Går inn i juleferien med frykt for oppsigelser
Byrådet i Oslo har pålagt Oslo Nye teater store kutt i budsjettet. De ansatte frykter dramatisk nedbemanning.
– Det er fryktelig alvorlig. Mange ansatte står i fare for å miste jobbene sine, og alle føler seg utrygge, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgte på Oslo Nye Teater, Stein Talleraas, til Fagbladet.
Samtidig som juleforestillingene går for fullt, frykter mange av de ansatte for om de får beholde jobbene sine på nyåret.
Teateret er snart 100 år gammelt og heleid av Oslo kommune.
Nå har de ansatte fått beskjed om at de står overfor enda en stor runde med nedbemanning.
Nedbemanningene skyldes sjokkbeskjeden teateret fikk i 2024.
Da bestemte byrådet seg for at teaterets årlige driftstilskudd skulle reduseres med 40 prosent. På tross av store protester fra opposisjonen og teatermiljøet ble budsjettet vedtatt. Oslo Nye har nedbemannet, lagt ned en av teaterets scener og kuttet i antall forestillinger.
Stor nedbemanning
Drøftelsesmøtene mellom de tillitsvalgte og ledelsen er i gang. Fagforbundet Teater og Scene drøfter sammen med sine kolleger og tillitsvalgte i NTL, Skuespillerforbundet og Creo.
Fagforbundet Teater og Scene ønsker ikke å gå ut med antall årsverk ledelsen har foreslått å kutte, av hensyn til drøftelsesmøtene. Men de omtaler kuttforslaget som brutalt.
Verneombudet har bedt om at det holdes en juleferie fra 23. desember til 2. januar. Det er ventet at styret skal vedta hvor mange som skal nedbemannes i midten av januar.
– Frykter dere at kuttet vil føre til at dere blir nødt til å si opp mange av de ansatte?
– Vi er i en situasjon der vi må vurdere betydelige tiltak, og det er ingen tvil om at dette er alvorlig, og at en ny nedbemanning er på trappene. Samtidig er det for tidlig å konkludere om omfanget før styret har behandlet saken og drøftelsene er fullført. Vårt mål er å finne løsninger som i størst mulig grad ivaretar både de ansatte og teaterets langsiktige økonomiske bærekraft, sier direktør ved Oslo Nye, Sunniva Steine.
Bekymret for belastningen
Leder av Fagforbundet Teater og Scene, Mari Røsjø, er bekymret for de ansatte på Oslo Nye.
– De ansatte, inkludert de tillitsvalgte, står i fullt kjør med juleforestillinger. På toppen av det står de i denne svært krevende nedbemannings- og omstillingsprosessen. Det er en stor belastning, sier Røsjø.
Den bekymringen kjenner ledelsen også på.
– Dette er en enormt krevende situasjon for hele organisasjonen, og tidspunktet gjør det ekstra tungt, sier direktør Sunniva Steine.
Hun understreker at det er det drastiske kuttet fra Oslo kommune som tvinger dem til å redusere store kostnader på veldig kort tid.
– Dette er en situasjon vi virkelig skulle ønske de ansatte slapp å stå i. Vi er smertelig klar over at dette skaper uro og bekymring hos mange ansatte, og det tar vi på største alvor. Samtidig er vi nødt til å håndtere den prekære økonomiske situasjonen på en ansvarlig måte for å sikre teaterets framtid – under drastisk endrede rammer, sier Steine.
– Er dere bekymret for belastningen for de ansatte?
– Ja, det er vi. Belastningen for de ansatte er stor, både faglig og menneskelig. Nettopp derfor er det viktig for oss å gjennomføre prosessen så ryddig og respektfullt som mulig, sier Steine.
Hun legger til at de har tett dialog med tillitsvalgte og ansatte, med fokus på å sikre god og løpende informasjon.
– Vi samarbeider også med arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten for å se hvilke forebyggende tiltak vi kan iverksette i denne perioden, sier hun.
Vil ha mer åpenhet
Hovedtillitsvalgt Stein Talleraas beskriver prosessen som svært krevende.
– Vi sitter med et ekstremt stort ansvar. Vi skal være med å drøfte planer som medfører at mange av våre kolleger mister jobben. Vi er i en presset situasjon, og det gis korte tidsfrister på å sette seg inn i et titalls sider med dokumenter før møtene. Vi opplever at vi ikke rekker å stille viktige spørsmål fordi det allerede er fullt på dagsordenen, sier han.
Talleraas sier han savner tid til å snakke med sine tillitsvalgte, og med ansatte som kan rammes av endringene, før møtene.
– Vi trenger tid til både kvalitetssikring og til å vite at tilbakemeldingen vi gir til ledelsen er forankret i organisasjonen.
I det store og det hele ønsker han seg mer åpenhet.
– Mange av de ansatte ble sjokkerte da de fikk høre hvor mange ansatte styret planlegger å nedbemanne. Det har vært mye spekulasjoner og snakking i gangene. Det skaper uro. Jeg mener det er mye bedre å informere tidlig og underveis. Da vi slipper all den praten og usikkerheten.
Blir lyttet til
Samtidig er han opptatt av å understreke at de har en grei dialog med ledelsen:
– Våre innspill blir tatt på alvor. Det er de ytre rammene gitt av byrådet som gjør at prosessen blir vanskelig for begge parter.
– Hvordan er det for deg personlig?
– Det er fryktelig tungt. Jeg føler et ansvar for alle mine kolleger, og for informasjonen jeg går og bærer på, som jeg mener burde vært mer åpen. Vi blir også rammet av dette, selv om vi har en rolle i denne prosessen. Vi er ansatte vi og.
