Lønnsoppgjør 2024
Historisk tariff-undersøkelse i Fagforbundet: Se hva medlemmene helst vil ha i vårens forhandlinger
For første gang har Fagforbundet spurt medlemmene direkte hva de ønsker seg mest i neste lønnsoppgjør.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det inne beregninger på at lønnsveksten vil ligge på 4,9 prosent og at prisvekst vil bli 3,8 prosent. Dermed kan neste års tariffoppgjør for første gang på flere år gi arbeidstakerne reallønnsvekst, det vil si at lønningene øker mer enn prisene. Ifølge sentralbankens beregninger er dette optimistisk, men også den mener det kan bli en ørliten reallønnsvekst.
70 prosent har aldri deltatt før
I Fagforbundet er tariffarbeidet og forberedelsene til neste års hovedoppgjør allerede godt i gang. De fleste fylkesregioner har hatt sine tariffkonferanser der tillitsvalgte har prioritert sine viktigste krav. I tillegg har forbundets ledelse og forhandlere for første gang fått innspill direkte fra medlemmene gjennom en ny tariffundersøkelse.
Dette er en ny mulighet for medlemmene til å si sin mening. Nesten 70 prosent av dem som har svart, har aldri tidligere kommet med innspill til forbundets tariffarbeid.
Nå skal alt dette bearbeides i forbundets besluttende organer før prioriteringer og krav tas med inn i LOs representantskap på etterjulsvinteren. Det er i dette organet de endelige kravene i neste år hovedoppgjør blir vedtatt i en tariffpolitisk uttalelse.
Her kan du se et eksempel på en slik uttalelse fra 2023.
– Nyttig supplement
Pål Skarsbak, leder av Fagforbundets avdeling for lov- og avtaleverk, er positiv til undersøkelsen.
– For første gang kan medlemmene gi oss direkte tilbakemeldinger, og det vil gi oss et nyttig supplement til tariffkonferansen, sier Skarsbak.
Slik han leser undersøkelsen, er det få overraskelser i svarene. Et stort flertall blant dem som har svart, har ønsker og prioriteringer som i hovedtrekk er sammenfallende med Fagforbundets tariffpolitikk.
– Ifølge undersøkelsen ønsker et stort flertall av medlemmene seg høyest mulig generelle tillegg framfor andre typer tillegg, og da helst gitt som kronetillegg. Det er også stor overvekt av dem som prioriterer høyere lønn framfor kortere arbeidstid. Som hovedsak kan vi si at medlemmene prioriterer lønn og pensjon aller høyest, sier Skarsbak.
• Kommuneoppgjøret: Så mye fikk kommuneansatte i år
Liten kunnskap om pensjon
Han er imidlertid litt bekymret for pensjonskunnskapen til en del av respondentene.
– Vi merker oss at et flertall av ansatte i private bedrifter og virksomheter som har tariffavtaler med NHO og Virke, vet lite om sine egne pensjonsordninger, fortsetter han.
På spørsmålet om hva den samlede sparesatsen i pensjonsordningen deres er, svarer 63 prosent at de ikke vet, mens 22 prosent svarer 2 prosent, som er det de selv trekkes i lønn. (Samlet sparesats er summen av det arbeidstaker og arbeidsgiver betaler inn i bedriftens pensjonsordning. Red. anm.)
I tillegg svarte litt over halvparten at de ikke visste om pensjonsordningene deres var regulert i tariffavtalen.
66 prosent av svarte også at de heller vil ha høyere lønn enn høyere pensjonssparing.
– For mange framstår pensjon som noe uoversiktlig og vanskelig som de kvier seg for å gå inn i, men at medlemmene synes at pensjon er viktig, er det ingen tvil om. Undersøkelsen viser at forbundet har en jobb å gjøre når det gjelder informasjon og kunnskap om pensjonsordningene, sier Skarsbak.
Balanse mellom kravene
Utfordringene for forhandlerne er å balansere de ulike kravene opp mot hverandre. Alt som koster penger av for eksempel økte ulempetillegg og helgetillegg, arbeidstidsreduksjoner og velferdstiltak spiser av det generelle lønnstillegget til alle.
– Vår oppgave er å fordele de pengene som ligger i lønnsoppgjøret slik at flest mulig for mest mulig glede av resultatet. Det er alltid en utfordring, sier Skarsbak.
Foreløpig kan han ikke svare på om neste års oppgjør kommer til å bli ekstra krevende:
– Alle lønnsoppgjør er krevende. Hvor krevende neste års hovedoppgjør blir, vet vi mer om på nyåret når tallene fra teknisk beregningsutvalg kommer og når vi vet mer om pris- og renteutviklingen i tida fram mot selve oppgjøret, sier han.
