Norge får EU-kjeft for dårlig søppelsortering. Har ennå ikke nådd 2020-målene
Vi er for dårlig til å sortere søpla. For mye går i restavfallet som ikke skulle vært der. Nå må Norge stå til rette for ESA (EFTAs kontrollorgan).
Norge mottok nylig et formelt brev fra ESA – et såkalt åpningsbrev, som er første skritt i traktatbruddsprosedyre mot stater i EØS. Bakgrunnen er manglende oppnåelse av EU-kravene til gjenvinning og ombruk av restavfall og elektronisk avfall.
Det betyr at vi er for dårlige til å sortere søpla. Vi hiver for mye av det som skulle ha vært sortert ut, i restavfallet. Nå reagerer EU. Den dårlige sorteringen bryter med målene alle EU- og EØS/EFTA-stater har forpliktet seg til å oppnå.
For dårlige på å sortere
Klima- og miljødepartementet har en frist på to måneder til å svare ESA, fra brevet ble mottatt i Klima- og miljødepartementet i forrige måned.
– Vi sorterer fortsatt for lite av avfallet vårt i Norge. For mye av det som havner i restavfallet, skulle vært sortert, konstaterer statssekretær Kristoffer Hansen i Klima- og miljødepartementet. Han karakteriserer målene som ambisiøse og krevende, men har håp om å kunne gi ESA en tilbakemelding som viser oss litt bedre. Det har nemlig vært en god utvikling året etter de innrapporterte tallene som ESA bruker.
Bryter med avtalen
Reaksjonen fra ESA bygger på «Early warning report» for avfallsmålene 2025. Der ble det fastslått at Norge med stor sannsynlighet ikke når 2025-målene. Vi har fortsatt ikke nådd målene som var satt for 2020.
Nå har altså kontrollorganet ESA tatt affære overfor Norge. For dårlig sortering og manglende oppnåelse av mål for gjenvinning og ombruk, kan være et brudd på forpliktelser i EØS-avtalen.
Mange land med problemer
En trøst kan være at Norge på ingen måte er alene. Kun ti land er i rute og ser ut til å nå alle mål. Disse er Østerrike, Slovakia, Italia, Luxembourg, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Nederland, Liechtenstein og Belgia.
Norge deler situasjon med det meste av Norden, med unntak av Danmark. Totalt ni land står i fare for ikke å nå målene for kommunalt avfall, mens elleve land er i verstingklassen. De står i fare for verken å nå målene for kommunalt avfall eller emballasje. (Se faktaboks)
Bedre utvikling
Det tar halvannet år fra tall innhentes, rapporteres og til ESA utarbeider sine «Early warning reports». 2023-tallene rapporten bygger på, ble innhentet i 2022.
Fagbladet har fått de ferskeste tallene. De gir litt mer grunn til optimisme.
– De nyeste tallene ble innhentet i 2023. De viser at 42,7 prosent av dette avfallet (kommunalt avfall, journ anm.) ble forberedt til gjenbruk og materialgjenvinning, skriver statssekretær Kristoffer Hansen i en e-post.
Det er fem prosentpoeng høyere enn forrige rapportering, men likevel langt fra målet. Målet for 2025 er at 55 prosent skal være utsortert. Det vil si at 55 prosent av det som ikke skal være i restavfallet, skal være sortert og gjenvunnet.
Riktig vei
Målene er felles for alle land i EU og EØS/EFTA. Oppnåelsen varierer.
– De er ambisiøse og vil bli krevende å nå, medgir Hansen, men peker på at utviklingen går riktig vei.
– ESA baserer sin rapport på tall innhentet i 2022. Året etter økte materialgjenvinningen med rundt fem prosentpoeng. Vi har innført nye virkemidler de siste årene, blant annet strengere krav til utsortering. Vi mener disse grepene gir grunn til å være mer optimistiske enn tallene i rapporten tilsier, skriver Hansen.
Som forventet
– Tiltak og virkemiddelbruk har ikke vært tilstrekkelig. Da er det som forventet at EU reagerer, skriver myndighetskontakt Eli A. Hansen i Sirk Norge i en kommentar til Fagbladet.
Sirk Norge (tidligere Avfall Norge) representerer kommuner, IKS-er og private gjenvinningsselskaper.
– Styringsverktøyene har dessverre vært svært mangelfulle med tanke på å adressere forpliktelser og nødvendige tiltak, mener hun.
Sirk Norge har nylig levert høringsinnspill til Nasjonal avfallsplan 2026-31. Der blir nettopp det de mener er mangel på tiltak og virkemiddelbruk særlig vektlagt.
