Regjeringen vil ha mer fleksible kommuner. Helsefagarbeideren vil slippe å smøre brødskiver på sykehjem

Kan kutt eller endringer i måten staten styrer kommunesektoren legge til rette for bedre, og mer fleksibel bruk av ansatte? Det er et av spørsmålene den nyopprettede Kommunekommisjonen er bedt om å svare på. 

Helsefagarbeider Tonje Syverud, som det siste året har vært nestleder i Fagforbundet Nittedal, ønsker dette arbeidet velkommen. Etter mange år på jobb i sykehjem, vet hun hvor skoa trykker: 

– På sykehjem er det mange eldre med demens, som fort blir urolige. Dessverre har vi ofte ikke tid til å hjelpe dem med å roe seg ned, sier  Syverud. 

Hun mener svaret er: Flere folk på jobb. Og kanskje flere ufaglærte som kan jobbe sammen med helsefagarbeidere og sykepleiere. 

– Hvis vi som er helsefagarbeidere og sykepleiere ikke trenger å bruke tida vår på å lage kveldsmat, ta oppvasken og vanne planter, hadde vi hatt tid til det.

– Vanne planter?  

–  Ja, det er faktisk ikke måte på hva slags oppgaver helsepersonell blir brukt til i dag. Jeg tror å øke grunnbemanningen så vi blir flere på jobb er det aller viktigste vi kan gjøre, men mye kan også løses hvis vi ser på hvordan vi bruker ressursene våre bedre i dag. 

 Det er faktisk ikke måte på hva slags oppgaver helsepersonell blir brukt til i dag.

Tonje Syverud, helsefagarbeider

Samtidig peker hun på at mange står utenfor arbeidslivet, og kunne bidratt med disse oppgavene på sykehjemmene. 

– Det bør være lettere for kommunene å for eksempel gi de som går på språkopplæring i Nav, muligheten til å få arbeidstrening gjennom å smøre brødskiver, ta oppvask og finne fram relevant utstyr på sykehjem. 

Skal rydde opp

Denne uka deltok Syverud sammen med andre tillitsvalgte i offentlig sektor på den årlige Kommunalkonferansen på Gardermoen.

Kommunene opplever et voldsomt trykk fra staten i form av forskrifter, pålegg og rapporteringskrav. Ansatte i de kommunale tjenestene mister tid til pleie, omsorg og nærvær. 

Den nye kommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Målet er bedre ressursbruk, fleksibel bruk av personell og oppgaveløsning, og at kommunene skal kunne stå friere til å prioritere selv. 

Ingen følger alle lovene

Mette Nord, leder i Fagforbundet, er en av de 12 medlemmene i kommisjonen. 

Fagforbundet mener kommisjonens arbeid blir viktig for å sikre at ikke  unødvendige forskrifter og pålegg står i veien for å få på plass en tillitsreform.

– Det er veldig bra at kommisjonen skal se på dette, men vi har pratet om bedre oppgavedeling i mange år nå. Det kommer for seint, sier Syverud. 

–  Kan ikke fortsette som før 

Under Kommunalkonferansen snakket kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) til en fullsatt sal om blant annet om den nye kommisjonen, som ble satt ned av regjeringen i mai.

– Vi kan ikke fortsette som før. Uten endringer vil tjenestetilbudet gradvis svekkes, sier Stenseng.

Derfor må endringer til. 

– Kommisjonen skal foreslå hvordan ressursene kan brukes bedre i kommunesektoren, også når det gjelder personellbruk. Den ser både på statlig styring og andre faktorer som bidrar til ineffektivitet.

I mandatet til kommisjonen står det blant annet at den skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren.

– Hvordan kan dere unngå at dette fører til kutt i tjenestene til innbyggerne?

– Det er jo ikke først og fremst rettigheter til innbyggere vi prater om, men summen av lover, forskrifter, tilskudd og normer, sier Stenseng. 

Hun peker på at alt dette også medfører rapportering og statlig tilsyn. 

