Frykter øke lønnsforskjeller. Nå krever LO og Fagforbundet like avtaler

I statsoppgjøret krever LO stat økt kjøpekraft og likere lønnsutvikling for medlemmer på ulike tariffavtaler.

Forhandlingsleder Elisabeth Steen Onshus sier at målet er å sikre lønnsutvikling for alle. 

Oppgjør for 180.000 ansatte

Torsdag startet lønnsoppgjøret mellom staten og de fire hovedsammenslutningene LO stat, Akademikerne stat, YS stat og Unio stat.

Oppgjøret omfatter 180.000 ansatte i den norske staten. De har frist på seg til 30. april med å bli enige.

Elisabeth Steen Onshus leder LO Stat med rundt 42.000 medlemmer som jobber i alle deler av statlig sektor, blant annet i departementene, i skatteetaten, ved domstolene og i Mattilsynet.

Siden 2016 har tariffavtalene de forskjellige fagforeningene har med staten, vært ulikt formulert. I praksis er det to avtaler, med Akademikerne og Unio på den ene siden og LO Stat og YS Stat på den andre

Dette har LO Stat i flere år jobbet for å få endret.

Støtte fra Fagforbundet

Onshus får støtte fra Fagforbundets nestleder og forhandlingsleder, Line Tollefsen.

– For Fagforbundet er det viktig at arbeidsgiver verdsetter alle arbeidstakere og viser dem i kroner og ører at de alle er betydningsfulle for tjenestene Staten leverer, sier Tollefsen.

– De som har lavest lønn er de som sakker akterut. Nå er det deres tur. Reallønnsvekst og lavlønnsprofil er krav som vil utjevne forskjellene og sikre de som har minst at de får sin rettmessige del av lønnsutviklingen, sier Tollefsen.

LO: – Ulik lønnsutvikling

Hovedspørsmålet er hvordan lønnstilleggene skal fordeles: Som sentrale tillegg som gis til alle, eller at tilleggene gis i lokale forhandlinger ute i hver enkelt etat. LO-forbundene ønsker det første.

LO Stat mener at konkurrerende tariffavtaler og splittet lønnsmasse i staten fører til ulik lønnsutvikling for enkeltansatte og grupper av ansatte som utfører samme arbeid.

– Slik kan det ikke fortsette. Det vil føre til fortsatt manglende oversikt over lønnsutviklingen, voksende forskjeller basert på hvor du er organisert og at selve frontfagsmodellen trues, sier Elisabeth Steen Onshus.

Overrekkelse av krav

Unio og Akademikerne argumenterer på sin side for at alle tillegg skal forhandles om lokalt.

De mener at det sikrer uttelling for dem som har høy utdanning. Dessuten mener de at dette best løser lokale utfordringer ved at det gir tillegg til enkeltansatte eller grupper som trenger det, blant annet for å beholde eller tiltrekke seg nødvendig kompetanse.