De aller fleste eldre får hjelp fra kommunenes og bydelenes egne hjemmetjenester. Men flere steder er det mulig å velge kommersielle leverandører av hjemmetjenester. Dette kalles fritt brukervalg. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
yngvil@lomedia.no
Vi blir stadig flere eldre og flere som trenger hjelp til å bli boende hjemme så lenge som mulig.
Det betyr også flere potensielle kunder av kommersielle hjemmetjenester ute i kommunene.
Samtidig har Høyre i flere kommuner signalisert at de ønsker et større innslag av private aktører i eldreomsorgen - også aktører med mål om å tjene penger på dette.
• Sykehjem kan bli private igjen: – Dette er snakk om arbeidende fattige
FriFagbevegelse har gått gjennom årsregnskapene for de siste fem åra til de kommersielle tilbyderne av hjemmetjenester i landets største kommuner. Vi har også sett på eierforholdene.
Ecura, Norlandia, 2Care og Mio er de fire største private leverandørene av hjemmetjenester, ifølge vår oversikt, rangert etter omsetningen på hjemmetjenestene.
Tre av de fire største selskapene innen hjemmetjenester eies av noen av Norges rikeste.
Samtidig gikk alle hjemmetjenesteselskapene med underskudd i fjor, viser årsregnskapene for 2022. Se oversikt i faktaboksen.
{f2}
Ecura
Ecura er et raskt voksende kommersielt velferdskonsern med mange selskaper innen helse og omsorg.
Hele konsernet Ecura hadde en samlet omsetning på drøye 1,6 milliarder kroner i fjor.
De mange Ecura-selskapene driver heldøgns tjenester for personer med særlige omsorgsbehov, veiledningstjenester og avlastning, hjemmesykepleie og hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), vikartjenester for helsepersonell samt rusbehandling.
Ecura AS er eid av Holdco Spirit AS, der Karbon Invest er den største eieren.
Milliardær og investor Jens Rugseth er største eier i Karbon Invest. Han er inne på eiersiden i mange andre selskaper og har en formue på 1,9 milliarder kroner, ifølge Kapital.
Rugseth kjøpte seg inn i Ecura i 2021, fra investeringsfondet Longship som er registrert i skatteparadiset Guernsey.
I 2022 flyttet Rugseth til Sveits, på grunn av «det samlede skattetrykket» i Norge, sier han i et intervju med Finansavisen.
Ecuras hjemmetjenester utgjør en liten del av virksomheten, i selskapet Ecura Hjemmetjenester og BPA AS.
Når det gjelder hjemmetjenester, har selskapet kun avtale med Oslo kommune, opplyser Ecura til FriFagbevegelse.
Norlandia
Milliardærbrødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Norges største private velferdskonsern, Norlandia Health & Care Group.
Konsernet består av mange ulike selskaper i Norge, Sverige, Finland, Polen, Nederland og Tyskland.
Selskapene driver med alt fra barnehager, eldreomsorg, asylsentre, brukerstyrt personlig assistanse, barnevern, fosterhjem, til eiendom.
Konsernet hadde en samlet omsetning på nesten 8 milliarder kroner i 2022.
Norlandias hjemmetjenester i Norge er en bitteliten del av Adolfsen-brødrenes forretningsimperium.
Norlandia Hjemmeomsorg AS har avtale med Oslo, Bærum og Drammen.
Adolfsen-brødrene har bygd seg opp en formue på 5,5 milliarder kroner hver, ifølge Kapital.
Mio Omsorg
Milliardær Eli Sævareid og hennes tre barn eier Mio Omsorg som driver med både hjemmesykepleie og praktisk hjemmehjelp.
Hjemmetjenesteselskapet er en liten brikke i det familieeide konsernet som i fjor hadde en omsetning på over 3 milliarder kroner.
Eli Sævareid har nå en formue på 1,5 milliarder kroner, ifølge Kapital.
Sævareid og mannen Sigurd Aase har sammen startet 500 barnehager og drevet barnehager gjennom FUS-kjeden. I fjor solgte de 142 barnehageeiendommer for 4,56 milliarder kroner til svenske SBB, opplyser Kapital. Da kom de inn på lista over landets 400 rikeste.
