Klar for de evige beitemarker

I ukesvis har de største barna i Oterfaret barnehage i Alta lekt reinsdyr, tegnet rein, sett film om rein og gartet som rein. Nå skal de oppleve det tradisjonsrike reinsdyreventyret på Áisaroaivi på Sennalandet.

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL
FOTO: ÁRVU/MARIE LOUISE SOMBY
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bakken dirrer. Hundrevis av rein løper rundt og rundt bak reingjerdet.

LEVENDE REIN: Aktiviteten inne i kjernen av reingjerdet er stor. Her vaksineres, merkes og skilles reinen – og ungene fra Oterfaret barnehage følger spent med.
LEVENDE REIN: Aktiviteten inne i kjernen av reingjerdet er stor. Her vaksineres, merkes og skilles reinen – og ungene fra Oterfaret barnehage følger spent med.

Tor Einar legger armen rundt skuldrene på Olai og sammen rusler de rolig langs gjerdet. Nå skal de se på de levende reinene. Det er ikke lenge siden Tor Einar gjemte seg bak ryggen på Olai og ikke ville se på da reineier Johnny Henrik Skum slaktet en rein så ungene skulle se.

Dyret som barnehagebarna skal få se på, ligger død på noen trepaller. Øynene er oppspilte. Det renner litt blod fra munn og nese.

– Er det gutt eller jente?

– Har den pupper eller tiss?

– Hvorfor kler de av reinen, spør en når skinnet flås av.

TIL VENSTRE: Sennalandet er øde, værhardt og landskapet er storslått. Ungene får på seg hver sin fargerike luhkka. Niklas går fremst, Olav i midten og Adrian bak. TIL HØYRE: Lærling Marius Skaufel Hindbjørgmo, pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen, assistent May-Linn Isaksen Jonas og assistent Gøril Selnes står sammen med Emmi, Olai, Adrian og ser på reinene som skal slaktes.
TIL VENSTRE: Sennalandet er øde, værhardt og landskapet er storslått. Ungene får på seg hver sin fargerike luhkka. Niklas går fremst, Olav i midten og Adrian bak. TIL HØYRE: Lærling Marius Skaufel Hindbjørgmo, pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen, assistent May-Linn Isaksen Jonas og assistent Gøril Selnes står sammen med Emmi, Olai, Adrian og ser på reinene som skal slaktes.
LITT FORSIKTIG: Josefine klapper reinen og kjenner på klauvene som nærmest fungerer som truger som gjør at reinen lettere kan gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren.
LITT FORSIKTIG: Josefine klapper reinen og kjenner på klauvene som nærmest fungerer som truger som gjør at reinen lettere kan gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren.
DETTE ER ALVOR: Reineier Johnny Henrik Skum gjør klar til å flå av skinnet på reinen. I bakgrunnen følger en spent barnehage med.
DETTE ER ALVOR: Reineier Johnny Henrik Skum gjør klar til å flå av skinnet på reinen. I bakgrunnen følger en spent barnehage med.

– Det aller meste av dyret brukes, forteller Johnny Henrik Skum de oppspilte barna.

DELIKATESSE: Leveren henger i treet slik at blodet skal dryppe av den. Den skal bli lunsj i barnehagen neste dag når barna skal prate om opp- levelsen de har vært med på.
DELIKATESSE: Leveren henger i treet slik at blodet skal dryppe av den. Den skal bli lunsj i barnehagen neste dag når barna skal prate om opp- levelsen de har vært med på.

For Johnny Henrik Skum er besøket fra barnehagen en mulighet til å vise fram den samiske kulturen og hvilken jobb reindriftssamer må gjøre når de slakter rein. Han synes det er viktig å vise barna hvor maten kommer fra – at den ikke kommer fra frysedisken på butikken.

– Dyret må dø for at vi skal få maten på bordet.

Johnny Henrik Skum åpner opp magen på reinen slik at magesekken kommer til syne. Reaksjonen fra ungene er klar:

– Æsj, det lukter bæsj!

SÅÅÅÅ SØT: Emmi er ikke redd og klapper reinsdyrhodet og synes det er så fint.
SÅÅÅÅ SØT: Emmi er ikke redd og klapper reinsdyrhodet og synes det er så fint.

– Ungene får selv sette grenser for hva de vil delta aktivt i. Vi er mange voksne til stede for å gjøre dette til en trygg og god opplevelse. Det er jo ikke alle som vil se på når reinen stykkes opp, sier pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen.

Reinens syklus må følges og er ikke forutsigbar. Derfor har barnehagen jobbet med turen i flere uker i forveien slik at alle er godt forberedt når det plutselig er avreise.

– Vi har snakket med barna i lang tid i forkant og skal bearbeide alt etterpå, forteller Jørgensen.

HVA ER DETTE: Reineier Johnny Henrik Skum har fått fram spiserøret og lurer på om noen rundt vet hva han holder i. I bakgrunnen følger assistent Aranya Kanyaboon, pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen og Adrian, Viktorija, Olai og Tor Einar nøye med.
HVA ER DETTE: Reineier Johnny Henrik Skum har fått fram spiserøret og lurer på om noen rundt vet hva han holder i. I bakgrunnen følger assistent Aranya Kanyaboon, pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen og Adrian, Viktorija, Olai og Tor Einar nøye med.
LUNSJPAUSE: Niklas, Olav og Adrian tar seg en etterlengtet pause og spiser brød med fiskekaker og karbonader.
LUNSJPAUSE: Niklas, Olav og Adrian tar seg en etterlengtet pause og spiser brød med fiskekaker og karbonader.

I Oterfaret barnehage er det både barn og voksne med samisk bakgrunn. Derfor er det naturlig å formidle og synliggjøre den samiske kulturen og levemåten.

RØRER RUNDT OG RUNDT: Bøtta hvor blodet er samlet er populær. Her rører Lovise ivrig rundt og rundt med bjørkekvist så ikke blodet skal klumpe seg. Pedagogisk leder Alice Nikolaisen står ved siden av og tar bilder.
RØRER RUNDT OG RUNDT: Bøtta hvor blodet er samlet er populær. Her rører Lovise ivrig rundt og rundt med bjørkekvist så ikke blodet skal klumpe seg. Pedagogisk leder Alice Nikolaisen står ved siden av og tar bilder.

Ungene flokker seg nærmere reinen. Noen tar på hodet som Johnny Henrik Skum holder fram, andre vil helst klatre i trærne og ikke se på verken tunge eller hjerte.

Til slutt henges skrotten opp klar til videre partering. Johnny Henrik Skum skal videre til nye reinsdyr som skal til de evige beitemarker, ungene skal spise brødskiver med fiskekaker før leken skal avslutte utedagen.

nyheter troms og finnmark fylkeskommune seksjon kirke, kultur og oppvekst barnehage
Powered by Labrador CMS