Kronetillegg eller prosentoppgjør? Tillit krever presisjon

Årets lønnsoppgjør i Oslo kommune har etterlatt en bismak hos mange av Fagforbundets medlemmer: Ikke bare på grunn av resultatet, men også fordi forbundet har valgt å beskrive et prosentoppgjør som om det var et gjennomslag for kronetillegg.

I medlemsinformasjonen etter oppgjøret heter det at «alle ansatte sikres minst 24.000 kroner i kronetillegg», og at oppgjøret har en lavtlønnsprofil. Det høres umiddelbart ut som om et av de viktigste kravene fra LO Kommune Oslo er innfridd, men det er ikke riktig.

Et kronetillegg betyr at alle får det samme beløpet. Det er nettopp derfor fagbevegelsen tradisjonelt har kjempet for kronetillegg: fordi det reduserer lønnsforskjeller og gir størst effekt for dem som tjener minst. Et prosenttillegg gjør det motsatte. Når lønna øker med prosentandeler av eksisterende lønn, får de som allerede tjener mest også de største lønnstilleggene i kroner.

Årets oppgjør er ikke et generelt kronetillegg. Det er et prosenttillegg med et garantert minstebeløp for dem som ellers ville kommet dårligst ut. Det er noe helt annet.

Det betyr ikke at de lavest lønte ikke også får et løft; men det betyr at den mekanismen som over tid øker lønnsforskjellene, består. Et minstetillegg fungerer som et gulv som hindrer de lavest lønte i å falle helt bakpå. Det endrer ikke det faktum at prosentmodellen fortsatt gir markant større uttelling til dem som allerede ligger høyere i lønn.

Dette er ikke første gang: Kravet om kronetillegg har vært løftet fram år etter år, likevel ender oppgjøret nok en gang med en prosentbasert løsning, mens medlemmene får høre at lavlønte er prioritert og at oppgjøret har en sosial profil. Avstanden mellom retorikk og realitet blir stadig vanskeligere å overse.

Bekymringsfullt er det dessuten hvordan resultatet er blitt kommunisert. Tillitsvalgte har sendt ut informasjon til klubbmedlemmer der oppgjøret omtales som et svært vellykket, fordi man har fått gjennomslag for kronetillegg. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor: Når forbundet selv velger formuleringer som framhever kronedelen og nedtoner prosentdelen, blir det hele uklart, og det skapes inntrykk av at kravet er innfridd.

Dermed risikerer medlemmer og tillitsvalgte å ta stilling til oppgjøret på feil grunnlag. Et medlemsdemokrati forutsetter at medlemmene får korrekt og presis informasjon. Når selv tillitsvalgte misforstår innholdet i oppgjøret, tyder det på at kommunikasjonen ikke har vært god.

Ingen forventer at et lønnsoppgjør skal ende med full enighet: Kompromisser er en del av arbeidslivets spilleregler. Men da må forbundet også være ærlig om hva som faktisk er oppnådd på de ansattes vegne!

Et prosenttillegg med minstesats er ikke det samme som et kronetillegg. Et delvis gjennomslag er ikke det samme som et gjennomslag. Og en lavtlønnsprofil er ikke nødvendigvis det samme som en reell utjevning av lønnsforskjeller.

Fagbevegelsens viktigste kapital er tillit. Den bygges ikke gjennom kreative formuleringer eller politisk ønsket språkbruk. Den bygges gjennom åpenhet, presisjon og respekt for medlemmenes evne til å forstå virkeligheten slik den er.

Hvis kronetillegg fortsatt er et viktig prinsipp, må forbundet begynne å kjempe for det i praksis, eller være ærlig om at det ikke lenger er det. Alle medlemmer, også de lavtlønte, fortjener en åpen diskusjon om hvilke lønnspolitiske mål som faktisk ligger til grunn for oppgjørene: Først da kan de ta stilling til om forbundet representerer deres interesser på den måten de forventer.