Anerkjennelsen av Palestina: – Dette kan gi håp
Mette Nord beskriver dagen som en gledens dag.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fagforbundet har hatt et årelangt engasjement for sivilbefolkningen på Gaza og Vestbredden.
– Det startet med landsmøtevedtak i 2009 om å samarbeide med Norsk Folkehjelp og deres prosjekter på Gaza og Vestbredden, forteller tidligere AU-medlem Stein Guldbrandsen.
Han er i dag pensjonist, men er den i Fagforbundet som har fulgt Midtøsten trettest gjennom årene.
– Det er utelukkende positivt at Norge nå går sammen med et flertall av verdens stater og anerkjenner Palestina, sier han.
• LO gratulerer med avgjørelsen.
Håp i en vanskelig tid
Det støtter leder av Fagforbundet Mette Nord.
– Dette er bra. Det er en gledens dag, og den er viktig for både Palestina og Israel. En tostatsløsning er det som kan gi en fredelig framtid, sier hun.
– Fagforbundet har jobbet lenge for dette. Det kan gi håp for det palestinske folk i en svært vanskelig situasjon.
• Politikere: Ikke et sekund for tidlig
Støttet siden 2009
Nåværende landsmøteperiode er den fjerde der Fagforbundets delegater har vedtatt støtte til Norsk Folkehjelps arbeid.
Tidligere AU-medlem Guldbrandsen fulgte prosjektene gjennom tre landsmøteperioder før han ble pensjonist. I løpet av perioden hadde han en rekke besøk til regionen, og hadde fortløpende kontakt med samarbeidspartnerne.

– Hvordan opplevde du Gaza og Vestbredden?
– Innesperra, er Guldbrandsens første ord til beskrivelse av Gaza. Han forklarer:
– Vi fikk som regel lov til å reise fritt mellom Gaza og Vestbredden, men våre samarbeidspartnere ble nektet. Noen kvinner med små barn kan få tillatelse, mens voksne menn så godt som aldri tillates reiser.
• Listhaug: – Dette er en belønning av Hamas.
Fulgt ansatte tett
Guldbrandsen har fulgt de lokalt ansatte i Norsk Folkehjelp og UAWC (Union of Agricultural Work Committees) under bombingen jula og nyttår 2008 og 2009, 2012 og 2014.
– Jeg er imponert over hvordan de gyver løs på å bygge sivilsamfunnet opp igjen og igjen, sier han. Han kjenner lokalt ansatte i Folkehjelpa eller samarbeidspartnere som har fått egne hjem smadret og familiemedlemmer drept.
– Jeg vet ikke hvorvidt det en gang er mulig å få til en tostatsløsning. Det må andre svar på. Men det var to stater som var utgangspunktet da det britiske mandatområdet skulle oppløses i 1948. Slik ble det ikke. 750.000 ble jaget på flukt mens 500 landsbyer ble utslettet. Siden har deres etterkommere aldri fått rett til å returnere, slik andre flyktninger har. Uansett løsning så er det nå viktig og positivt at palestinere blir anerkjent som en part på samme nivå som andre, sier Guldbrandsen.