Henning (62) vil sikre mange en bedre pensjon: Se hvem det gjelder
I dag ender mange vakt- og overtidstillegg utenfor pensjonsoppsparingen, særlig for deg som er vikar eller jobber deltid. Driftsoperatør Henning Stangeland vil at all skattbar inntekt skal gi pensjonsoppsparing – og nå kan han få Fagforbundet i ryggen.
Snart møtes det mektigste organet i Norges største fagforbund: Landsmøtet til Fagforbundet.
Sakspapirene utgjør godt over 2000 sider, og ett av svært mange forslag som handler om pensjon, kommer fra Fagforbundet Haugesund-Utsira.
Det er driftsoperatør Henning Stangeland som står bak forslaget.
Får ikke pensjon av vakttillegg
Han og fagforeninga hans mener Fagforbundet må jobbe for at all skattbar inntekt skal være pensjonsgivende.
– Dagens ordning er urettferdig. Vi opplever for eksempel at en del vakttillegg og overtid ikke regnes med i grunnlaget for pensjon fra pensjonskassa, sier Stangeland, som jobber fulltid som driftsoperatør i Haugesund kommune.
Han er ikke delegat til landsmøtet i år, men sier han har forsøkt å løfte denne saken før:
– Jeg synes det er rart vi ikke har fått gehør for dette ennå, men jeg er veldig glad på mine kollegers vegne hvis det går igjennom nå. I dag er det stor forskjell fra kommune til kommune hva som er inkludert og ikke, sier Stangeland.
Landsstyret i Fagforbundet har innstilt på å ta dette forslaget inn i nytt prinsipp- og handlingsprogram.
Allerede sikret for mange
Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet sier mange allerede er sikret pensjonsinntjening også for vakttillegg, i tråd med hovedtariffavtalens punkt 3.7.
Dette gjelder blant annet faste helgetillegg, kvelds- og nattillegg og en del ytelser etter sentrale særavtaler.
– Så hvem kan nyte godt av forslaget fra Haugesund?
– Det gjelder alle de som har vakttillegg som er avtalt lokalt. Det vil også hjelpe alle de som jobber deltid og tar ekstravakter, som det er mange av for eksempel innen helse. I dag tjener de opp pensjon på timelønna, men ikke på de tilleggene på ekstravakter, sier Fuglevaag.
Støtter forslaget
Hvis «all skattbar inntekt» blir pensjonsgivende, kan det altså gi bedre pensjon til en god del som i dag bare får «raske penger» inn på konto for vakttillegg, uten at det øker pensjonen.
– Faglig støtter jeg en slik tilnærming. Og for de som er født i 1963 eller er yngre, er det ekstra viktig på grunn av den nye offentlige tjenestepensjonen, sier Fuglevaag.
Kort fortalt: Før var sluttlønna viktigere, nå sparer man opp pensjon gjennom et langt yrkesliv. For dem gjelder det at «alle monner drar».
Hvis Fagforbundet vedtar å jobbe for dette, må de eventuelt følge det opp i tarifforhandlinger med KS. Fuglevaag klarer ikke å anslå hvor mange som vil nyte godt av en slik endring, men det er mange som går ekstravakter innen pleie og omsorg, og også en god del som har lokale tillegg.
Mange forslag om pensjon
Til Fagforbundets 6. ordinære landsmøte er det kommet inn en svært lang rekke forslag som handler om pensjon, blant annet om avtalefestet pensjon (AFP), om særaldersgrenser og levealdersjustering.
Flere ønsker omkamp om saker som er helt eller delvis vedtatt på Stortinget. Mange forslag er avvist av landsstyret.
– Mange ting som er vedtatt politisk, skal evalueres først i 2030. Det blir derfor ekstra viktig med en god pensjonsdebatt på neste landsmøte, altså i 2029. Da vet vi også mer om hvordan de nye reglene har slått ut, sier Fuglevaag.
For eksempel har ordningen med ny offentlig tjenestepensjon virket bare siden 1. januar i år.
Et viktig spørsmål mange stiller seg i den sammenheng, er hvordan den nye AFP-en slår ut.
Avslår fattigdoms-forslag
Klassekampen skrev denne uka om at Fagforbundet Teater og scene er én av mange avdelinger som har foreslått at landsmøtet i Fagforbundet må kreve at «folketrygda skal sikre et minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense». Forslaget har blitt avvist.
– Folk skal ikke leve på fattigdomsgrensa. Vi mener man skal ligge over, og vi vil ha en mer ambisiøs politikk, sa Mari Røsjø, leder av Fagforbundet Teater og scene, til Klassekampen.
Anne Green Nilsen fra Fagforbundets ledelse sier de er skeptiske til å importere en målestokk fra EU-landene.
– Det tar ikke opp i seg hvordan Norge har bygget opp pensjonssystemet. I tillegg til minstepensjon kan man søke om bostøtte, fri helsetjeneste og ulike andre ting som velferdssystemet legger på toppen. Vi har vårt eget system og må ta hensyn til påslagene, sier hun til Klassekampen.
Hun understreker at dagens nivå på minstepensjonen ikke er godt nok.
