Juha får borgerlønn i stedet for trygd

I romjula kom det etterlengtede brevet til Juha Järvinen i Kurikka i Finland. Hele desember ventet han på det mulige vinnerloddet i borgerlønntrekningen.

J uha Järvinen tenkte at han hadde en bitteliten mulighet. 2000 skulle plukkes ut av rundt 175.000 arbeidsløse.

Järvinen hadde lest mye om borgerlønn, han fulgte med på KELAs (finske Nav) hjemmesider og visste dermed når brevene til de heldige som får være med i prøveprosjektet om borgerlønn ville komme.

– Postkassa står i tunet vårt, og jeg satt i vinduet og fulgte med da postbudet kom. Jeg gikk rett ut, fant konvolutten fra KELA og var sikker før jeg åpnet det.

– En lykkedag. Jeg fikk oppfylt ønsket mitt.

Vil unngå trygdefellen

Finlands regjering startet i januar i år et to-årig prøveprosjekt med borgerlønn til 2000 arbeidsløse. Tanken bak borgerlønn er at dette er en trygg og fast inntekt som lar mottakeren tenke framover.

Den 9. hver måned settes 560 euro – rundt 5000 koner – inn på kontoen til forsøkspersonene, som alle er mellom 25 og 58 år og har mottatt dagpenger. Borgerlønna påvirkes ikke av om de skaffer seg jobb.

– Vi måtte gjøre mange kompromisser. Hvor mye skulle vi erstatte arbeidsløshetstrygden med, og hvem skulle vi plukke ut? Marjukka Turunen, leder av juridisk avdeling i Kela hadde mange spørsmål å ta stilling til.

Mottakere av alderspensjon og mottakere med verge ble luket ut. Hovedmålet med dette to-årige prosjektet er å se om deltakerne lettere kommer tilbake i jobb når de slipper unna byråkratiet i andre støtteordninger, for eksempel innsending av meldekort.

Et annet mål er å finne ut om folk nå tør å jobbe uten redsel for å miste retten til økonomisk støtte.

Gratis penger?

– Borgerlønn vil ikke passivisere mottakerne. 560 euro er ikke så mye, så motivasjonen til å tjene mer vil være der, sier Turunen.

Arbeidsløsheten i Finland er høy – over ni prosent. Stadig flere selvstendig næringsdrivende og frilansere har fått mer usikre inntektskilder de siste årene. Arbeidsmarkedet har endret seg. Tidligere hadde mange flere heltidsjobb. Nå er mennesker fra alle samfunnslag og med ulik utdanningsbakgrunn arbeidsløse.

Hele folket på kontantstøtte

Norge står overfor de samme problemstillingene med omstilling av norsk arbeidsliv. Ifølge hovedorganisasjonen Virke er det ventet at en tredel av de tradisjonelle arbeidsplassene i Norge kan forsvinne på grunn av automatisering og digitalisering.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener sekstimersdagen kan være et alternativ til borgerlønn, og tror det vil senke terskelen for å få arbeidsløse i arbeid.

– Borgerlønn betyr hele folket på kontant-støtte. Dette bryter med arbeidslinja. Arbeid har mange viktige sider som bidrar til at folk kan forsørge seg selv, de bidrar i samfunnet, har et sosialt nettverk og kan realisere evnene sine, sier Nord.

Hun mener at løsningen på høy arbeidsløshet og mange som er utenfor arbeidslivet grunnet helseproblemer må løses på andre måter enn borgerlønn. For eksempel kortere arbeidstid.

– Ikke så dumt

Tidligere statsråd og professor i samfunns-økonomi ved NHH, Victor Norman, sier til E24 at det er behov for et skattesystem som gjør at folk har incentiver til å jobbe, samtidig som vi tar oss av de svakeste. Han mener ideen om en flat skatt, med en samfunnslønn i bunnen, ikke er så dum.

Statsminister Erna Solberg er derimot ikke like begeistret for borgerlønn. Ifølge E24 mener hun at vi trenger individualiserte løp for å motivere folk til å jobbe.

Drømmene lever

Juha Järvinen er 38 år gammel og far til seks barn i alderen 4–15 år. Kona jobber som hjelpepleier, og selv drev han et selskap som lagde vinduskarmer til kunder fra store deler av Europa og Russland.

Nå skal Järvinen etablere et nytt firma. Det har han drømt om de siste fem årene. Han har ikke våget å starte på nytt, men med borgerlønna føler han seg trygg nok til å gjøre dette uten å risikere barnas framtid.

Da firmaet hans ble slått konkurs, brukte han mye tid på å fikse telefoner og pc-er, han tok bilder og laget videoer, designet websider og logoer for andre.

– Alt arbeidet var gratis. Hadde jeg tatt betaling for slike småjobber, hadde det gått ut over de stønadsordningene jeg hadde fram til jeg fikk borgerlønn. Nå kan jeg ha inntekter uten at det går ut over borgerlønna, sier Järvinen.