–  Vi kan ikke fortsette å la det vokse nå, sier Stenseng.

Hun mener tvert imot en reform er nødvendig for å slippe å kutte.

– For å unngå at vi skal ha dårligere kvalitet på tjenestene til innbyggerne, er det nødvendig å gå gjennom og se på dette.

Røde tall i kommunene

Norske kommuner har lenge slitt økonomisk. Stigende priser og store lån er en del av forklaringen. 

Antallet kommuner på den fryktede Robek-lista økte i fjor, og det er ventet at flere kommuner kommer på den i år. Robek er et register over kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse, og derfor må settes under administrasjon. 

Samtidig er mangelen på fagfolk allerede stor mange steder. Mye av dette behovet vil bare øke i årene som kommer.

Nok fagfolk og nok ansatte er den største utfordringen framover, sier Stenseng. Men mer penger til kommunene er ikke nødvendigvis løsningen, mener statsråden. 

– Vi skal gi kommunene et økonomisk handlingsrom som gir muligheten til å ha nok ansatte i hele faste stillinger. Det er en veldig viktig del av det. Men vi vet at penger ikke kan løse alt, sier Stenseng.

Bryter loven 

Ifølge KS bryter kommunene lover hver eneste dag, fordi lovene til sammen gir kommunene flere og mer detaljerte oppgaver enn det er mulig å innfri. 

Det kan være alt hvor mange lærere det skal være i skolen, tilgangen på psykolog, til innbyggernes rett på innsyn i dokumenter og behandling av byggesøknader.

At kommunene ikke får levert lovpålagte tjenester, mener statsråden at det må snakkes ærlig om. 

– Vi vet at det er mange kommuner som i dag sier at de ikke klarer å gi de tjenestene som er lovpålagt, rett og slett på grunn av ressursmangel. Og da er det vårt ansvar å se på hvordan vi sørger for at kommunene kan frigjøre ressurser for å faktisk få prioritert det viktigste, sier Stenseng.

–  Ikke likt overalt 

Fagforbundet-nestleder Helene Harsvik Skeibrok viser til et poeng som ofte er oppe i debatten: At ulike kommuner ofte har ulike behov.

– Derfor er det så viktig at man ikke bestemmer at man skal ha lik bemanning over alt. Lik bemanning er ikke nødvendigvis det som gir gode tjenester overalt, sier hun.

Skeibrok mener at arbeidet i kommisjonen også kan innebære et forslag om å stramme inn på dagens bemanningsnormer innen helse og utdanning:

– Det tenker jeg absolutt er noe kommisjonen må se på, uten at jeg skal si ja eller nei til det. For det er å forgripe litt arbeidet, synes jeg, sier Skeibrok.

Hun understreker likevel at det nok er klart at det finner normer hindrer kommunen i å bruke ressursene sine på en bedre måte. 

Håper på flertall 

Stenseng vil heller ikke forskuttere kommisjonens konklusjoner.

– Jeg skal ikke legge noen føringer på det arbeidet før de er i gang. De skal jo ha sitt første møte nå, før ferie. Men det jeg ønsker meg, er at vi klarer å få til et bredt flertall i Stortinget.

Hvis dette skal innebære en reell reform av måten kommunene styres på, må flertallet på Stortinget altså være omfattende og stabilt nok til å vare over flere valgperioder (i praksis betyr dette for eksempel at et forslag som kommer fra en Ap-regjering, må støttes av flere større partier, som for eksempel Høyre og/eller Frp, red.anm.).

– Jeg bruker ordet «reformere» fordi det er noe større enn bare å forenkle småting. Det er jeg litt opptatt av, og først og fremst handler det om at staten må se selvkritisk på hvordan vi ber kommunene løse oppgaver, sier Stenseng.

Kommisjonens første rapport skal etter planen leveres før jul. Den endelige anbefalingen skal være klar i 2026. Unio og KS er også representert i kommisjonen.