Etter tiår med sløsing fant de endelig ut hva de skulle gjøre med alt det fine folk kastet
På Hedmarkens nye kretsløpspark jobber driftsoperatører sammen med butikkeiere, designere og reparatører for å forvandle søppel til verdigjenstander.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak et avlangt bord i EE-mottaket står lærling Sander Bye Jensen. Han sorterer det kundene leverer av elektronisk og elektrisk avfall. På vanlige gjenvinningsanlegg havner alt i den store rustne kontaineren. Men ikke her.
– Jeg er veldig stolt av å jobbe her. På alle andre anlegg blir det som leveres inn enten brent eller materialene blir gjenvunnet. Her blir det brukt om igjen, forteller han.
Blåser liv i klassiker
På hver side av Sander står metalltraller på hjul. Der setter han fullt fungerende og ødelagte, men reparerbare, ting. Når den er full, trilles den ned til et stort lagerbygg.
Den ene tralla havner hos gjenbruksbutikken Gåretro, som selger gjenstander fra 60- og 70-tallet. Det er en av fem privatdrevne bruktbutikker i Kretsløpsparken. Noen redesigner, andre reparerer, mens mange varer kan gå rett ut i butikkhyllene slik de er.
I et gulmalt hjørne på lageret sitter innehaver Rune Moen, klar med loddebolt og oscilloskop. Han driver butikken Reelektro og er mottakeren av den andre tralla. I den kan det ligge spillkonsoller, platespillere, laptoper og forsterkere.
– Butikken går veldig bra foreløpig. Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen, sier han.
Han har mange års erfaring med å reparere mobiler og nettbrett, men er ikke redd for å gyve løs på hva som helst som går på strøm. På nettet finner han kart over kretser og sikringer.
• Slik lærer disse to barnehagene barna om miljøet
Men akkurat den forsterkeren han sitter med denne dagen byr på utfordringer.
– Jeg har byttet ut nesten alt nå, sier han og titter igjen på manualen på ipaden.
Men han gir seg ikke. Tandberg-forsterkere er norsk kvalitet på sitt beste og selger godt. Snart skal den nok en gang gi den gode og varme lydgjengivelsen i en ny stue.
Blir ikke vant til sløseriet
Men det er ikke bare norske radioklassikere som risikerer å havne på søppelhaugen.
Det gjør også kjøkkenmaskiner som ble gitt i gave, men aldri pakket ut, sykler med punktert forhjul som eneste mangel, hele pakker med fliser og parkett, leker barn har vokst fra og lamper som ikke var nye nok lenger.
Driftsoperatørene ved Sirkula IKS blir ikke vant til synet, selv om de er vitner til forbrukersamfunnets bakside hver dag.
– Det kommer inn flatskjermer som er helt i orden. Jeg får vondt i magen når jeg ser hva som blir kastet, sier arbeidsleder ved Sirkula Gålåsholmen, Jan Finborud.
Ifølge FN University er vi nordmenn på verdenstoppen når det kommer til å kaste elektronikk, med hele 26 kilo elektroniske og elektriske apparater per person i 2019. Forhåpentligvis vil kretsløpsparken ved Hamar bidra til å minke dette fotavtrykket.
– Dette tiltaket gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier Finborud.
– Nesten for fint
Også kundene Fagbladet snakker med uttrykker stolthet over den nye Kretsløpsparken like ved Hamar. Ikke bare er det en moderne gjenvinningsstasjon.
Den er også trendy.
– Det er bra det har kommet flere gjenbruksbutikker i nærområdet, hvor det er folk som vet hva de driver med, sier Ingrid Aasbrein Nesbakk fra Hamar.
Hun er med venninnen Milla Marie Bjerke for å levere inn bøkene som har samlet seg opp hjemme hos besteforeldrene hos Milla Marie.
– Dette er tredje turen hit. Det er sikkert flere tusen bøker, sier hun.
Kretsløpsparken Gålåsholmen
• En gjenvinningsstasjon med et ombrukskonsept som er nytt i Norge.
• Parken åpnet opp i februar i fjor, deretter har det kommet til fem ombruksbutikker og en kafé.
• I samråd med driftsoperatørene leverer kundene inn gjenstander de mener kan brukes om igjen.
•I september fikk Hamar kommune tredjeplassen i KLPs klimapris for å ha bygget kretsløpsparken.
NYTT: I det grå bygget ligger de fem ombruksbutikkene på rad, mens administrasjonen i Sirkula IKS holder til i trebygget. De har fått mye besøk siden de åpnet for ett år siden.
Bjørn A. Grimstad
Kretsløpsparken Gålåsholmen
• En gjenvinningsstasjon med et ombrukskonsept som er nytt i Norge.
• Parken åpnet opp i februar i fjor, deretter har det kommet til fem ombruksbutikker og en kafé.
• I samråd med driftsoperatørene leverer kundene inn gjenstander de mener kan brukes om igjen.
•I september fikk Hamar kommune tredjeplassen i KLPs klimapris for å ha bygget kretsløpsparken.
NYTT: I det grå bygget ligger de fem ombruksbutikkene på rad, mens administrasjonen i Sirkula IKS holder til i trebygget. De har fått mye besøk siden de åpnet for ett år siden.
Bjørn A. Grimstad
Et annet vennepar som tok turen til Gålåsholmen denne dagen er Anne Stenmark og Inger-Beth Sandham. De kombinerte levering av papp til gjenvinning med å donere en sykkel som har blitt stående igjen. På vei ut er det vanskelig å gå forbi butikkene.
– Det er nesten for fint her, for jeg har jo nok av ting, sier Sandham, som tydeligvis har et engasjement for saken.
På jakken har hun festet en stor button med teksten Besteforeldrenes klimaaksjon.
Ville ha noe helt nytt
Historien bak kretsløpsparken startet for omtrent ti år siden, da Hamar-regionen trengte et nytt gjenvinningsanlegg. Det ga det interkommunale avfallsselskapet Sirkula muligheten til å tenke utenfor boksen. Hovedtillitsvalgt Vidar Edsberg forteller at de ansatte i lang tid har villet det enorme sløseriet til livs.
– Vi så på våre gjenvinningsstasjoner at veldig mye av det som ble kastet, var fullt brukbare ting som kunne ha levd videre, sier han.
Inspirasjon kunne de hente i Sverige, som allerede hadde kommet langt med å legge til rette for direkte ombruk på gjenvinningsstasjonene.
Tidligst ute var Alelyckan ved Gøteborg. Men da et helt kjøpesenter med ombruksvarer åpnet i Eskilstuna i 2015, ble det klart hva Hedmarken trengte.
– Vi falt for det de hadde gjort der, forteller konseptutvikler for Resirkula-butikkene, Maria Sætersdal Remøe.
– Vi har gjort våre egne justeringer i konseptet, og nå er vi den andre i verden som har det. Men det kommer definitivt flere, spår hun.
• Les alle sakene fra Fagbladets klimaspesial her