En av parets sønner, som også er eier av Mio Gruppen, flyttet til Sveits tidligere i år, meldte E24.
Mio Omsorg har avtale om hjemmetjenester med kommunen i Drammen, Kristiansand, Bergen, Ullensaker, Nordre Follo og Arendal.
2Care Oslo
Historien til 2Care Oslo forteller hvor lukrativ omsorgsbransjen kan være.
I 2016 solgte gründerne bak omsorgskonsernet Unicare og et tredje selskap eid av flere av Norges rikeste, majoriteten av aksjene i Unicare. Kjøperen var et britisk investeringsfond.
Ingen av selgerne ville bekrefte salgssummen, men avisa Klassekampen regnet ut at den sannsynligvis var på over 600 millioner kroner.
To år senere solgte Unicare et av selskapene sine – Unicare Hjemmetjenester AS. Kjøperen var OXS Holding AS. Da skiftet selskapet navn og ble 2Care Oslo.
FriFagbevegelse spurte hovedeier i OXS, Knut Blom, hvor mye selskapet betalte for Unicare Hjemmetjenester.
Kjøpesummen er hemmelig, etter skriftlig avtale med selger, opplyser daglig leder i 2Care Oslo, Henriette Nilssen.
2Care Oslo har Oslo kommune som eneste kunde.
{f1}
Driver med underskudd
Hjemmetjenester utgjør kun en liten del av virksomheten til de fire velferdskonsernene. I alle fire selskapene gikk hjemmetjenestene med underskudd i fjor.
I Ecura er hjemmesykepleie, hjemmehjelp og brukerstyrt personlig assistanse samlet i ett selskap, Ecura Hjemmetjenester og BPA AS.
Selskapet fikk et samlet overskudd på drøye 6.7 millioner kroner. Hele overskuddet stammer fra BPA-delen av selskapet, opplyser Ecura til FriFagbevegelse.
Ser vi bare på hjemmetjeneste-delen av selskapet, er underskuddet på 4,4 millioner kroner, får FriFagbevegelse opplyst.
Hjemmetjeneste-selskapet til Norlandia «ligger an til et tap på over 15 millioner kroner dette året», ifølge kommunikasjonssjef i Norlandia Health & Care Group Arnfinn Nordbø.
Ifølge selskapet selv er det fordi Oslo kommune betaler for dårlig for tjenestene.
– Hva er årsakene til at Norlandia Hjemmeomsorg gikk med underskudd, for andre år på rad?
«Oslo-byrådet har ikke vært villige til å betale private og ideelle det det koster å drive hjemmetjenestene på en god og forsvarlig måte», svarer kommunikasjonssjef Arnfinn Nordbø i en e-post til FriFagbevegelse.
Økte priser og lønninger er en del av dette, opplyser han.
Nordbø mener blant annet at Oslo kommune betaler for lav timespris, og har urealistiske forventninger til effektivitet – «hvor kommunen legger opp til at våre ansatte stadig må løpe raskere og bruke mindre tid med brukerne».
Også 2Care Oslo peker på rammebetingelsene fra Oslo kommune.
«Årsaken til underskudd er at nåværende avtale 2020-2024 ikke er bærekraftig», skriver daglig leder Henriette Nilssen i en e-post til FriFagbevegelse.
Hun forklarer at økte lønnskostnader er en av årsakene til underskuddet.
«I vanlige avtaler vil økte lønnskostnader blir kompensert gjennom prisregulering mot oppdragsgiver – i vårt tilfelle Oslo Kommune. Det vil si at prisene øker med den samme faktor som tariffoppgjørene. Oslo kommune har en prisregulering som gir systematisk underdekning i henhold til de aktuelle lønnsoppgjør og kompenserer ikke for økte lønnskostnader», forteller Nilssen.
Også økte kostnader til parkering og bompenger påvirker resultatet negativt, mener Nilssen.
