Ane Marte (47) sa opp jobben for å henge med ungdom – og løse litt av krisen i helsevesenet
Ane Marte Almås Hammerø var lei av kontorpulten. Et jobbskifte senere har hun funnet en ny type arbeidsglede – og deler den gjerne med hele verden.
– Det var en spennende jobb, men det ble for mye data og for lite ungdommer.
For et år siden sa Ane Marte Almås Hammerø opp jobben som prosjektleder og rådgiver i næringslivet for å bli lærer på Helse- og oppvekstlinja på Rauma videregående skole.
På TikTok går Hammerø under navnet H.o.lærer’n. Der deler hun fra hverdagen på skolen i Romsdal: Elever og lærere som prøver ut VR-utstyr, VG1-elever som besøker helsehuset med tilbud om manikyr og sangstund.
På KS konferanse for Jobbvinner-ambassadører forteller Hammerø om sin vei fra kontorpulthverdag til klasserommet.
– Jeg ville henge mer med disse, forteller hun.
På skjermen blir et bilde av en kontorpult og en dataskjerm byttet ut med bilder av tre tenåringsgutter i helsefaguniform med fjell i bakgrunnen. Bildeteksten består av ett ord og er plassert i et stort rosa hjerte: «Ungdom».
Kjønnsbalanse
Bare fjorten prosent av elevene som valgte helse- og oppvekstfag i Norge i 2024 var gutter. I Rauma er sju av seksten elever gutter.
Hammerø tror tiktokene hun legger ut fra klasserommet og lærlingenes arbeidsplasser har bidratt til den gode kjønnsbalansen.
– Jeg er opptatt av å vise at dette er et yrke for både gutter og jenter og antar at det jeg legger ut bidrar til at vi har såpass mange gutter her.
Flere i feeden
Bakteppet er kjent: Statistisk sentralbyrå anslår at Norge kan mangle mellom 18.000 og 38.000 helse- og omsorgsarbeidere med fagbrev i 2035. Søkningen til helse- og oppvekstfag har sunket de siste tre åra. Medieoppslagene om dårlig lønn, heseblesende arbeidsdager og høyt sykefravær vil tilsynelatende ingen ende ta.
KS og fagorganisasjonenes samarbeidsprosjekt Jobbvinner har siden 2021 prøvd å snu trenden, det vil si hjelpe kommunene å beholde og rekruttere folk. Én strategi er å sende fornøyde ungdommer med helse- og oppvekstutdanning ut til dem som lurer på hva de skal bli.
Jobbvinner-ambassadørene besøker skoler og utdanningsmesser. Noen har som TikTok-læreren også kommet seg inn i målgruppas Instagram- og TikTok-feeder.
Blant dem er et knippe lærlinger fra Sandnessjøen som styrer kontoen Helserekruttene på Instagram.
I skrivende stund har de 341 følgere.
«Alltid like vanskelig å få ut de første,» er bildeteksten. Filmsnutten på Instagram viser en hvitkledt helsearbeider med tatoverte armer som forsøker å lirke ei voksenbleie ut av ei nyåpna pakke.
I en annen post gjør to gode kolleger så godt som alle arbeidsoppgaver på et sykehjem eller en sykehusavdeling sammen, fra håndvask til telefonsamtaler og rapportskriving.
I tekstlinja som følger posten er det lagt inn en varseltrekant og teksten «Filmet utenfor arbeidstid.»
De viktige følelsene
– Ikke vær ei dørmatte!
– Vær upolert!
– Bruk alltid ansiktsbilder med kontakt.
Da KS-prosjektet Jobbvinner samlet 40 potensielle ambassadører for helse- og oppvekstfag på Gardermoen i oktober, var også sosiale medier-ekspert Katinka Sletten fra mediebyrået Synlighet.no invitert.
Hennes oppdrag var å lære bort hvordan folk i helse- og omsorgsyrker som er fornøyd med jobben sin kan bryte gjennom den negative mediemuren med gladhistorier.
Å unngå å framstå som ei dørmatte betyr å våge å vise personlighet, ha meninger – og stå for dem. Å være upolert handler om å skille seg fra polert reklame, den sveiper vi nemlig bare forbi.
Slettens hovedbudskap til unge ambassadører for helse- og oppvekstfag: Vekk følelser.
Har vi lov?
Søte babyer og morsomme førskolebarn, hjelpetrengende bestemødre og bestefedre – hvilke arbeidsplasser har større potensial for å vekke følelser enn helse- og omsorgssektorens?
Av en eller annen grunn møter ambassadørene likevel ofte på oppfatningen om at jobben deres handler mest om rumpevask og bleieskift, enten de jobber med barn eller eldre.
Menneskene i konferanserommet innerst i korridoren på Best Western-hotellet vil gjerne ha fram at jobbene deres handler om så utrolig mye mer: Gode, lærerike samtaler, den verdifulle følelsen av å gjøre en positiv forskjell i andres liv.
Men har de tid til å produsere innhold for å røkte kontoer på Instagram og TikTok? Får de lov av sjefene sine? Og er det greit i forhold til personvernlovgivningen?
Svaret på det siste spørsmålet er ifølge Sletten Ja. Så lenge den som er på film eller bilde har samtykkekompetanse og har gitt samtykke.
En liten ordveksling i konferanserommet på Gardermoen tyder likevel på at holdningen til hva helse- og omsorgsarbeidere kan foreta seg i sosiale medier varierer fra kommune til kommune.
