❅❅❅❅❅❅❅❅❅❅Julenissens verksted
Kilometerlange sorteringsbånd. Rødkledde hjelpere og trucker i jevnt driv. I den 35.000 kvadratmeter store postterminalen på Lørenskog er julestria for lengst i gang.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I enden av Østlandsterminalens tredje etasje er Sven-Erik Solhaug blitt blank i panna.
Det er 20 minutter til reolen med brev og småpakker skal tømmes og sendes til Trondheim. Rekker han ikke fristen, må jobben gjøres på nytt i morgen. Sven-Erik heiser en ny last opp fra kassa og sorterer innholdet i de smale lommene som er merket med adresser.
– Det skal gå bra dette, forsikrer han.
Ingen grunn til å tvile – Sven-Erik har jobba i Posten i over 20 år, de siste 13 i denne terminalen. Nå er han tillitsvalgt.
Den manuelle sorteringen er endepunktet for nesten alle maskinene, siste skanse før posten sendes ut til de 2.700 budrutene. Om lag 90 prosent av alle postrutene i Norge sorteres her inne.
300 ekstrahjelper og én monstermaskin
Kalenderen viser siste uke i november. De ansatte i Posten står klare til å stupe inn i årets høysesong. Det er Black Week, snart Black Friday og julehandelen er i anmarsj. På en av toppdagene i fjor ble det skipet ut 2,8 millioner sendinger fra denne terminalen i Lørenskog. Om volumet blir like høyt i år, vet de ikke, men rundt 300 ekstrahjelper er ansatt for å ta unna det som måtte komme.
Det er riktignok ikke bare flittige hender som sørger for at denne organismen fungerer. Flere nivåer av sorteringsbånd snirkler seg som blodårer i alle retninger gjennom bygningen. Adresselapper skannes før pakkene sendes videre til rett destinasjon der de spyttes ut i dype kasser.
«Monstermaskinen» som den kalles på folkemunne, har tusen uttak for postnumre. Det er for lite, snart skal monsteret bli større, et nybygg er under planlegging.
Utfordrende høytid for maskinene
Dette området av terminalen kalles «klump», eller «multisorter» på fint. Verneombud og superbruker Asif Shah er en av dem som jobber her. Han liker denne tida på året. Det er hektisk, men gøy. Asif har mange ulike oppgaver og et særskilt ansvar for maskinene. Han vet hva de liker og hva de ikke liker.
– Rød skrift er de ikke så glad i, forteller han.
Jula kan være en utfordrende høytid for sorteringsmaskinene.
– Det er mye glitter og mange forskjellige farger i jula, sier Asif.
Når maskinene må gi tapt for kreativ håndskrift, ender postsorteringen i manuelle hender.
Pakker med kakerlakker
Da havner de hos Sven-Erik Solhaug som ser ut til å ha hele trondheimsdistriktet i fingrene. Men blir han ikke nysgjerrig på hva som befinner seg inne i alle brevene og pakkene han stikker inn i reolen?
– Jo, innrømmer Sven-Erik.
– Men vi har fullstendig taushetsplikt, legger han til.
Og når en pakke eller et brev går i stykker under sending, er det ikke alltid de ansatte er like glade for innholdet som åpenbarer seg. Noe av det rareste Sven-Erik har opplevd er den gangen det kom levende kakerlakker kravlende ut av en pakke.
– Ikke alle var like glade for å ha dem løpende rundt på gulvet, sier han og flirer.
– Ja, det skjer mye rart.
Truckene nøster spindelvevet sammen
Gjennom hele terminalbygget ligger en jevn dur fra sorteringsmaskiner og roboter, akkompagnert av den umiskjennelige lyden av elektriske kjøretøy. I de øvre sjiktene av hierarkiet finner vi truckene. Alle har vikeplikt for dem. De beveger seg raskt og smidig og sørger for å koble det hele sammen i en nøye koordinert dans mellom hel- og halvpallekasser, maskiner og mennesker. Truckene kommer i mange former og fasonger – plattformtruck, langgaffeltruck og kongen av dem alle; «klem-vri»-truck. Den krever spesielle ferdigheter og er i stand til å rotere lastbærere i høyden.
– ALLE har vikeplikt for dem, understreker Asif Shah.
– Dette er et stort spindelvev som nøstes sammen av dem på truck, sier Sven-Erik:
– Uten en interntransport med tunga rett
i munnen, hadde mye skjært seg her inne.
– Konstant tidspress
Foran raden av trondheimsreoler er det hektisk aktivitet. Det nærmer seg avslutning på arbeidsdagen og Sven-Erik og ekstravakt Karoline Grøvdal tømmer hyllene i høyt tempo. All posten skal legges i kasser, ferdigsortert etter rute, og så losses ut til en av de 55 lasteportene der en trailer venter for å kjøre nordover gjennom natta.
– Null stress, sier Sven-Erik og tørker svetten av panna.
Reolen er tom, skiftet er over.
– I tida vi er inne i nå er det konstant tidspress og veldig lite feilmargin.
