Frykter at flere mister betaling for overtid
Samferdselsdepartementet, ledet av Kjetil Solvik-Olsen (Frp), advarer mot endringer i arbeidsmiljøloven.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå er det intern krangel i regjeringen om endringer i arbeidsmiljøloven.
Samferdselsdepartementet advarer mot frislipp av arbeidstidene i Norge for enkelte grupper ansatte. Departementet frykter flere vil gå glipp av overtidsbetaling.
Bakgrunnen er at regjeringen denne høsten skal gjenngå reglene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven.
• Følg oss på Facebook
«Delvis uavhengig stilling»
Arbeidstidsutvalget har foreslått å etablere en ny kategori stillinger kalt «delvis uavhengig stilling», som ikke skal få samme beskyttelse som andre arbeidstakere. Denne gruppa skal ikke ha de samme grensene for blant annet overtid.
Det bekymrer ikke bare fagbevegelsen og mindretallet i arbeidstidsutvalget. Også samferdselsdepartementet, ledet av Kjetil Solvik-Olsen (Frp), er bekymret.
Kategorien «delvis uavhengig stilling» skal gjelde for ansatte med stilling som er:
• Ansvarsfull med noe selvstendig beslutningsmyndighet;
• I hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres;
• I hovedsak bestemmer omfang på arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere.
Kan miste overtidsbetalt
Jernbaneverket er kritisk den nye kategorien, og Samferdselsdepartementet støtter kritikken.
I sitt høringssvar skriver Jernbaneverket at det er «stor risiko» for at en slik kategori kan føre til uheldig forventning om at arbeidstaker arbeider utover lovens grenser, og at det også kan føre til en omgåelse av arbeidstakers rett til overtidsbetaling.»
Samferdselsdepartementet skriver i sin kommentar til forslaget: «Samferdselsdepartementet deler bekymringen til Jernbaneverket og finner det uklart hvordan avgrensningen skal gjøres.»
Departementet ønsker ikke å utdype høringsuttalelsen, skriver kommunikasjonsrådgiver Kjell Brataas i en epost til FriFagbevegelse.
• Arbeidsgiverne: Fagbevegelsen må få mindre makt over arbeidstiden
STAMI: – Vil kunne gjelde en stor andel arbeidstakere
Avdelingsdirektør Margrethe Schøning i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) påpeker at norsk arbeidsliv er preget av svært høy grad av selvstendighet og kontroll over arbeidet. Den høye graden av autonomi «kan være en pekepinn på at dette unntaket vil kunne gjelde en stor andel norske arbeidstakere med potensielt svært belastende arbeidstidsordninger», skriver STAMI i sitt høringssvar.
– Det er vanskelig å tallfeste hvor mange dette kan gjelde i Norge. Det er avhengig av så mange faktorer. Arbeidslivet er lagt opp på en måte som gjør at vi gir den enkelte stor handlingsfrihet og mye ansvar, sier Schøning til FriFagbevegelse.
• Så lite tjener en ansatt i Ryanair
14 prosent er i dag unntatt i praksis
Arbeidstidsutvalget skriver i sin rapport at de «ser for seg en gruppe som omfatter noe flere arbeidstakere enn de som har ledende eller særlig uavhengig stilling etter loven strengt tolket, og noen flere enn de som i dag unntas i praksis».
14 prosent av arbeidstakerne oppgir at de i praksis er unntatt arbeidstidsbestemmelsene, ifølge en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (2014).
AFI-rapporten viser også at:
• 3 prosent av arbeidstakerne er unntatt bestemmelsene om arbeidstid fordi de er ansatt i en «særlig uavhengig stilling».
• 4 prosent av arbeidstakerne er unntatt bestemmelsene om arbeidstid fordi de er ansatt i en «ledende stilling».
Karen Helene Ulltveit-Moe, leder av arbeidstidsutvalget og professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, har overfor Dagens Næringsliv avvist at store deler av arbeidsstyrken vil kunne defineres å ha «delvis uavhengig stilling».
Mindretallet i utvalget ønsket ikke å innføre en slik mellomkategori.
• Derfor sa de nei i arbeidstidsutvalget
Ulltveit-Moe avviser uregulerte tilstander
Ulltveit-Moe har også understreket at utvalget ikke har foreslått uregulerte tilstander for delvis uavhengige arbeidstakere – dersom kategorien innføres.
– Det legges opp til at man skal kunne jobbe mye i perioder og mindre i andre perioder, men det skal være et tak på hvor mye man kan jobbe i gjennomsnitt i en viss periode. Dette taket må konkretiseres, lovfestes og skal ikke være gjenstand for forhandling, sa Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv tidligere i august.
