Mener regjeringa ikke har holdt løfter om barnevern
De ideelle aktørene i barnevernet er blitt lovet politisk drahjelp. Ferske tall viser at de står på stedet hvil når det gjelder hvor stor andel av markedet de har.
– Vi er veldig overrasket over nye signaler. Det har vært bred enighet om at ideelle skal styrkes. Det har ikke skjedd, sier generalsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund i Crux, en av de ideelle aktørene som drifter norske barneverninstitusjoner.
Hun sikter til uttalelser statssekretær Kjetil Skeide Edvardsen (Ap) kom med på Arendalsuka, som også ble kritisert av tidligere statsråd Kjersti Toppe (Sp).
På stedet hvil
Hva handler dette om? I Norge drives slike institusjoner enten av staten eller av kommersielle eller ideelle aktører.
- I 2018 vedtok Stortinget at andelen ideelle plasser skulle nå 40 prosent innen 2025. Andelen er nå rundt 26 prosent, viser nye tall fra Bufdir.
- I 2021 kom Hurdalsplattformen, der regjeringa lover å fase ut store kommersielle og satse på ideelle. Heller ikke siden da har ideelles andel økt.
Jonas Gahr Støre-regjeringa har også sagt at de har som mål å «avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevern».
– Gjøres det noe for å avslutte anbudsregimet, slik dere ser det?
– Nei. Absolutt ikke. Regjeringa har ikke holdt det de har lovet. Ideell sektor står på stedet hvil, sier Heggelund.
Øker i antall
Selv om markedsandelen til de ideelle står på stedet hvil, har det vært en økning i antall ideelle institusjonsplasser:
Ved utgangen av 2021 var det avtaler om 199 ideelle plasser, mens det i mai 2025 var 241 plasser, ifølge tall fra departementet.
– Det er altså langt flere plasser, og langt flere med kjøpsgarantier. I tillegg er avtalene inngått til betydelig bedre betingelser for de ideelle leverandørene, skriver statssekretær Edvardsen (Ap) i en e-post.
Ap-mannen mener de har fått tydelige tilbakemeldinger fra aktørene om at de er svært tilfreds med de avtalene som er inngått.
– Så vi er litt overrasket over utspillet til Hallaråker, skriver Edvardsen.
Klare forventninger
Hallaråker forventer at de politiske ambisjonene opprettholdes.
– Vi vil ikke tjene penger eller ta ut profitt, men bistå med å møte de store utfordringene norsk barnevern har. Hvis politikerne mener alvor med målene, må de forstå at vi har andre forutsetninger enn de kommersielle. Vi har ikke store eiere som kan skyte inn masse kapital fort. Vi trenger langsiktighet og forutsigbarhet, sier Heggelund.
De kommersielle har fortsatt en stor andel av markedet, og dominerer innenfor noen typer institusjoner.
Edvardsen (Ap) har fortsatt et «klart langsiktig mål» om å styrke den ideelle og offentlige kapasiteten.
– Det er fint, men dette handler om hva som skjer i praksis: Det har ikke skjedd noen ting, kommenterer Heggelund i Crux, som tilbyr tjenester innen helse- og sosialfeltet, og har 600 ansatte og nærmere 180 frivillige.
– Handler om barna
Noe av bakgrunnen for dagens situasjon, der regjeringa fortsatt ser behov for de kommersielle aktørene, er flere barn med behov for akutt- og behandlingsplasser i institusjon. Barna har også mer sammensatte behov enn tidligere.
En annen del av bakgrunnen er de politiske signalene om å fase ut kommersielle aktører. Signalene førte til en for rask nedbygging av plassene til de mest sårbare barna, konkluderte Barneverninstitusjonsutvalget i 2023.
Utvalget slo fast at Staten ikke var rask nok til å bygge opp kapasitet i egen regi eller i samarbeid med ideell sektor. De politiske føringene «har ikke blitt fulgt opp med nødvendig finansiering», konkluderte utvalget.
Krisen var et faktum: «Barn og ungdom får ikke akutthjelpen de har krav på i statlige barnevernsinstitusjoner. Ansatte slutter og sykefraværet øker,» skrev Fagbladet for noen år siden.
Advarer mot hopp og sprett
Erik Stene var leder for Barnevernsinstitusjonsutvalget.
– Hvem som eier institusjonene, var uinteressant for oss og for ungene som bor der. Det vi ville advare mot, er kortsiktige løsninger, som til sist rammer barna, sier Stene.
– Ap mener nå at det fortsatt er behov for de kommersielle, for å sikre sårbare barns rettigheter. Gitt din kunnskap om sektoren, er du enig?
– Vi tok ikke stilling til om det er rett eller galt å fase ut de kommersielle, det er et politisk ansvar. Men fire år etter at man sa at man ville fase ut de kommersielle, registrerer jeg at de fortsatt er like store, og de har kanskje økt noe. Det er urealistisk å tenke at man på kort sikt skal klare å fase ut en så stor aktør. Man kan ikke bare fjerne et tilbud, uten at man har bygget opp et alternativ, sier Stene.
Hvis det er fortsatt politisk ønske om å fase ut de kommersielle, må det skje på en forutsigbar måte for alle parter, mener Stene.
– Det kommer uansett til å ta mange år. Man må passe seg veldig for hopp og sprett. Det rammer barna, og det blir kostbart for samfunnet, sier Stene.
Øker kapasiteten
Edvardsen (Ap) skriver at jobber med å øke kapasiteten i institusjonene, og at dialogen med de ideelle er en del av dette.
– Vi oppfatter dialogen som god. Både vi og Bufdir har uttrykt tydelig og direkte til leverandørene at vi ønsker å ha dem med i den videre utviklingen av institusjonstilbudet, men vi har også forventninger til aktørenes fleksibilitet. Bufdir må også hensynta pris og kvalitet i sine anskaffelser, skriver Edvardsen.
