I år blir det lokale forhandlinger: –⁠ Strevsomme dager for tillitsvalgte

Det største lønnsoppgjøret i Norge, som bestemmer lønna til nærmere 450.000 arbeidstakere i kommunal sektor, startet i forrige uke.

Når partene forhandler om lønna, kan de sette av noen penger i en lokal pott, som forhandles lokalt.

Dette skjedde sist i 2021 – og nå skjer det igjen. Det ble partene nemlig enige om allerede i fjor.

Størrelsen på potten er foreløpig uavklart. Det er ett av temaene de sitter og svetter over rundt forhandlingsbordet akkurat nå.

Jobb for tillitsvalgte

For hovedtillitsvalgte kan lokale forhandlinger bety betydelig hodebry.

– Vi ser dessverre at det ofte blir det vi kaller «trynetillegg». Det er vanvittig mye jobb for ekstremt lite penger og skikkelig dårlig stemning etterpå, sa Berit Tevik i Fagforbundet i Oslo nylig.

I Oslo kommune – som er et eget tariffområde – er det fortsatt uklart om det blir lokale forhandlinger i år. LO Kommune Oslo krever at det ikke skal skje.

Mer sjelden med lokal pott

I årets rapport fra det tekniske beregningsutvalget i kommunesektoren (TBSK) gjengis tall for sentralt avsatte midler til lokale forhandlinger. Utviklingen er slik:

• De siste ti årene har det vært lokale forhandlinger i bare tre år.

• I tiåret før det var det avsatt lokal pott ved seks av ti oppgjør.

• Og i perioden før det igjen var det lokal pott i ni av ti oppgjør.

For Oslo kommune sin del har det ikke vært lokal pott siden 2018.

Arbeidsgiver vil ha de

Fafo-forsker Kristine Nergaard forklarer dynamikken slik:

– Arbeidsgiver mener at de har behov for lokale potter med jevne mellomrom, blant annet for å kunne tilpasse lønn til lokale behov, som å belønne ansvar, ekstra kompetanse, gode resultater eller bidra til å beholde kvalifisert arbeidskraft, sier Nergaard.

De siste 30 årene har de sett en tendens med at de lokale pottene brukes mer sjelden, forklarer Nergaard.

– De senere årene har det vært lavere rammer og dermed mindre penger å fordele. Til dels har man blitt enig om å bruke pengene på andre ting, som at man vil løfte lavtlønte eller helsepersonell, sier Nergaard.

– Utviklingen kan også ha sammenheng med endringer i tariffavtalen, fra regulativ til minstelønnsavtale og egne kapitler med kun lokal lønnsdannelse for ledere og akademikere, sier hun.

– Strevsomme dager

Deler av fagbevegelsen, som Fagforbundet, stritter veldig imot lokale forhandlinger.

– Den frustrasjonen Berit Tevik lufter i intervju med Fagbladet, om «trynetillegg» og «dårlig stemning», er den representativ for tillitsvalgte?

– Dette varierer litt. Lokale forhandlinger er strevsomme dager for tillitsvalgte. Særlig når det er små potter, opplever de at det er mye jobb for lite penger. Men det er også noen som mener det er bra med lokale forhandlinger, for eksempel blant Akademikerne, sier Nergaard.

Fagforbundet og Utdanningsforbundet er de som flagger misnøyen med lokale forhandlinger og individuelle tillegg høyest, mener Fafo-forskeren.

– Men det er ulike syn her. Det som veldig belastet blir kalt «trynetillegg» av noen, kan andre se på som belønning av noen som har gjort en god jobb, fått mer kompetanse eller tatt ekstra ansvar, sier Nergaard.

Mer lokalt i Staten

Staten har hatt to hovedtariffavtaler siden 2016, da Akademikerne fikk en egen avtale. I 2022 sluttet Unio seg til den. De to avtalene fordeler seg slik: Én med LO og YS, og én med Akademikerne og Unio.

– I den sistnevnte praktiseres kun lokal lønnsdannelse. Sånn sett kan man si at det har vært en utvikling i retning større lokale potter i Staten, mens man i kommunesektoren ikke har sett samme utvikling, sier Nergaard.

– En forklaring er at flere grupper på KS-området har hatt lokal lønnsdannelse siden tidlig på 2000-tallet. Oslo kommune har derimot beholdt regulativet, og der er det press fra forbund i Akademikerne for å gå fra sentral til lokal lønnsdannelse, sier Nergaard.

Staten vil nå gå tilbake til én tariffavtale, slik det var før 2016.