Det avtroppende Ap-byrådet i Oslo opplyser at de har bedret betingelsene i en ny anbudsrunde på hjemmetjenester.
Håper på nye tider
FriFagbevegelse spør hvorfor selskapene fortsetter å drive med hjemmetjenester når det, ifølge årsregnskapene, ikke lønner seg.
Norlandia svarer at de har forventet at rammevilkårene fra Oslo kommune ville bli bedre.
«Vi har derfor stått i dette en periode i håp og tro om at tidene ville forandre seg», svarer Arnfinn Nordbø i Norlandia.
– Forventer Norlandia at en større del av hjemmetjenestene vil tilfalle de private leverandørene i årene som kommer? Hvorfor?
«Vi tror at flere kommuner framover vil gi innbyggerne sine mer makt til å velge selv hvem som kommer hjem til seg, og gi dem alternativer å velge mellom, slik at de får en bytterett og makt til selv å velge bort tilbud de er misfornøyd med», svarer Nordbø.
– 2Care Oslo har gått med underskudd tre av de fem siste år – hvorfor fortsetter dere med hjemmetjenester når dette, ifølge årsregnskapene, ikke lønner seg?
«Dette er en del av den risiko som private selskaper tar, og selv etter at det er tapt mange millioner kroner har vi bygd opp et godt selskap med kvalitet og trivsel som vi har tro på over tid», svarer daglig leder i 2Care Oslo Henriette Nilssen.
Også hun har tro på at det nye Høyre-byrådet i Oslo vil bidra til at private hjemmetjenesteselskaper vil få flere brukere framover.
FriFagbevegelse spurte også Ecura og Mio Gruppen hvorfor de driver hjemmetjenester når de går med underskudd, men har ikke fått svar.
De kommersielle aktørene
Ecura
Inntekter fra hjemmetjenestene: 111 millioner kroner
Underskudd fra hjemmetjeneste-delen av selskapet: 4,4 millioner kroner
Norlandia Hjemmeomsorg
Inntekter fra hjemmetjenestene: 94 millioner kroner
Underskudd fra hjemmetjenestene: Over 13 millioner kroner
2Care Oslo
Inntekter fra hjemmetjenester: 66 millioner kroner
Underskudd: Over 700.000 kroner
Mio Omsorg
Inntekter fra hjemmetjenester: 35 millioner kroner
Underskudd: 3,4 millioner kroner
Kilde: Selskapenes årsregnskaper for 2022 og FriFagbevegelse
Dette er hjemmetjenestene
• Hjemmetjenestene er delt inn i hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
• Hjemmesykepleie er for eksempel sårbehandling, medikamenthåndtering, personlig hygiene og stell, helseveiledning, og opplæring i enkle medisinske prosedyrer.
• Hjemmehjelp er for eksempel hjelp til personlig hygiene og stell, matlaging, innkjøp, rengjøring og klesvask.
• De aller fleste eldre får hjelp fra kommunenes og bydelenes egne hjemmetjenester. Men flere steder er det mulig å velge kommersielle leverandører av hjemmetjenester. Dette kalles fritt brukervalg.
GARASJE: Den enkle garasjen tilfredsstiller ikke et eneste HMS-krav, men nå kommer endelig en ny stasjon i Grovfjord. Verneombud Bjørn-Atle Johnsen er i mål etter sju års arbeid for ny stasjon.
Werner Juvik
DUO: Mette Nord og Jørn Eggum leder de to største LO-forbundene. Representanter fra ledelsen og fagfolk i begge forbund har møttes for å snakke om AFP i privat sektor.
Jo Straube/Håvard Sæbø
Håvard Sæbø
RESULTAT: Oppfølging og tilrettelegging er noko av stikkorda for at dei tilsette ved Kantarellhjemmet i Oslo har fått ned sjukefråveret. Frå venstre Shammim Andreassen Shahid, Birthe Wold Myhre, Evangeline Morales, Mustapha Yacoubi, og Ewa Adamski.
Øystein Windstad
Bensinavgiftene blir relativt sett lavere neste år.
Beate Oma Dahle / NTB
ØNSKE: Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten).
Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet