FRA GRASROTA| Amming

Illustrasjonsfoto.

Reddet fra første flaske

Noen ganger må vi bare ta valg som føles vonde og feil. Men det reddet meg. Vi mødre må bare stole på oss selv, og at vi velger det beste for barna våre.

Publisert

I 23 år har jeg hatt ulike jobber. Alt fra sykehjem, avisbud, tolk, resepsjonist og fulltids tillitsvalgt. Jeg har opplevd mye og har måtte ta flere vanskelige valg, men det var som 30-åring at de vanskeligste valgene skulle komme.

Året er 2019. Etter å ha lagt datteren min trygt i både babynest og pledd på baderomsgulvet, stengt døra og gått ut på verandaen for å ta meg en røyk, innså jeg for første gang som mor at jeg trengte hjelp. Jeg hørte fortsatt at hun gråt. Tårene rant, og jeg trengte desperat å få sove litt, om så bare en liten time.

Etter flere uker med lite søvn, mange tårer fra oss begge og en nesten ødeleggende følelse av maktesløshet, så snakket jeg med samboer om at vi var nødt til å finne noen løsninger.

Jeg var allerede på helsestasjon tre dager i uka fordi datteren vår ikke gikk opp i vekt. De forsøkte å hjelpe med amming, men det virka aldri nok.

Samme dagen som jeg innså at jeg måtte ha en pause, kjøpte vi inn den første pakka med morsmelkerstatning. Etter å ha starta med en flaske hver kveld, så gikk det fra maks 20 minutter søvn til 4-5 timer.

Da følte jeg at jeg kunne puste igjen. Likevel satt jeg med følelsen av å ha «feilet» fordi jeg ikke klarte ammingen.

To år senere, da jeg ventet lillesøster, var jeg mer forberedt, og kjøpte inn en melkemaskin som skulle gjøre alt så mye lettere. Den ble aldri brukt, men det gjorde godt bare å ha den på kjøkkenbenken.

Nå er barna større, og mange valg har blitt tatt siden den gang. Heldigvis har jeg etter hvert skjønt at valgene må tas ut ifra hva som er best for oss og ikke nødvendigvis hva samfunnet rundt oss forventer. Det å være en mamma er ikke lett, og valgene vi tar påvirker et liv.

Vi mødre må bare stole på oss selv, og at vi velger det beste for barna våre. Jeg tenker ofte på den morsmelkerstatningen og hvordan de første ukene som mor hadde vært med den. Det vil jeg nok aldri få svar på.

Men det jeg vet, er at den redda meg fra første flaske som ble gitt.

Slik sender du debattinnlegg og kronikker til Fagbladet

Fagbladet tar imot debattinnlegg og kronikker til publisering både på nettsiden og i papirutgaven. Har du noe på hjertet, send det inn til 
redaksjonen@fagbladet.no for vurdering. I papirutgaven har vi begrensninger på tekstlengde: Debattinnlegg: 600–2400 tegn. Kronikk: Maks 5.000 tegn.

Powered by Labrador CMS