Nå blir heltid hovedregelen: –⁠ Unge velger ikke helse og omsorg uten å få jobbe fullt

Støre-regjeringa retter en streng pekefinger mot arbeidsgivere som ansetter for mange folk i deltidsstillinger. Nå er det skjerpings, mener regjeringa.

Mange av disse arbeidsgiverne er kommuner: særlig i helse- og omsorg og i utdanningssektoren. Også arbeidsgivere i varehandelen, hoteller og restauranter er verstinger i denne sammenhengen. Lønna er lav i utgangspunktet. Lønningsposen bli bare enda mindre fordi folk ikke får jobbe 100 prosent, selv om de egentlig ønsker det.

Foreslåtte lovendringer fra regjeringa vil tvinge arbeidsgiverne til å tenke seg nøye om. Håpet er at det vi bli ansatt mange flere folk på heltid.

• Ap-politiker: Lys ut heltidsstillinger NÅ – for straks kommer heltidsloven

Men vil ikke dette bli fryktelig dyrt?

Tja.

I bunn og grunn så lønner det seg for alle, er kjernen i svaret på det spørsmålet fra LO. Der organiserer de fagforbund med til sammen nesten 1 million mennesker.

LO påpeker at bruken av deltid er «spesielt stor i sentrale deler av offentlig sektor». Grunnbemanningen må opp, altså må flere folk ansettes og det på heltid. Da må kommune- og sykehusøkonomien styrkes.

«Det er derfor viktig at det settes av midler til gjennomføring av lovforslaget», skriver LO i sitt høringssvar om lovendringsforslagene fra regjeringa.

– LO har ikke regnet på hva det vil koste i kroner og øre, sier første nestleder i LO Sissel Skoghaug.

Hun har jobbet både som hjelpepleier og sykepleier på sykehus, og hatt lederstillinger i kommunehelsetjenesten. Før hun ble valgt som nestleder i LO, var hun nestleder i Fagforbundet.

– Jeg tror ikke det vil koste veldig mye mer, sier hun. Det er fordi både penger og ansatte kan brukes mye klokere, mener Skoghaug.

Hun forklarer: For lav grunnbemanning gjør at folk må jobbe mye overtid når andre ansatte er syke. Lav grunnbemanning fører også stadig til at masse penger går til å leie folk fra bemanningsbyråer. Det viser seg å kunne bli dobbelt så dyrt, som å bruke egne ansatte.

Dessuten, påpeker Skoghaug, kan oppgavene fordeles på en smartere måte mellom ansatte med ulik kompetanse.

Sissel fikk grønt lys fra sjefen

LO-nestleder Skoghaug har selv erfaring med følgene av å ha mange mennesker i masse små stillinger.

Da hun var leder for et sykehjem, fikk hun grønt lys fra sjefen sin til å prøve ut hvordan det ville bli å øke grunnbemanninga og stillingsprosentene på en av avdelingene på sykehjemmet. Ingen på avdelingen hadde under 70 prosent stilling. Alle ansatte på avdelingen fordelte helgearbeid likt. Lite penger gikk til overtid og innleie.

Folk ble også friskere: Sykefraværet raste ned til 3–4 prosent. På naboavdelingen der de fortsatte med samme, gamle tralten, var sykefraværet på 20 prosent i den samme perioden, forteller Skoghaug.

Selv om alle var fornøyde, fikk sykehjemmet likevel ikke fortsette med prøveprosjektet.

«Ved revidering av kommunebudsjettet hadde andre områder overforbruk og prosjektet ble dessverre avsluttet etter kun halvt år», skriver Skoghaug i en epost til FriFagbevegelse.

• Denne kommunen utlyste 16 deltidsstillinger for helsefagarbeidere

Helsetjenester kan ikke velges bort

Selv om vi blir flere og mange lever lenger med sykdom og trenger helsehjelp, så har ikke grunnbemanningen blitt justert opp i samme takt, påpeker Skoghaug. Dette kan ingen velge bort. Dette er lovpålagte tjenester. Du kan ikke nekte å gi nødvendig helsehjelp. Helsetjenester kan man heller ikke digitalisere seg bort fra, understreker Skoghaug. Flere menneskehender trengs.

– Vi har ropt om dette i flere tiår

Dette er så viktig, mener hun. For å få dem som allerede jobber i helse, omsorg og utdanning til å bli, og for at mange flere unge skal ville jobbe med det.

– Unge folk velger ikke jobber i helse og omsorg når de vet at de ikke får fulle stillinger der. Og skal vi få folk til å bli, må de faktisk bli tilbudt noe bedre, sier Sissel Skoghaug til FriFagbevegelse.

Det er stor mangel på ansatte med helsefaglig kompetanse. Likevel arbeider sju av ti ansatte i deltidsstillinger i helsesektoren, sier LO-nestlederen.

Hun er ganske bestemt i stemmen når hun sier at arbeidsgivere rundt om i landet må prioritere for framtida.

– Vi har ropt om dette i flere tiår. Det er en ond sirkel.

LO-nestlederen mener bestemt at de foreslåtte lovendringene kan være med på å bryte den. Dette vil alle tjene på, både den enkelte ansatte, hele arbeidslivet og samfunnet for øvrig.