Mehl må svare om voldsoffererstatning

Fagforbundet-medlem Camilla (37) har kjempet i flere år for mer i voldsoffererstatning, men har gitt opp på grunn av lov-detaljer. Nå havner saken hennes i Stortinget.

MÅ SVARE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) må svare på spørsmål, fra både Venstre og SV, om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har fortalt om.
MÅ SVARE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) må svare på spørsmål, fra både Venstre og SV, om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har fortalt om.
Publisert Sist oppdatert

Både Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik og SVs Andreas Sjalg Unneland sier til Fagbladet at de sender et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), med bakgrunn i Camilla-saken Fagbladet har fortalt om.

De sitter begge i justiskomiteen på Stortinget, og spør statsråden uavhengig av hverandre.

– Jeg spør om hun i evalueringen av den nye voldsoffererstatningsloven vil vurdere sakene der skadevolder er død eller ukjent, og det søkes om voldsoffererstatning eller en tilleggserstatning, sier Venstres Thorsvik.

– I slike saker vil det være umulig å få en egen dom, og dermed umulig å få en erstatning man har krav på, sier Thorsvik, med klar adresse til Camilla-saken Fagbladet skriver om.

Vil utfordre Mehl

Skriftlige spørsmål til statsråder blir ikke direkte debattert i Stortinget, men statsråden plikter å svare stortingerepresentanten skriftlig innen seks dager.

UTSATT FOR VOLD. Camilla (37) opplevde vold i oppveksten, men har måttet gi opp kampen om mer erstatning.
UTSATT FOR VOLD. Camilla (37) opplevde vold i oppveksten, men har måttet gi opp kampen om mer erstatning.

SVs Unneland begrunner sitt skriftlige spørsmål til justisministeren slik:

– Jeg vil utfordre justisministeren for å få regjeringen til å svare på om den er villig til å gjøre endringer i loven på dette området, sier Unneland.

Her kan du lese hele saken om Camilla.

– Det er urimelig

Unneland er tydelig på at saker som Camillas hører hjemme i voldsoffererstatningsloven:

– De fleste vil synes det er urimelig at et menneske ikke får den anerkjennelsen og oppreisningen en voldsoffererstatning skal være, på grunn av teknikaliteter i lovverket.

Han viser til at Camilla i 2016 fikk voldsoffererstatning, basert på et vedtak fattet basert på en voldsdom mot stefaren.

Likevel faller hun utenfor den nye retten til mer i erstatning.

En grunn er at loven da krever en egen dom.

Kort fortalt så ble stefaren til Camilla dømt for vold mot mora hennes. Volden skjedde i hjemmet der Camilla bodde. Camilla fikk voldsoffererstatning på bakgrunn av den dommen, men hun var ikke en egen part i straffesaken.

Siden stefaren døde i 2014, kan ikke Camilla få en egen dom i saken.

Venstres Thorsvik mener også dette blir feil:

– Ordningen med voldsoffererstatning har vi for dem som har vært utsatt for vold eller overgrep. Samfunnet skal beskytte dem, og gi erstatning for det de har vært utsatt for.

SPØR: Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i Justiskomiteen på Stortinget vil ha svar fra justisministeren om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har skrevet om.
SPØR: Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i Justiskomiteen på Stortinget vil ha svar fra justisministeren om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har skrevet om.

I flere år har altså Camilla kjempet for en tilleggserstatning, som loven åpnet for senere, men får avslag fordi hun ikke har en egen dom i saken.

Det er paragraf 17 b i den gamle voldsoffererstatningsloven som har hindret Camilla en tilleggserstatning. Ifølge Thorsvik har denne paragrafen i den nye voldsoffererstatningsloven blitt til paragraf 8, som krav om tilleggserstatning gjelder reglene i § 7.

– Spesielt viktig

– Det er viktig at vi sørger for at de som har vært utsatt for vold skal kunne få voldsoffererstatning. Det vil være spesielt viktig i sakene der barn som har vært utsatt for vold i oppveksten, mener Thorsvik.

• Les også: Camilla (37) faller mellom to stoler: –⁠ Saken er spesiell.

Camillas helse er skadet, blant annet har hun en PTSD-diagnose.

Thorsvik påpeker at det er en diagnose som ofte kommer i etterkant av traumatiske opplevelser, og at det derfor er viktig at lovverket beskytter barn som har vært utsatt for vold i oppveksten:

– Også når de har blitt voksne og sliter med helseproblemer som følge av dette.

Jurister har i Fagbladet snakket om hvordan dagens lovtekst betyr en forskjellsbehandling etter om man har fått dom i saken mot skadevolder, eller ikke.

Den nye voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023. Etter et forslag fra Venstre om å evaluere og styrke voldserstatningsordningen, vedtok Stortinget å be regjeringen evaluere ny voldserstatningslov to år etter ikrafttredelse, altså i år.

SPØR: Andreas Sjalg Unneland (SV) i Justiskomiteen på Stortinget vil ha svar fra justisministeren om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har skrevet om.
SPØR: Andreas Sjalg Unneland (SV) i Justiskomiteen på Stortinget vil ha svar fra justisministeren om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har skrevet om.

– Erstatning til flere

SV stemte også for en rask evaluering av loven.

– Forslaget bak loven, hadde bakgrunn i et arbeid Solberg-regjeringen gjorde for å stramme inn slik at færre skulle få voldsoffererstatning. SV synes det er uforståelig at Støre-regjeringen opprettholdt forslaget bare med små justeringer, mener Unneland.

SV mente det var klare hull i lovverket, slik blant annet saken om Camilla viser, ifølge Unneland. Nå håper han på endringer.

– Målet er at flere får erstatning etter vold. Voldsoffererstatning er viktig for en anerkjennelse av hva mennesker har opplevd, og gir mulighet for en nystart.

Powered by Labrador CMS