Colourbox
Leder yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Fagforbundet Barn og oppvekst, Oslo
Det har vært mye snakk om bemanningsnorm, pedagognorm og lærernorm i barnehage og skole. Noe som er en god start, men som det trengs å jobbes mer med for å bli enda bedre for barna og elevene i barnehagen og skolen. Mellom disse to pedagogiske institusjonene er det imidlertid også en annen institusjon som har behov for en bemanningsnorm, nemlig aktivitetsskolen (AKS).
I forskriften for skolefritidsordningen i Oslo kommune sies det i paragraf 8, Ledelse og bemanning at aktivitetsskolen skal ha en grunnbemanning på minst ett årsverk per 24 barn innmeldt i aktivitetsskolen. Det betyr 24 barn per 100 prosent stilling i AKS.
AKS har en rammeplan som et verktøy for hvordan vi skal jobbe pedagogisk og faglig. Det setter noen krav til oss som jobber i AKS. Vi skal planlegge, forbedre og evaluere aktivitetene som foregår. Vi skal vise omsorg for og følge opp barna, samt samarbeide med foresatte og lærere.
AKS er en alternativ læringsarena. En arena hvor læring skjer gjennom lek og sosialisering på barnas premisser. Det betyr at vi voksne må kunne fange opp det som interesserer og motiverer barnas nysgjerrighet. Vi må kunne forstå og tilrettelegge når barn vil lære noe nytt, eller har behov for å vite mer om noe de har hatt på skolen. De ansatte i AKS er gode til å motivere og inspirere til læring gjennom lek. Vi ser barna i lek og kan som bevisste, faglige ansatte legge til rette for læring gjennom lek, slik at barna synes det er gøy å lære.
Vi er også en arena som kan bidra til at flere ungdommer fullfører skoleløpet sitt mot et yrke de er motivert for. Vi har ulike bakgrunner, både interesse- og yrkesmessig, men et felles mål om at barna som går på AKS skal få de verktøyene de trenger for å kjenne mestring i skolen.
Men for at vi skal kunne være med til å bidra til dette, må vi ha flere ansatte i AKS. For å kunne oppfylle de kravene rammeplanen for AKS har, nemlig retten barna har til å bli sett og hørt, er det vesentlig at bemanningen i AKS øker.
I koronakrisen har det vært snakk om de sårbare barna i tiden da barnehagen og skolen har vært stengt. Disse barna går også i AKS, hvor en base kan ha alt mellom 60 og 100 barn og 4–6 voksne. Hvordan skal vi kunne klare å se de sårbare barna når vi skal ha læringsstøttende aktiviteter, snakke med foresatte, hjelpe til med å løse konflikter, lage mat til barna, rydde kjøkkenet og ha voksne både inne og ute der barna er? Og dessuten oppfylle kravene i rammeplanen for AKS?
Vi skal være med på å gi barna mestringsfølelse, være med å skape gode skole- og AKS-minner og gi næring til det vi ser at de kan, og har potensial til å gjøre. Vi skal gi barna verktøyene til å kunne finne løsninger til det som kan være litt vanskelig, og vi skal tilby en trygg arena hvor de kan få pusterom og finne venner. Men når vi løper fra rom til rom, fra konflikt til konflikt, fra aktivitet til aktivitet blir det vanskelig å være der for de barna som trenger oss mest.
Vi må ha folk nok til at vi kan få være gode til det vi er gode til. Derfor må også AKS få en bemanningsnorm og bli anerkjent som en alternativ pedagogisk læringsarena som tilbyr læring gjennom lek og sosialisering, i trygge omgivelser, på barnas premisser.
EKSPERTER: Fagbladet har bedt pensjonsøkonom Øyvind Røst (t.v.) i KLP og pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet om å ta oss gjennom de viktigste endringene og reglene.
KLP/Erlend Angelo
– STOPP ANBUDET: Verken Kamela Faeqi eller Marthe Lund (Ap) har noen tro på at lønna ikke kommer under sterkt press– som forrige gang.
Ola Tømmerås
VARSEL: Diskrimineringsnemda konkluderte blant annet med at barnehagen trolig ikke tok varselet om trakassering på alvor. (Illustrasjonsbi
Jo Straube
Illustrasjon: Vidar Eriksen
SKADELIG TRENING: For Tariq ble trening straff og mat dårlig samvittighet. Han er opptatt av at gutter kan hjelpe hverandre ved å være mer åpne om det de sliter med.
Jo Straube
Colourbox.com
Vanessa Riviere
Birgit Dannenberg
Colourbox
Vanessa Riviere
Birgit Dannenberg