Amme-legen kjemper for aktiv dødshjelp: –⁠ Vi er mange leger som er for dette

– Pasienter med langvarig, uutholdelig lidelse, uten utsikt til bedring, bør kunne søke assistanse til å få en fredelig, verdig og smertefri død. Primært bør pasientene på egen hånd kunne ta de nødvendige medikamentene, mener den pensjonerte fødselslegen Gro Nylander, mest kjent for innsatsen for amming gjennom mange år.

Hun er opptatt av ordet selvvalgt inn i debatten om dødshjelp:

– En pasient som søker aktiv dødshjelp, må ha samtykkekompetanse.

• Lege om aktiv dødshjelp: – Ikke enkelt for meg å avvise mennesker som ønsker hjelp til å dø

Fagbladet møter henne hjemme på Høvik i Bærum, der det utenfor de store vinduene både er ekornmater og fødekasse i de høye furutrærne.

Nylander er nå en av legene bak det såkalte «Legeinitiativet for assistert død», som har sendt brev til «Stortingets programkomiteer». I det ber de partiene programfeste at det skal «nedsettes en kommisjon for å utrede assistert livsavslutning».

– Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon der blant annet leger, helsearbeidere, politikere og jurister er med, mener Nylander.

– Vi må tørre å se på dette, tørre å se på fakta. Vi er mange leger som er for dette, hevder hun.

Denne våren er temaet oppe på flere partiers landsmøter. SV vedtok nylig å si nei til en utredning av aktiv dødshjelp, mens Venstre har vedtatt å gå inn for det.

Denne helga kan det komme diskusjoner om aktiv dødshjelp på Høyres landsmøte.

• Debatten om aktiv dødshjelp: – Jeg har fått spørsmålet mange ganger selv

– Etisk betenkelig

Nesten hele sitt legeliv har Nylander jobbet med livets begynnelse. I det siste har særlig debatten rundt aktiv dødshjelp tatt stadig mer av tiden. Hun har holdt foredrag på sykehus og for hjemmesykepleiere, på seniorsentre og i Rotary om temaet. Og hun skriver kronikker.

– Det er så klart etiske betenkeligheter ved aktiv dødshjelp. Derfor må dette utredes slik det gjøres i stadig flere land, mener Nylander.

Hun trekker fram særlig en side av etikken hun selv synes er viktigst:

– Jeg synes det er mer etisk betenkelig at lidende pasienter som faktisk snart skal dø av sin sykdom, ikke kan få hjelp til å avslutte på en verdig og smertefri måte. Det er å forlenge døden.

Ekspert i helserett: – Kan påvirke synet på menneskeverdet

Ekspert i helserett: – Kan påvirke synet på menneskeverdet

Professor Anne Kjersti Befring trekker fram flere uheldige konsekvenser av å innføre assistert eller aktiv dødshjelp.

– Det innebærer at staten bidrar til å avslutte liv, samtidig som det er et mål å forebygge selvmord. Dette kan påvirke vårt syn på hva som ligger i menneskeverdet, mener professor Anne Kjersti Befring Universitetet i Oslo (UiO) og Høyskolen i Innlandet.

Hun mener også at helsepersonell som utdannes for å redde liv, kan få i oppgave å ta liv.

Fagbladet har spurt Befring om hva hun mener kan være konsekvensene både av å innføre og å la være å innføre, assistert eller aktiv dødshjelp, og har også spurt henne om hva hun ser som de største etiske utfordringene. Befring har svart i en e-post.

– Grupper som lider av alvorlige og kroniske sykdommer eller funksjonshemninger, kan oppleve at deres liv blir kategorisert som et liv som ikke er verdt å leve. Dette kan skape en utrygghet, svarer professoren som blant annet er ansatt ved Institutt for offentlig rett ved UiO.

Befring mener det kan det skapes en forventning om at enkelte benytter seg av tilbudet, for eksempel dersom de opplever å være en byrde for familien eller samfunnet.

Samtidig ser professoren at enkelte kan ha veloverveide og forståelig ønsker om å få dø, blant annet fordi smertene de har ikke er mulig å lindre.

