Kommuneøkonomi
Ordførere om fersk kommune-rapport: – Et lite skritt
Ordførere i ulike deler av landet er nøkterne til konklusjonene i en fersk rapport fra kommunekommisjonen. Nå avventer de del to.
Hvordan kan kommunene bruke egne ressurser mer effektiv? Bør staten ha større styring, og hvordan kan lokale demokratier håndtere kommunesammenslåing eller samarbeid?
Dette er blant aktuelle spørsmål rundt rapporten fra Kommunekommisjonen som nylig ble lagt fram, og som ble diskutert under Lokalsamfunnskonferansen på Gardermoen denne uka.
Der snakket Fagbladet med ordførere fra Norges minste kommune og Norges mest kompliserte kommune og noen midt imellom.
Mangel på arbeidskraft
Under konferansen presenterte Eivind Dale, leder av kommunekommisjonen, den ferske rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget.
Fra talerstolen sa Dale at mangel på arbeidskraft i kommune-Norge er bakteppet for arbeidet til kommisjonen.
Kommisjonen ble opprettet av regjeringen 9. mai 2025 for å foreslå endringer i statens styring slik at kommunene bedre kan bruke personell og ressurser effektivt og fleksibelt.
I den fullsatte salen på Gardermoen fikk over 150 ordførere og tillitsvalgte fra store deler av landet servert kommisjonens arbeid og fire hovedforslag.
Kort fortalt dreier det seg om bemanningsnorm, kompetansekrav og tilskudd.
Enklere prosesser?
Etter Dales gjennomgang sier Ap-ordfører Inger Monsen fra Rødøy i Nordland at hun synes det er for tidlig å si noe helt konkret om effekten av rapportens konklusjoner, om de blir vedtatt.
Om forslaget om å øke rapporteringsgrensa for kommunene sier hun:
– Det vil trolig forenkle en del prosesser. Men det er også litt tidlig å si. Jeg er spent på hva som skjer i neste runde, når andre del av rapporten kommer, sier Monsen.
Andre del av kommunekommisjonens arbeid er ventet til høsten. Den skal ta for seg mer strukturelle og overordnede endringer i statens styring av kommunesektoren.
Monsen er ordfører i det som kalles Norges mest kompliserte kommune med masse øyriker og store naturressurser.
Ordføreren tror ikke grepene som foreslås vil gi kommunen bedre økonomi.
– Nei, men jeg ser at noe av rapporteringsveldet kan bli enklere, og det kan gjøre at det blir tid til andre ting, sier Monsen.
Aud Hove (Sp) er fylkesordfører i Innlandet og sitter også i hovedstyret i KS. Hun sier dette:
– Det med styringstrykket har mange kommuner søkelys på, og er det jeg kaller «innsigelsestyrraniet». Dette savner jeg så langt, så jeg er spent på hva som kommer i del to.
Hove mener at kommunene må få tillit til å selv bestemme hva som er best grep for å møte ulike utfordringer.
Anstrengt økonomi
Kjell A. Sølverød (Sp) er varaordfører i Siljan i Telemark, og tidligere ordfører. Han sier det slik:
– Økonomien vår er mer anstrengt enn den har vært i hele min tid i politikken. Men dette kan være et skritt i riktig retning, sier Sølverød.
Det nikker både fylkesordfører Hove og ordfører Monsen seg enige i.
Rødøy-ordføreren sier:
– Men opptil 20 prosent med mulig effektivisering er jeg litt skeptisk til. Vi effektiviserer hele tiden. Så kan man tenke at det kanskje er mer digitale tjenester som kan effektivisere mer, sier hun.
– Men at ansatte skal kunne springe fortere, det tror jeg ikke. Jeg tror vi leverer så gode tjenester som vi kan gjøre.
Om færre normer sier Hove at det kan gi bedre økonomi fordi å slutte med rapportering kan gi bedre tid og frigjøre ressurser til tjenestene.
For mange krav
I Kvænangen kommune i Nord-Troms er Kai Petter Johansen (SV) ordfører. Han tror ikke forslagene i kommisjonens første rapport vil gi bedre økonomi og ressurser.
– På ingen måte. Rapporten tar fram problemet om at kommuner ikke klarer å levere alle tjenestene som staten krever. Vi har krav vi ikke klarer å levere på fordi vi ikke har penger. Det er alle enige om, mener ordføreren.
Han er skeptisk til kommisjonens svar på noe av dette med å fjerne statens krav.
– Da overlater man til kommunene å løse problemene, for rettighetene til innbyggerne fjernes ikke.
Johansen mener at mye av problemet er at staten har påført kommunene oppgaver, som en lærernorm og krav til kompetanse, men ikke pengene for å løse det.
– Og det ser vi, også fra tidligere innlegg her i salen, er at det per i dag løses med å flytte lærere fra en skole til en annen. Der det var størst behov, hadde man høyest lærertetthet.
Det mener ordføreren betyr en sentralisering internt i kommunen, noe som verken betyr et bedre tilbud til innbyggerne, og eller bedre økonomi.
– Rapporten får være et første skritt, og vise fram noen av problemene og utfordringene, mener ordføreren.
– Ikke mer effektive
Ordfører Marte Eide Klovning (Ap) og kommunedirektør Tommy-René Stordal fra Norges minste kommune Utsira ønsker muligheten til selv å prioritere ressursene velkommen. Kommunen har 221 innbyggere, tre barn i barnehagen og fire beboere på sykehjemmet.
De tror forslagene fra kommunekommisjonen er vanskelig å måle i penger. For Utsira mener de muligheten til selv å bestemme over ressursene og bruke dem etter behov, er viktigst.
– Vi kan ikke være mer effektive enn nå. Opptil 20 prosent mer effektivisering som kommisjonens leder snakket om fra talerstolen, ser jeg ikke at vi kan klare, sier Eide Klovning.
Utsiras ledelse er spente på om det kommer en bredere diskusjon om kommunestrukturen i den videre kommisjonsprosessen. De er skeptiske til kommunesammenslåing.
– Vi har økonomien i balanse og er foreløpig langt unna ROBEK-lista, fastslår kommunedirektøren.
