Forsker på helsearbeidere: – Spennende å se om arbeidspresset har økt
Hvordan har utviklingen vært for helsefagarbeidere og assistenter de siste ti årene? Det vil professor Mia Vabø ved OsloMet finne ut av sammen med forskere fra hele Norden.
Mye har skjedd i helse- og omsorgssektoren de siste ti årene. Blant annet har bevisstheten rundt hele og faste stillinger har vært stor. Men har det gitt noen effekt?
Verden har også vært preget av en global pandemi, som både ga mange utfordringer, men også stor anerkjennelse til helsearbeiderne. Er den anerkjennelsen like stor i 2025 når vi er tilbake til hverdagen igjen?
Tredje undersøkelse på 20 år
Den første NORD-care undersøkelsen ble gjennomført i 2005 av forskere fra alle de nordiske landene.
5000 helsefagarbeidere og assistenter fikk de samme spørsmålene om jobben sin. Bakgrunnen var blant annet å kartlegge likhetstrekk og forskjeller mellom de nordiske landene.
Undersøkelsen ble gjentatt i 2015 med de samme spørsmålene, og nå er en tredje undersøkelse på vei ut.
Når svarene kommer inn på den, vil forskerne kunne se utviklingstrekk gjennom 20 år.
– Jeg håper at de som får spørsmålene, tar seg tid til å svare. Dette er jo kjernegruppen i omsorgsarbeidet og velferden vår, derfor er det viktig å vite mer om hvordan de opplever jobben sin. Samtidig er dette også en mulighet for dem til å bli hørt, sier professor Mia Vabø.
Heltid-deltid
Hun er blant annet spent på om bevisstheten rundt hele stillinger har ført til at flere jobber i fulle eller store deltidsstillinger.
Undersøkelsen fra 2015 viste at Norge var dårligst blant de Nordiske landene på å endre en deltidstradisjon til en heltidskultur.
Landet som kom best ut for ti år siden var Danmark, som også skilte seg ut fra de øvrige nordiske landene ved å ha et system med faste skift. Det vil si at de som jobbet dagskift, kun jobbet det, mens de som jobbet kveld eller natt jobbet bare de skiftene.
Danmark skilte seg også ut som det landet der færrest svarte at de hadde problemer med å kombinere jobb og familieliv.
I den norske delen av undersøkelsen så forskerne at kombinasjonen av små deltidsstillinger og roterende skift medførte at langt flere opplevde at det er vanskelig å kombinere jobben med fritids- og familieliv.
De antok at forskjellen fra Danmark handler om at de norske helsearbeiderne med små deltidsstillinger opplever en uforutsigbarhet i hverdagen, fordi de stadig må supplere sin faste jobb med ekstravakter.
– Jeg er veldig spent på å se om arbeidet med fulle stillinger og en heltidskultur har gitt noen konkrete resultater, sier Vabø.
Arbeidspress, anerkjennelse og bærekraft
En trend i undersøkelsen fra 2015 var at det i alle landene var en markant økning i antallet som hadde alvorlig vurderte å slutte i jobben.
Forskerne fant at dette spesielt i Sverige og Finland hang sammen med et økt arbeidspress.
I Norge var ikke økt arbeidspress ikke like tydelig, og den sannsynlige grunnen er at vi ikke ble rammet av finanskrise og økonomiske nedskjæringer på samme måte som andre nordiske land.
Ifølge Vabø blir det spennende å se nå om arbeidspresset har økt siden 2015.
Samhandlingsreformen, som ble vedtatt i 2012, har jo medført at kommunene har overtatt ansvar for oppgaver som tidligere lå i sykehusene.
Spørsmålet er om personalet opplever at de har nok kompetente hender til å ivareta dette ansvaret på en god måte.
– Ettersom vi blir stadig flere eldre, vil Norge trenger flere ansatte i omsorgssektoren, og det er noe de aller fleste er enige om. Derfor er vi opptatt av det vi kaller bærekraftig personale, sier Vabø.
I undersøkelsen fra 2015 kom det fram at de ansatte opplevde at arbeidet deres blir høyt verdsatt av de som får hjelp, og i stor grad av kolleger og nærmeste ledere.
Samtidig synes mange at anerkjennelsen fra lokale politikere, topplederne i kommunene, i avisene og blant folk flest ikke var så stor.
– Under pandemien for noen år siden fikk de ansatte i helse- og omsorgssektoren stor folkelig anerkjennelse og applaus. Nå blir spørsmål hvor reell denne anerkjennelse var, siden det krever lønn, trygghet og profesjonell status sammen med bedre arbeidsvilkår. Dette er viktige kriterier for å bli sett og satt pris på og verdsatt som betydningsfulle, og noe som vil bidra både å rekruttere nye ansatte og samtidig beholde dem som allerede arbeider i sektoren, sier Vabø.