Direktør Sunniva Steine sier at hun har stor forståelse for at tillitsvalgte og ansatte opplever prosessen som svært krevende.
– Dette er komplekse saker med stort alvor, og det hviler et stort ansvar på alle parter. Det er ekstremt krevende å være tillitsvalgt i en slik situasjon, og vi har stor respekt for den innsatsen som legges ned av tillitsvalgte.
Hun sier ledelsen har lagt vekt på å ta tilbakemeldingene om tidsbruk, informasjonsflyt og behovet for forankring på alvor. Ifølge henne er planene justert underveis for å imøtekomme de tillitsvalgtes innspill innenfor rammene av prosessen.
– Vi opplever dialogen og samarbeidet med de tillitsvalgte som god og konstruktiv, sier hun.
Hun sier de deler ønsket om å redusere usikkerhet og spekulasjoner.
– Samtidig må vi balansere behovet for åpenhet med hensynet til pågående drøftelser og styrebehandling. Vår intensjon er å være så åpne og tydelige som mulig, så tidlig som mulig, innenfor disse rammene.
Vil ikke ha økt midlertidighet
Mari Røsjø sier de er tydelige i drøftingene på at hovedregelen om faste ansettelser må følges:
– Teatrets økonomiske utfordringer kan ikke løses med bruk av økt midlertidighet eller bruk av innleid arbeidskraft.
Direktør Sunniva Steine sier til Fagbladet at hovedregelen om faste ansettelser ligger fast:
– Samtidig jobber vi nå med å se på hvordan vi kan løse aktivitet og drift med et redusert antall ansatte, blant annet gjennom hvordan vi planlegger aktivitet, omfanget av spilleaktiviteten og organiseringen av arbeidstiden framover.
Søke på jobben på nytt?
En del av omstillingen er å kartlegge hvilken kompetanse som trengs, og utformingen av nye stillingsbeskrivelser.
Talleraas forteller at mange ansatte opplever det som utrygt.
– Vi har folk som har jobba her i 40 år. Kanskje er det den eneste jobben de har hatt i hele sitt liv, og nå lurer de på om de nå må søke på jobben sin på nytt. Det føles ikke greit når du er i 60-årene.
Ifølge Talleraas er det høy gjennomsnittsalder blant de ansatte. Det kan bety at mange kan stå i fare for å miste retten til pensjonsavtalen AFP, hvis de står uten jobb før de fyller 62 år.
– Ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold skal selvsagt tas hensyn til, men dette er en vanskelig prosess. Folk er i ulike situasjoner, og bekymrer seg av ulike årsaker, sier han.
Bekymret for kulturtilbudet
Talleraas mener det også blir en belastning for de som blir igjen.
– Det blir tøft. Vi vet at mange søker seg vekk, og flere har forlatt skuta allerede. Vi mister verdifull kompetanse, samtidig som det er få ledige stillinger i denne bransjen.
Mange er bekymret for hva slags kulturtilbud teateret skal kunne levere etter omstillingen.
– Ved å svekke teatrets økonomi trues ikke bare arbeidsplasser, men også Oslos kulturelle mangfold, sa teatersjef ved Oslo Nye, Runar Hodne i en pressemelding nylig.
– Da teatret feiret 75 år, sa daværende ordfører Per Ditlev-Simonsen at «byen trenger et slikt teater – også i framtiden». Det vil koste, men vi skal klare det. Jeg ser frem til å stå på 100-årsdagen og feire at vi fortsatt er et bærekraftig og vitalt teater for Oslos befolkning, skrev han.
Ingen tillit til byråden
Kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H) har flere ganger uttrykt at driften av teateret må bli bærekraftig og langsiktig.
Håndteringen hennes av Oslo Nye Teater fikk så mye kritikk av opposisjonen i bystyret at Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG gikk sammen om et mistillitsforslag mot henne i november i fjor.
De mente hun hadde brutt kommunens prinsipper for god eierstyring, ikke fulgte reglementet for byrådet om forsvarlig saksbehandling, og villedet og holdt tilbake informasjon fra bystyret.
– Hun har skadet sitt eget teaters omdømme og mulighet for inntjening, sa SVs gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll.
Høyre og Venstre kalte mistillitsforslaget for totalt useriøst, og mente det i realiteten handlet om en politisk uenighet om prioriteringer.
Frp sikret at forslaget ikke fikk flertallet i bystyret.
– Et halmstrå
Hovedtillitsvalgt Stein Talleraas har ikke endret mening av den grunn:
– Byråden kaller dette kuttet for en omstilling til bærekraftig nivå. Å halvere hele organisasjonen i løpet av litt over et år er slakting, og en totalt uansvarlig prosess. Vi har prøvd å prate fornuft med de nede på Rådhuset i over et år, men det går ikke.
Byråden er forelagt kritikken fra Talleraas, og svarer i en e-post til Fagbladet.
Hun skriver at hun både har full forståelse for at det er en krevende prosess som Oslo Nye Teater nå går gjennom:
– Og for at styret ser behov for ytterligere nedbemanning i 2026 etter å ha fått bedre oversikt over regnskapet, og for å tilpasse seg det nye tilskuddsnivået. Teateret har mottatt ekstra tilskudd og et lån til omstillingen for 2025, men resultatet av denne vil vi nok først se i 2026. Jeg følger tett med på Oslo Nye Teaters arbeid med omstillingen og har en god dialog med styret om dette.
Fordi teateret er heleid av Oslo kommune, har de ansatte fortrinnsrett på nye stillinger i kommunen.
Tilbakemeldingen fra de tillitsvalgte sentralt er at det ikke er noe å håpe på. Oslo kommune har et historisk høyt antall overtallige som står foran i køen om nye jobber.
– Det er et halmstrå, sier Talleraas.
