Smarte maskiner gir riktig medisin

Steffen Schei tok over som hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Pleie og Omsorg i bydel Alna for en liten stund siden. Inntil da var han helsefagarbeider i hjemmesykepleien og ble i flere omganger engasjert som koordinator for velferdsteknologisatsingen der. Det startet for noen år siden med at de tok i bruk medisindispensere av typen Medido. Ganske raskt ble 25–30 dispensere plassert hos brukere.

Bedre dispenser

Men det var mest et forsøk på sparetiltak uten god faglig forankring, mener Schei. Produktet var heller ikke godt nok egnet til formålet, så etter hvert var langt færre i bruk.

– I stedet begynte vi å bruke Evondos, en annen medisindispenser vi hadde hatt på prøve. Det var et bedre produkt på alle måter. Maskinen har bedre teknologi, er smartere, mer robust, mer innbruddssikker og har et bedre oppfølgingssystem, sier Schei, og trekker fram et eksempel.

– Hvis en bruker ikke tar medisinen sin om kvelden, så er maskinen smart nok til å fjerne de gamle multidoseposene og gi riktig medisin til riktig tid neste dag, selv om det var et medisinavvik dagen før.

Dessuten får også den ansatte som har ansvar for brukeren telefonvarsel og kan følge opp slik at vedkommende får riktig medisin.

LES OGSÅ: Sprer kunnskap om demens og teknologi

Økt kompetanse

For de ansatte var det også viktig at nye koster, som i mellomtida hadde overtatt i bydelsledelsen, la vekta over på det faglige.

– Nå skulle vi ha kvalitet i tjenesten og riktig medisinering. Kartleggingen av behovet for hjelpemiddelet blant innbyggerne ble også bedre. Det vil si helt til man laget en konkurranse om hvem som klarte å sette ut flest mulig maskiner, og flere fikk maskinen på prøve.

Selv om det da gikk vel fort i svingene, hadde det sine fordeler at så mange flere fikk medisindispenser, vedgår Schei.

– Når det plutselig er over 100 medisindispensere der ute, så får du økt grunnkompetanse blant dem som jobber med dette. Og selv om antallet gikk ned igjen, kjenner nå flere ansatte til hvordan man skal skifte en multidose og hvordan man løser enkle små problemer.

Fryktet for jobben

De ansatte har vært involvert i prosessen, sier den ferske tillitsvalgte, men ikke alltid har fått gehør for den menneskelige skepsisen som gjerne følger med når arbeidshverdagen endres.

Alle er heller ikke like gode på tekniske ting.

– Folk har blitt hørt, men man har ikke tatt hensyn til alle som har sagt dette er umulig å få til. De fleste var skeptiske i starten, men så ser man at det fungerer. Har maskinene på fjerde året så får man en helt annen holdning.

Schei tror også måten velferdssatsingen ble lagt fram på i første runde skapte frykt for at maskinen ville overta og folk ville miste jobben.

– Folk var med rette redde for å bli overtallige. Da fokuset skiftet til kvalitet i tjenesten slappet folk mer av, men uroen lå likevel i bakhodet hos mange.

Kan bli bedre

I dag er det cirka 70 brukere i bydelen som har Evondos-maskinen. Schei mener de har litt å gå på når det gjelder kartlegging av behovene til innbyggerne.

– Når vi ser på om en bruker trenger assistert medisinering handler det gjerne om utdeling fra helsepersonell. Men vi burde nok oftere vurdert om vi kan starte med det laveste omsorgsnivået, som da er medisindispenser, sier Schei, og peker på at maskinen først og fremst er en påminnelse om at du skal ta medisinene dine. Brukere må i utgangspunktet være interessert i å ta medisiner.

– Den ser jo ikke at du har tatt medisinene, men minner deg på at du skal ta dem. Det er en viktig og stor forskjell på assistert medisinering og medisin under tilsyn.

Mangler oppfølging

Bydel Alna har seks hjemmesykepleieavdelinger og en avklarings- og rehabiliteringsavdeling. I tillegg til dispenserne har de som alle andre bydeler fått digitaliserte trygghetsalarmer, og tre typer trygghetspakker. Majoriteten har trygghetspakke 1, som inneholder en stasjonær alarm og mulighet for å bestille ekstrautstyr; trekksnor montert på vegg, røykvarsel og fallsensor. Schei beskriver tilbudet som kjempeflott. Det gir trygghet for både bruker og pårørende. Men han mener det mangler et godt system for oppfølging når en bruker først har fått en pakke.

– Hvis fru Hansen får slag som gir store forandringer i funksjon er det ingen som vurderer om hun nå trenger et annet hjelpemiddel koblet på alarmen, sier Schei, som mener ny vurdering av hjelpemiddelet, og behov for endringer, bør skje rutinemessig i samtale med brukerne.

– Trygghetspakken er god, men vi må bli dyktigere på å vurdere hva som er riktig pakke etter forandringer i livet.

Morsom utvikling

Selv om systemet har svakheter, er det Scheis oppsummerte erfaring at velferdsteknologien fungerer godt i tjenesten.

– Ting fungerer. Helseetaten er flink til å jobbe med leverandørene og ting blir fulgt opp. Det er morsomt å se den store utviklingen som dispenserne har gjennomgått fra starten til i dag, sier Schei og peker på at tilleggstjenester er kommet til underveis.

– Nå kan folk reise i fire dager og få medisinene sine med sms varslinger.

Dessuten er feil luket ut. Stabiliteten har økt og feilalarmene har blitt færre.