– Nå har de muligheten til å bevise om de bløffer eller ikke. Enten gjør de som de har lovet, eller så bryter de valgløftet sitt, sier hun.

Aydar understreker at hvis en utredning av lovverket skulle vise at det er mulig å garantere at ansatte ikke får dårligere lønns- og pensjonsvilkår, vil Rødt fortsatt ikke støtte kommersielle aktører i velferden.

– Vi er imot at det skal være mulig å tjene penger på offentlig finansierte tjenester.

Det er dessverre lov å tjene penger på velferd, men vi håper at vi med dette kan begrense skadeeffektene, og det bør regjeringa kunne stille seg bak

Seher Aydar, helsepolitisk talsperson i Rødt

Allerede i gang

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Cecilie Myrseth, sier til Fagbladet at regjeringen allerede er i gang med å tydeliggjøre bruken av ideelle aktører og stoppe kommersialiseringen. De har sammen med SV satt ned et utvalg som ser på dette.

– Det er derfor ingen grunn til å lande på en løsning nå, før vi har sett forslaget fra utvalget.

Det andre forslaget til Rødt, mener Myrseth vil skape problemer for fagbevegelsens forhandlingsevne. Les hele svaret til Arbeiderpartiet lengst ned i saken.

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Cecilie Myrseth viser til at regjeringen allerede har satt ned et utvalg.
Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Cecilie Myrseth viser til at regjeringen allerede har satt ned et utvalg.

Norlandia svarer: Ja, hva er sant om lønn og pensjon?

Spår EØS-brudd

Tidligere i høst fikk Høyre kritikk av stipendiat Trygve Harlem Losnedahl ved Universitetet i Oslo. Han skriver for tiden doktorgrad om offentlige anskaffelser.

Losnedahl sa til Klassekampen at et krav om like lønns- og arbeidsvilkår i anbudsprosesser vil være et brudd på EØS-regelverket. Både NHO og Høyre avviste dette ovenfor avisen.

Dette er Rødts forslag:

• Stortinget ber regjeringen om å avklare rammer for anbudsutsetting av offentlige finansierte velferdstjenester og komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det kun inngås langsiktige kontrakter for ideelle og samtidig innføres maksgrense på fire år for kontrakter med kommersielle aktører.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til ansatte lønns- og arbeidsvilkår ved anbudsutsetting og komme tilbake med et forslag som sikrer at kommunene ikke kan sette ut offentlig finansiert velferd på anbud med mindre nivå og utvikling av lønns-/arbeids-/pensjonsvilkår forblir på nivå med det offentlige.

Dette er Rødts forslag:

• Stortinget ber regjeringen om å avklare rammer for anbudsutsetting av offentlige finansierte velferdstjenester og komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det kun inngås langsiktige kontrakter for ideelle og samtidig innføres maksgrense på fire år for kontrakter med kommersielle aktører.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til ansatte lønns- og arbeidsvilkår ved anbudsutsetting og komme tilbake med et forslag som sikrer at kommunene ikke kan sette ut offentlig finansiert velferd på anbud med mindre nivå og utvikling av lønns-/arbeids-/pensjonsvilkår forblir på nivå med det offentlige.

Frykter forbud

Helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, har lest forslagene til Rødt, og mener de i praksis vil bety et forbud mot private aktører.

– Rødts forslag handler om å forby kommuner å benytte seg av private og ideelle, med mindre de ansattes vilkår er helt like det offentlige. Rødt har vært med på å styre Oslo i åtte år, og har likevel ikke fått det til. Rødts forslag betyr derfor at private skal forbys, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

Høyres helsepolitiske talsperson mener venstresiden angriper den norske velferdsmodellen.
Høyres helsepolitiske talsperson mener venstresiden angriper den norske velferdsmodellen.

Hun gjentar at Høyre vil stille strenge krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

– Slik vi forstår det, kan en kommune som ønsker å samarbeide med private om for eksempel sykehjemsdrift, stille krav i anbudsdokumentet om en tilsvarende tariffavtale for de ansatte som den gjeldende kommunale, skriver Trøen.

– Angriper den norske velferdsmodellen

Høyre-politikeren har lite til overs for motstanden mot privat velferd.

– Rødt og venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å angripe den norske velferdsmodellen. En modell der det offentlige, private og ideelle samarbeider om best mulig tjenester for folk, på det offentliges regning, og med det offentlige som bærebjelken. Rødt er faktisk i utakt med befolkningen og sine egne velgere, mener Trøen.

Hun viser til tall fra Kantars helsepolitiske barometer for 2023. I snitt svarer 82 prosent av velgere fra alle partier at de etterlyser et tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste.

Trøen påpeker at 72 prosent av Rødts velgere svarer det samme i undersøkelsen.

Les også: Dette skjer hvis sykehjemmet privatiseres. Nesten alle ansatte er imot

Bekymret for dyrtiden

Seher Aydar er på sin side bekymra for at vi nå står overfor en kommersiell bølge i velferden.

– Vi prøver nå å bremse skadeeffekten av Høyre-flertall i kommunene. Det er dessverre lov å tjene penger på velferd, men vi håper at vi med dette kan begrense skadeeffektene, og det bør regjeringa kunne stille seg bak. Dette er ganske moderate forslag. Alle bør kunne stille seg bak dette, sier hun.

Rødt-politikeren sier til Fagbladet at de ikke har undersøkt om en lov mot å gi lengre kontrakter til private, kan være brudd på EØS-regelverket.

Hun viser til at regjeringen allerede har sagt i Hurdalsplattformen at de vil prioritere ideelle aktører i velferden, og kraftig redusere omfanget av kommersielle.

– Det viktigste er å ha lover i Norge som er tilpasset den virkeligheten vi lever i her. Jeg mener at det viktigste skal være hva de folkevalgte vedtar, ikke hva EØS mener, sier Rødt-politikeren.

Ikke bekymret for usikkerhet

– Er du ikke bekymret for at kortere kontrakter kan skape utrygghet for de ansatte som jobber for kommersielle aktører?

– Det at Høyre har lyst til å gjøre offentlig velferd kommersiell, skaper mye utrygghet for de ansatte, det har de selv gitt uttrykk for, svarer Aydar.

Aydar viser til eksempler på at ansatte har gått flere tusen opp i lønn etter at sykehjem ble tatt tilbake til kommunal regi. Tidligere i år ble det private Oppsalhjemmet i Oslo kommune overført til kommunen. Ifølge Avisa Oslo gikk enkelte opp så mye som 100.000 i årslønn.

– Det er en betydelig forskjell i lønn, og det betyr mye for den enkelte nå som vi lever i dyrtid. Gode arbeidsvilkår gir gode velferdstjenester, sier Rødt-politikeren.

Powered by Labrador CMS