– I dag må disse reise utenlands for å få hjelp eller benytte illegale og uverdige tilbud. Dette kan være et argument for å innføre et snevert tilbud om assistert dødshjelp, med strenge vilkår knyttet til hvilke grunner som skal gi grunnlag for slik hjelp, alder og betenkningstid, og hvem som kan gi slik hjelp. Dette er mulig å gjennomføre, mener Befring.

Samtidig må det tas høyde for en risiko for gradvis utvidelse av tilbudet, påpeker hun.

– Dette viser erfaringer fra andre land og omtales som utglidning, opplyser Befring.

UTRYGGHET: – Grupper som lider av alvorlige og kroniske sykdommer eller funksjonshemninger kan oppleve at deres liv blir kategorisert som et liv som ikke er verdt å leve, mener professor Anne Kjersti Befring.

UiO

Som med abortloven

På 1970-tallet sto Nylander på barrikadene for abortloven. Nå sammenlikner hun lovgivning rundt aktiv dødshjelp med dette.

– Før vi fikk abortloven var det kriminelt å ta abort. Hjelperen ble fengslet. Kvinner måtte søke til kvakksalvere, «kloke koner» og korrupte gynekologer. Er problemet stort og alvorlig nok, og personen ulykkelig nok, så finner man en løsning.

Det samme gjelder for mange som søker døden, mener Nylander. Hun ble sjokkert over «Dødsenglene» fra TV 2s «Norge bak fasaden» som kom i vinter. Kort fortalt handler serien om at det finnes mennesker som «hjelper» andre med å dø, såkalte «dødsengler». Nylander kaller dem «forskrudde».

– Hvis assistert dødshjelp blir legalt etter strenge kriterier, vil det være bedre.

– Det må kunne bli slik at en pasient får en rett, etter velbegrunnet medisinsk dokumentert søknad, til å få disse medikamentene, og tar dem selv. Unntak kan være der fysikken er for dårlig på grunn av alvorlig sykdom, presiserer hun.

Har hjulpet med Sveits-søknad

Nylander forteller at hun et par ganger har hjulpet mennesker i søknadsprosessen til Sveits, for å få innvilget aktiv dødshjelp der. Hun beskriver det å søke som en omfattende prosess, der blant annet epikriser må hentes inn og oversettes.

Hun vil ikke inn på for mange detaljer om dem hun har hjulpet med søknader, men forteller dette:

– En av dem hadde et medfødt handikap. Han var kognitivt til stede, men hadde store smerter. Da jeg ble involvert, kunne han ikke gå – han kunne bare ligge, men ikke snu seg. Han kunne bare hviske, forteller Nylander.

Hun sier at han var helt sikker på at han ville til Sveits, og at hun vet at han fikk det innvilget etter søknaden hun hjalp til med. Hvordan det har gått, vet hun ikke.

– For alt jeg vet, er det overstått. Jeg ble veldig beveget av ham.

Nylander avviser at alle pasienters smerter mot slutten kan løses med palliativ, lindrende, behandling.

– Vi sitter med forskning fra solide tidsskrift som konkluderer litt forskjellig, men at det går igjen at eksempelvis mellom 10 og 25 prosent av døende kreftpasienter dør med store smerter, hevder Nylander.

Hun viser blant annet til forskning fra National Institutes of Health i USA.

Selv vil ikke Nylander ende sine siste dager som hjelpeløs smertepasient, hvis det skulle skje. I en framtidsfullmakt har hun skrevet at hun ønsker assistert dødshjelp dersom livet skulle bli slik, og denne hjelpen er blitt tillatt i Norge.

Flere helsearbeidere Fagbladet har snakket med, mener at å skulle bidra til at et menneske dør, strider mot deres grunnforståelse av jobben.

Nylander sier hun har forståelse for de som er mot. Også hun synes mest helsearbeid handler om å redde liv, og å gjøre liv best mulig. Hun sier også:

– Men når det ikke er ønsket av mennesket selv, med gode grunner, så skal lidelse kunne lindres. Og da mener jeg at dødshjelp skal tillates for dem som ønsker den lindringen.

– Heldigvis har vi et helsevesen med eksperter som kan gi lindring til de fleste pasienter. Men ikke til alle, og Norge er et langt og grisgrendt land.